Forberedelser

Alle store ekspedisjoner krever en god dose med forberedelser. I morgen er det husmorekspedisjon igjen sammen med Åse. Vi fikk en bitte liten ide her om kvelden, så når være nå har holdt seg så satser vi på gjennomføring i morgen.

Etter god HMS-innflytelse fra Åse så skal til og med sekken pakkes i morgen. Det er på langt nær hver gang jeg er på tur at det er med noen sekk. Men siden det er noen kuldegrader og det er litt i overkant uvisst hvor lang denne ekspedisjonen tar, så kan det være greit å ha med bitte litt ekstra. 

Topp ladede batterier til både fotoapparat,GPS og treningsklokka, så runden vår skal bli dokumentert til en viss grad. Penn og sporbar sak som jeg igjen skal prøve å få lagt igjen i en boks langs veien. Det er ulempen med slike sporbare av en viss størrelse. De blir ofte værende med en stund, 

I løpet av januar så har jeg fått tettet tre hull i cachekalenderen, Så får jeg det resten av månedene også, så går det i det minste framover. I morgen får jeg tettet et hull også, så det blir en god start på februar også. 

Jeg har ikke særlig lyst til å si noe mer om morgendagen ennå, men om alt går etter planen så blir det flotte bilder å beskue i morgen kveld... ja eller på torsdag. Det spørs hvor seint det blir i morgen kveld.

Merethe og Marius kommer hjem til helga, så da blir Tessy glad i alle fall. Kenneth har bursdag til helga, så kanskje det blir litt feiring der også. Ellers så er vel ikke planene så store framover. 

Jeg får vel fortsette med statistikken min på slutten av måneden gjennom dette året også.

Januar litt på etterskudd iforhold til fjoråret, men kan hende det endrer seg når februar er over... hvem vet...

Søndag kveld

Helga har ikke bydd på mye blå himmel, i alle fall ikke i dag. Snøen har lavet ned og i kveld så har det blitt litt subbete å gå på gårdsplassen. Kanskje vinteren skal komme i januar? Men det er jo spådd mange varmegrader utover i uka, så skiføre blir det nok ikke denne måneden i alle fall. 

Jeg har vært ute med kamera i dag også, men jeg får bruke opp de bildene jeg har først. Det har blitt endel naturbilder i det siste, mye lekkert når det har vært slikt vær som nå. 

I kveld har det vært ekstra hyggelig å sjekke mailen. Det har vært folk "langveisfra" og logget nesten hele adventskalenderen. Lang flott logg dumper inn på funnene, de har også plukket med seg andre mysterier jeg har lagt ut tidligere. Sånt setter jeg pris på. Bare e-baypakken dukker opp nå så blir det bonuscache. Jeg får se om jeg får brukt noe av den jeg hadde laget, eller om jeg må starte helt på nytt.

"Home sweet home"

Jeg vet ikke hvor ofte du er inne på siden til NKK eller en annen raseklubb, men jeg er innom en gang eller to i uka. Raseklubbene er sjeldnere, fordi de stort sett er trege til å oppdatere sidene sine. Nå har NKK lagt ut raseoversikten for 2016 for de mest populære rasene de siste årene.

Jakt og brukshunder dominerer, med noen innslag av småkosepelser. Det som kunne vært interessant er helsestatistikken kunne vært lagt ut for de samme rasene. Ta for eksempel de tre hyppigste sykdommene eller helseplagene til disse 25 populære rasene. Den totale statistikken finner du HER.

Apropos søndag kveld, så har jeg like liten lyst til å legge meg som alltid. Finnes ikke trøtt og vil aller helst ha fri i morgen også. Denne helga gikk så alt for fort, mye raskere enn andre helger har gjort på lang tid nå. Som alltid så suser jeg litt rundt på nettet før jeg skal sove, og da er det veldig lett å dumpe innom noe som er interessant og så plutselig har en fulgt noen linker og vips så har det gått flere timer. I dag har jeg funnet en blogg om ei som fikk konstatert brystkreft rett før jul. Det endte med at jeg leste alle innleggene hun hadde, fulgte hendelsene fra kulen ble oppdaget til den var fjernet og til cellegiftkuren hun driver med nå. Linken ligger på høyresiden her, så en raskt ser om den er oppdatert. 

Jeg takler egentlig dårlig mine kontroller hver tredje måned, men kan vel ikke forestille meg hvordan der er å være midt oppe i noe som er verre. Ikke bare det å miste håret, men å være fysisk syk og få verre plager for å bli frisk... forhåpentligvis i alle fall. Men med kreft kan man aldri vite. Det er en lumsk sykdom.

Håper dere alle får en flott uke, så får jeg se om jeg finner loppekassa jeg også. Aller helst i dag...

Det skulle vært Bygdøy

"Tunnelensdag"

På onsdag var jeg og Åse på cachetur i Oslo. Nå har vi så si plukket hele "downtown" ferdig. Jeg tørr vel nesten ikke å si hva som egentlig var planen før vi dro innover til tigerstaden... Det var nemlig Bygdøy... vi endte opp med 18 cacher ca og ikke en eneste av dem var lokalisert på Bygdøy gitt. Merkelig det der med planer og gjennomføring på cachetur.

Olav Selvaag tilhørte generasjonen av ingeniører som etablerte seg før den annen verdenskrig og som i tiårene etter krigen skapte noen av landets største entreprenørforretninger. I motsetning til de fleste entreprenører satset Selvaag på boligbygging, og på dette området har han kanskje mer enn noen annen enkeltperson satt sitt preg på utviklingen i Norge etter 1945.

Dagen startet ikke noe bra i det hele tatt, vi trodde vi hadde rimelig god sjanse på et par stykker som vi egentlig ikke hadde løst, men hadde en anelse om hvor kunne befinne seg. Det viste seg å være bom. Jeg måtte plukke ned bonusen til adventscachekalenderen da den var for nære en mystery. Så nå er jeg tilbake til skrætsh på den. 

Så ble det litt feil vei i Sandvika da vi leita etter en bra parkering for å ta cachen på Danmarksøya. Det var endel som hadde gått på isen over til den, men med sunn husmorfornuft og et par småvåte forsøk så skrinla vi det prosjektet. Vi skal satse på en kuldeperiode, noe yr.no ikke har planer om, så det blir nok båt til sommeren isteden. Skravla gikk og vi misset avkjørslen, så det ble et par stykker på Lamberseter før vi fikk snudd og gjennom tunnelen igjen.

Siden vi var så nærme så skulle vi stikke en snartur innom på Aker Brygge for å se etter de to som var borte sist vi var der. Dagens første lykke var at vi kunne plukke med oss tre stykker som vi ikke hadde tatt sist. 

Men det var ikke bare tunneler vi fikk god dreis på i Oslo. Neida, vi fikk ikke gått gjennom festningen heller, så det endte med en litt småglatt runde der. For brodder har det best i bilen så klart.

 Ikke fikk vi gått gjennom Slåttsparken heller, så vi måtte gå rundt der også så Åse skulle få plukket den jeg hadde tatt tidligere.

Lunsj på Olivia denne gangen også, så var det klart for en liten runde tilbake for å finne bilen i bunnen av et parkeringshus. Bommet ikke mye på Bankplassen og kunne konstatere at veien hjem kunne gå smertefritt. Det er litt sånn når en sitter med cacheappen på så blir det litt stopp når en kjører forbi noen en ikke har. Vi holdt på til mørket senket seg og endte opp med en nøye gransking av et plantefelt med granbusker for å finne en boks om skulle henge der. Med adskillig logger som kunne konstatere opptil ti meter off, så var det litt å leite gjennom. 

RYTTERKORPSET har en ærerik fortid som det er vel verd å ta vare på. Christiania Ridende Politi ble opprettet 1. januar 1893. Statuen markerer at politimesteren hadde rett da han fastslo at Oslo skal ha politihester også i fremtiden. Politihestene brukes til å patruljere både sentrum og parker, og har utvilsomt en konfliktdempende effekt, blant annet nattetid. «Hesten gir oss god kommunikasjon, og en rytter ser mye mer enn det du legger merke til fra bakken». Bronsehest tilsvarende en politihest, montert på en høy granitt sokkel. Kunstverket måler 160 cm i høyden totalt med sokkel og bronsehest. Ferdigstilt: 02.09.2009. Oppdrag/ bestillingsverk billedkunstner Kirsten Kokkin. Verket er plassert utenfor Politihestenes stall, Akershus Festning, Oslo, Norge.

I dag så har det vært renslighetens dag i heimen. Både husvask, klesvask, hundevask, skifting av sengetøy og til slutt panting av flasker på Rema. Så nå skal jeg nyte sofaen sammen med de firbeinte som har begynt å tørke litt. Hundene fikk en tur runde oppover mot Holleia før det ble både kloklipping og shamponering. Nyt helga, det skal jeg i morgen iallefall!

Bærre lækkert

Med det fuktige været som er om dagen, sammen med en god dose med kuldegrader... Tåka har ligget tjukk som graut, så da vokser rimet fortere og fortere utover dagen. Da blir naturen vakkert pyntet og det fristet veldig å ut med fotoapparatet etter kveldsturen med hundene. Når vi gikk kjente jeg på refleksdekkenet til hundene og det var helt stivt av et tynt lag med is. 

Prøvde meg på forskjellige innstillinger, men endte opp med blitz for å få den klare hvite fargen i bildene. Overraskende godt fornøyd med bildene ble jeg i kveld. 

Jeg måtte handle litt etter jobb i dag, innimellom så trenger en litt påfyll i fryser og kjøleskap. Fortiden er det ikke mat som frister noe særlig, men litt variasjon må man ha for å få i seg litt forskjellig næring. Leif hadde lyst på kjøttkaker, så da ble det kjøttkaker til middag i dag. Når man har det, så må man også ha brokkoli ved siden av. Litt fristende jordbær og blåbær ble med i handlekurven også. Så nå kan en kose seg litt utover kvelden. Trenger ikke vente til helga med å ha litt ekstra. Om det blir tomt så får man heller ta en liten tur til på butikken da, for å fylle opp i kjøleskap og fryser.

Etter lunsj i dag så begynte jeg å få hodepine. Det er ikke ofte jeg har det, så når det kommer så blir det stort sett værende en stund. Det løste seg opp når jeg hadde gått et stykke med hundene etter middagen, så nå håper jeg det holder seg borte en stund igjen.

I morgen er det fredag og praktisk talt helg. I helga har jeg ingen store planer, så da er det vel bare å nyte og kanskje få et lite innfall i en eller annen retning. Når man har fri og har hunder så blir det i alle fall en langtur eller to iløpet av helgen. 

Nå er det på tide å finne senga kanskje så en ikke blir trøtt på jobb i morgen. Men jeg er egentlig ikke trøtt, men på en annen måte er jeg moden for senga. Det er vel heller lysten det står på. For jeg vet at om jeg legger meg så sovner jeg fort og det blir "i morgen" og jeg må på jobb. Men på den andre siden, når jeg har vært på jobb en dag til... så er det jammen meg fri. Søndag kan det hende sola stikker fram, så kanskje jeg skal prøve å få til en skitur eller to før varmegradene setter inn neste uke. Nå er det øyeblikkelig februar, så da er jo nesten vinteren over og våren kommer.

Ronja var med på runden med fotoapparatet, men med lang lukkertid så er det ikke så enkelt å få til noe fine bilder av henne ute i mørket. Hun er jo ikke så flink til å sitte helt dørgende rolig, og leer hun på seg så blir bildet utydelig.

Når en tar bilder ute når det er litt kaldt så må man huske å holde pusten når en knipser, ellers kan en fort få med frostrøyk på bildene. Det er ikke alltid like stilig.

Kanskje på tide å planlegge litt vårlige aktiviteter utover, man må jo ha litt å se fram til. Vi skal i alle fall være litt kulturelle utover, man trenger litt avbrekk i hverdagen. Ellers blir det bare en lang grå bølge av hverdagsting som bare flyter forbi. Man kan jo ikke si som Karlson på Taket heller... 

Siden Patran skal konfirmeres i mai, så burde jeg vel kanskje tatt fram bunaden for å si om den passer. Det er jo tross alt endel år siden jeg har hatt den på meg. Tror nesten det er helt siden Merethe ble konfirmert jeg... kanskje en gang eller to, men det er det.

Det er enklere å se rimlaget som ligger på alt som er ute når en ser på noe som ikke er kvister og en er vant til å se litt hvitt på.

Det virker som om iskrystallene bygger på hverandre i et vanvittig tempo om kveldene nå.

En gjenglemt sommerpynt klarer seg utrolig bra i vinter, og han er like blid!

Vanemenneske

Når man har vaner for hva som skal gjøres om dagen, så får en litt dårlig tid når en gjør noe i tillegg.

De dagene en gjør mye annet enn det en pleier, da må man droppe noe av det en har som vane. Har man levende vesner, så er det en ting man ikke kan skippe til dagen etter. De må ha sitt uansett hva man har gjort om dagen. Da må man bare.

Jeg merker på hundene når jeg har vært lengre borte enn jeg pleier, lengre borte enn når jeg er på jobb. Da sitter dem å venter på meg, titter nedover veien, eller mot døra. Når jeg kommer hjem da er det julaften og bursdag på en gang.

På onsdager som jeg har fri fra jobben, så pleier hundene å få lengre tur enn ellers i ukedagene. Det samme er helgene, særlig nå som det er kortere lyst om kveldene. I dag fikk de ikke tur i det heletatt, for jeg og Åse var på cachetur til storbyen igjen.

Planen var å ta de som ligger på Bygdøy, men dagen endte med at vi ikke hadde tatt en eneste en av dem. Osloturen kommer en annen dag, for det ble jo noen bilder i dag. Nå er det litt i seineste laget på kvelden for å starte med bilderedigering og turbeskriving. 

Har det blitt som det skulle?

Ung og dum - mange drømmer?

Gammel og klok - like mange drømmer?

Hva slags drømmer du har er avhengig av hvilken fantasi du har. Dårlig fantasi gir ikke så mange drømmer, kanskje ikke så store drømmer heller. De sier at unger har mer fantasi enn voksne. Men jeg er nå ikke så sikker jeg. Tror fantasien er en utømmelig stor kilde for de som er utstyrt med den. Det er nå en gang sånn at noen har ikke fått en stor dose utdelt. Det er ikke alle mennesker som har evnen til å tenke utenfor boksen, eller se en sak fra en annen vinkel. Alt har minst to sider, til og med en ring. Innsiden og utsiden. 

Når man er liten så er bursdagen den store begivenheten. Tenk et helt år eldre og snart så stor at en kan få lov til litt til. Være opp litt lenger om kvelden, få se "voksenting" på tv. Husker veldig godt når jeg var blitt så stor at jeg fikk lov å se på "Derrick"! Du husker serien som handler om kriminalsjefsinspektør Stephan Derrick, og hans trofaste assistent Harry Klein, som sammen løser mordsaker i München og omegn. Så kom Bergerac. Serien handler om den eks-alkoholiserte kriminalbetjenten Jim Bergerac, som holder til på den idylliske øya Jersey i Den engelske kanal.

Krim er vel det jeg liker best å se på tv fortsatt. Litt spenning og en god dose logikk og en bitte liten uventet vending. Kan ikke si jeg er veldig begeistret for folk som er litt "knepp i hodet" eller "ikke den skarpeste kniven i skuffen", i virkeligheten heller. Slitsomt å snakke med med folk som en må forklare ting til hele tiden. Forklare hva du egentlig mener og tror, forklare konklusjonene som en tar. 

Når vi er små så får vi venner som foreldrene våre velger, de på samme skole eller som er naboer. Etterhvert så får en venner som foreldrene ikke aner hvem er, eller hvor de bor. Noen venner henger med fra en er liten og opp gjennom hele livet, helt til livet ikke er mer. Andre venner kommer inn i livet ved rein tilfeldighet, og forsvinner like fort av ulike årsaker.

En periode av livet så er familien prioritet, mann unger og foreldre. Kunsten er å finne en balanse som gjør at du blir fornøyd og de rundt deg blir fornøyd. Balansen mellom egentid og tid der en "må" ting. Når en prioriterer egentid så får en dårlig samvittighet for ting en burde isteden. Men sånn egentid gjør at en får ladet batteriene og kanskje har litt mer tid og tålmodighet når en har sånn "må" tid. 

Drømme kan en gjøre hele livet - man må bare vite når en skal følge drømmene og når en skal gå videre til neste drøm...