I helga var jeg sauepasser igjen. Denne gangen gikk de på et annet beite med rutegarde hele veien rundt. Alle holdt seg der de skulle og alle var fornøyde med den nye gjeteren. Ikke fult så skeptiske denne helga, som sist helg.
Både fredagen og lørdagen var det solskinn, så da ble det noen bilder av dem. Søndagen derimot så bøttet det ned hele dagen, fra før jeg sto opp til kvelden.
De var slett ikke så skeptiske til meg denne helga. Kikket opp mens de fortsatte med spisinga. Jeg kunne passere ganske nære dem uten at de reiste seg opp til og med.
Når jeg gikk nedover jordet for å se til resten av flokken fulgte de etter meg.
På lørdag var det forholdsvis varmt, så mange lå i skyggen under trærne. Hjemme hos meg så blås det kald vind, men så fort en var i le så steiket det ganske godt i sola.
Litt nysgjerrig
Sjarmerende å være bonde, men det er ikke sikkert det er like sjarmerende hver eneste dag uansett vær og årstid. Man må alltid være beredt på at noe uforutsett kan skje og da må det settes i verk tiltak med en gang. Ikke når det måtte passe en dag til uka.
Jeg trodde jeg hadde en ganske bankers jobb denne helga, men på søndag så var det jammen to lam som hadde surret seg på utsiden av gjerdet av de som gikk hjemme på gården. De gasset seg veldig i den grønne enga på andre siden av gjerdet.
En sjekk med bonden og bondekona så kunne de gå der siden det kom noen med hund for å få dem tilbake på plass seinere på dagen. Jeg tipper de går utenfor dagen etter også. Når de først har funnet ut at det går ann å gå gjennom gjerder så har de lett for å fortsette.
Jeg var bare glad for at jeg slapp å leike gjeterhund denne helga også. Tatt i betraktning at graset var lengre og at det regnet denne dagen også.
Nå er to tredjedeler av sommeren passert, om bare noen dager er det august. Høsten nærmer seg drastisk. Jeg liker høsten jeg, men jeg skulle aller helst ha hatt en skikkelig sommer først. Kaldeste på 27 år sto det i VG her om dagen. Og ja jeg kan huske den sommeren, det var da vi bygde hus og det finnes knapt et bilde hvor vi har korte armer eller korte bein på plaggene. Helt genial temperatur for snekring og taktekking, men sommeren uteble. Jeg husker ikke helt hvordan høsten var, sikkert regnfull og full av vindvær.
Uke 33 nærmer seg og jeg skal ha ferie igjen, kanskje jeg skal gå for en uke full av planer, kanskje jeg får noe ut av ferieuka mi. Da er jo både løpetiden til jentene over og Ronja er helt frisk etter ormebittet sitt forhåpentligvis. Da kan en legge planer.
Jeg har kjøpt meg ei bok som heter "Kamerakuren"og består av 55 øvelser som hele tiden vever mellom utviklingen av faglig nivå som fotograf og av deg selv som menneske. Veven handler om reisen inn i deg selv. Gjennom fotografering kan vi trene på å håndtere livet, øyeblikk for øyeblikk. Vi kan lære å gripe de gode og takle de dårlige. Kamerakuren er en praktisk vinklet selvhjelpsbok med rett på sak-tekster og helt konkrete øvelser. Forfatteren utfordrer fordommer og konfronterer oss med vanetenkningen vår. Ved å bruke kameraet som instrument for bedre livsmestring oppnår vi også bedre bilder på veien.
På mandag fikk jeg boka i posten og den besto av litt psykologiteori først før kameraøvelsene startet. Jeg har lest endel psykologi og selvhjelpsbøker og synes det er et spennende fagfelt. I min ungdom vurderte jeg psykologistudier, men de ble raskt skrinlagt da det meste av pensumbøkene var på engelsk. Selv i dag unngår jeg alt på engelsk, jeg hater utenlandske språk. Jeg kan til nød snakke engelsk når jeg er i syden, men i Norge snakker jeg konsekvent norsk. Når jeg kommer på en restaurant i Norge og må bestille mat på engelsk, da mister jeg matlysta og snakker norsk og peker. Det er en prinsippsak. Skal du bo og jobbe i et land, da lærer du deg språket. Sånn er det med den saken.
Jeg kikket så vidt i boka når jeg spiste middag, så har lest endel av de første teorikapitlene. Så får vi se da om denne fotointeresserte legen klarer å bidra med noe interessant i begge verdenene. Men som Morten Krogvold så fint sa i en setning, dette er en bok du kan lese alle steder, men ikke på sengekanten for den er ikke underholdning.
Det er hardt å begynne på jobb igjen etter to uker ferie uten vekkeklokke og olabukse. Jeg måtte en tur på vekta i produksjonen på mandag for å sjekke om jeg virkelig hadde hatt ferie, men der hadde jeg ikke. Vekta var stabil så langt til tross for to ganske turløse uker.
Men skal en se det positive i det så ser vel høsten min adskillig lysere ut enn høsten til disse sauene. Ikke sikkert det er så mange som får tusle rundt i vinter, kanskje de ender opp i får-i-kål-gryta i oktober eller som pinnekjøtt til julebordet. Det gjør ikke jeg. Om jeg ikke overlever høsten så er det veldig liten sjanse for at jeg blir drept av en kannibal og laget suppe eller steik av. Kanskje det holder at jeg blir mat til maggot? Fikke du fine bilder i hodet nå?
Nei jeg satser på en flott august! Skikkelig sommeraugust!
