#9 Godt nok er best

Fotografer det du liker så godt at du tåler å levere middelmådige bilder. Stol på at med tiden vil du bli god, om du bare fortsetter. I dag skal du ta 20 bilder. Ikke tenk på at de må bli bra. Tenk heller at de gode kan bli dårlige.

Nei middelmådig er ikke noe jeg går for. De behøver ikke å bli knallbra, men så dårlig som middelmådig det går jeg ikke for.

Bildene er tatt når jeg og Patran var for å kikke etter kuene, men måtte gå med kraftforbøtta forbi innhegningen som sauene gikk. 

Sauer løper ikke mer enn nødvendig, men når det er mat om å gjøre, da setter de avgårde og breker.

De løper forholdsvis raskt og de blåser i om lammet sitt klarer å holde følge eller ei.

Jo lenger etter lammene blir desto mer breker dem.

I løpet av sekunder har jungeltelegrafen nådd ytterpunktene på jordet og alle sauene er en bølgende hvit masse.

De både hopper og spretter alle sammen.

De regner ikke med å få store mengder så derfor gjelder det å være først ute for å få mest mulig. Patran klarte ikke å gå forbi, for "stakkars, de har jo lyst på"...

Lamma har fått skikkelig med pels iløpet av sommeren.

Men maten var til storfe og ikke slike små... men de klarer vel å tygge den?

Sauene fulgte med oss så langt vi gikk langs gjerdet, og da stoppet de å så langt etter oss.

Lammene skottet lengselsfullt bor på bøtta

Patran prøvde å kjøpeslå med en neve kraftfor, mot at hun fikk skinnet når den døde. Jeg vet ikke om de fikk "closa" den avtalen

Men iveren etter å forsyne seg var til stede.

Dermed ble det litt håndforing på noen av dem, før vi gikk inn igjen med bøttene. Kuene så vi nemlig ikke noe til denne gangen.

Sauene syntes hun var skikkelig kip på utdelingen sin.

Men en liten smaksprøve fikk de nærmeste.

Noen få var i sin egen verden og hadde ikke fått med seg at det var kraftfor i nærheten, eller så foretrakk de graset på jordet.

Blir nok ikke siste gangen de får besøk.

#8 Stopp drøvtygging

Fotografer din lidenskap, hvis du har en. Har du ingen lidenskap, fotografer noe du gjerne kunne tenkt deg å drive med. I og med at temaet på oppgava var drøvtygging så klarte jeg ikke å dy meg. Da ble det bilder av kalver og kuer på beite i skauen.

Kuer er vel ikke akkurat min store lidenskap, men jeg liker veldig godt å ta bilder av dyr. Særlig om man ser dem der de hører hjemme. Dette er ikke de kuene jeg skulle se etter, men en annen flokk vi møtte på. 

Når en har med seg litt kraftfor så er det utrolig hvor mange venner en brått får.

Jeg trodde et øyeblikk at det var noen av de riktige kuene, men ingen hadde blå halsring. Ikke stemte nummeret i øret heller så jeg når vi kom nærmere.

Trivelige kontaktsøkende dyr til tross for at vi ikke hadde sett de tidligere, men mat gjør underverker i enhver sammenheng har jeg inntrykket av.

Klart når alle stiller seg med rumpa til kamera, så må man vel egentlig ta et bilde?

Snart er det høst og jakta begynner på både det ene og det andre dyret, så da skal også disse hentes hjem igjen.

Dager med blå himmel

 

En romantisk og hjerteskjærende fortelling om ferden mot og gjennom tragedien, og veien videre.

Jeg satt bare her. På rekkverket. Jeg kom ikke opp hit for å ... du vet. Hoppe. 

Jeg har et spørsmål til deg. Tror du det finnes noe sånt som en perfekt dag?

Hva?

En perfekt dag. Fra begynnelse til slutt. Der det ikke skjer noe forferdelig eller trist eller middelmådig. Tror du det er mulig?

Jeg vet ikke.

Har du noen gang opplevd det?

Nei.

Ikke jeg heller, men jeg håper fremdeles.

Takk skal du ha Theodore Finch. For at du reddet meg. Hvis du forteller dette til noen, dreper jeg deg.

Boka var veldig fin, men jeg hadde trodd at slutten hadde kommet mer midt i boka. Mange tanker rundt selvmord som var ispedt fakta på en humoristisk måte. Kan nok være noen unge som får noen ideer her om de er på det stadiet i livet. Men er de det, så er det kanskje ikke slike bøker de leser. Absolutt verdt å lese om du kommer over boka.

#7 Balanser bildet

Ser du elementer du kan balansere? Kan du snu bildet på hodet og likevel tenke at det er balansert?

Verdt å ta en titt?

Oss bloggere i mellom, eller kanskje aller helst å få andre som ikke blogger til å bli litt nysgjerrig på dette blogg fenomenet. Jeg blogger for min egen del og for at andre skal få se bildene jeg tar. Men fra tid til annen dukker det opp spørsmål hos de som blogger, "Hvorfor blogger du?" Minlilledagbok stilte spørsmålet her en dag. Men jeg synes det er like interessant å spørre andre veien. Hvorfor leser du blogger? Med andre ord... Hvorfor leser du min blogg? Jeg kan gi deg et lite innblikk i de bloggene jeg oftest er innom som jeg vet byr på et variert innhold. Ja for blogger må ha variasjon, ellers går jeg lei av å inn for å lese. Om du veit hva du får, hvor spennende er det liksom? Jeg liker lange innlegg, ellers er det liksom litt "hastverksblogg". Men det trenger ikke bare være lange innlegg. Noen ganger så får man sagt veldig mye i løpet av kort tid også.

"Jeg kan ikke være alle sin bestevenn, men jeg forsøker å møte mennesker på min vei med interesse og åpenhet, å smile med hele meg og lytte med hjertet, og ikke glemme at også de små møter kan være viktige av og til." Dette sitatet er hentet fra bloggen til Silje som jeg leser javnt og trutt. Silje byr på seg selv og funderer over livets rariteter. Silje er midt i livet som meg, og det er litt rart med oss husmødre som er kommet midt i livet og begynner å fundere over ting. Det er ikke alltid vi funder over store ting, noen ganger er det små ting som du kanskje ikke har tenkt over engang. Men jeg jeg har tenkt masse på det jeg.

Nesten hver gang jeg har vært inne hos Silje så er det variasjon i hva temaet er. Hun er en stor ambassadør for Bergens turområder. Jeg har vært i Bergen flere ganger, men har aldri lagt merke til alle de flotte stedene de har å by på. Bergen har nemlig mye mer en Fløyen, Ulrikken og Bryggen.

"Det er sikkert mange “dumme” som blogger..men det er jo mange “dumme”som IKKE blogger også.. Neida ingen er dumme , folk gjør bare dumme ting av og til..og noen gjør det oftere enn andre.. da snakker jeg ikke om meg altså..hehe.. Poenget med innlegget her var i grunnen at jeg syns jeg har lært mye av å blogge.. Skrive innlegg, legge inn bilder, redigere, legge til linker osv.. hadde jo ikke lært det om jeg ikke blogga..kanskje ikke så viktig kunnskap , men all læring av nye ting skal være bra hjernetrim har jeg hørt.." Ei annen jeg har begynt å titte innom de siste månedene er AnneBe. Hun bor ikke så fryktelig langt unna meg og innomellom så kommer hun med flotte tips til steder i nærområdet sitt. Klart det blir ikke direkte nærområdet mitt, men alt innen snaue to timers kjøring er verdt å ta en titt på når en vil se flotte steder og få tips om ting en ikke har sett tidligere eller steder som kunne være verdt å stikke innom. Alltid morsomt å ta bilder der en ikke har vært tidligere.

Nøve er også ei som byr på turtips i hverdagsbloggen. Stedsnavn og god dokumentasjon av bilder er viktig for å få en levende blogg. Lange innlegg om flotte turer med utgangspunkt i Hallingdal. Jeg har faktisk benyttet meg av turtips mer en en gang fra denne bloggen og fått utrolig flotte turopplevelser. Hverdagsblogger med stor variasjon er Nina også. Og som bloggtittelen antyder så er hun rimelig frittalende, så du kan få deg en god latter i tillegg til en god dose funderinger over livets vendinger her i verden. 

Det er endel andre blogger jeg titter innom litt i dann og vann, men disse er jeg fast innom for å se hva de har å by på. De som sjelden blogger stikker jeg innom når jeg husker på dem eller jeg kommer over at det nytt innlegg er blitt postet. Det har jo ingen hensikt å stadig klikke inn på gamle innlegg gang på gang. Nei det er bare sløsing med tid.

Bildene i dag er hentet fra lang tid tilbake, da hunder var alfa og omega i livet mitt. Jeg merker at jeg er ikke fult så gira lenger og jeg er ikke så aktiv lenger på hundefronten. Nå strekker det seg liksom mest til det daglige og det å ha en funksjonell turkompis på lange fjellturer. Rambo ble bitt av hoggorm og ble aldri seg selv etterpå, så han ble avlivet snøtt tre år gammel. Man kan ikke ha en hund på over 40 kilo som biter andre hunder uten forvarsel. Da er det bare et tidsspørsmål før det blir folk han biter. Har man hund må man være sitt ansvar bevisst.

Storfeobservatør

Jeg stiller velvillig opp jeg når det er noen som trenger tilsyn til dyra sine. Når bonden er på sauesank, så blir det litt stritt for bondekona med både jobb, unger og de sauene som er hjemme. Så når jeg fikk spørsmål om å titte etter de i utmark i dann og vann, så gjorde jeg det.

Siden jeg kan jukse på telefonen og se hvor de befinner seg så er det ikke noe problem å lete de opp og sjekke at de står på beina sine og har det helt greit.

Kuene var litt skeptiske til meg første gangen, men jeg hadde med pappa som har gitt dem mjøl flere ganger, så da ble jeg godtatt. 

De som lå de brydde seg ikke om at vi gikk rundt der, de fortsatte å drøvtygge og kose seg.

Denne gjengen var skuffet for at vi ikke hadde med mjøl første gangen. Men pappa skulle på mjølrunden sin dagen etter, så da forbarmet han seg over dem og delte ut litt.

Se så store som kalvene har blitt iløpet av få måneder. Halve størrelsen til de voksne allerede.

Kanskje du skal begynne med kuer sa jeg til pappa, da bare humret han. Som regel når jeg foreslår noe anskaffelse av noe som spiser, så er han skeptisk og protesterer. Men jeg tror ikke det blir kuer her, til tross for at vi har plass til dem og jorder til foring.

Så nære kom ikke jeg, men om jeg ikke strakk fram handa så kom de nærmere meg.

Veldig nærme

Jeg satte meg ned på huk, for å få litt bedre bilder og da kom de helt bort til meg.

Neste gang jeg skulle sjekke dem dro jeg aleine. Jeg hadde vært på fotooppdrag i en konfirmasjon og svingte innom på veien hjem igjen. Da hadde de valset seg litt lenger innover i skauen, men holdt seg fremdeles langs veien.

Jeg parkerte ved Torsrud og gikk for å telle dem. Det holder jo ikke at man ser noen brune rygger rundt i småskauen. Nei man må faktisk sjekke at de er fem voksne og fem kalver. 

Jeg har ikke samvittighet til å ha tatt på meg ettersyn av dem også gjøre ting halvveis. Da kan en jo stole fult og helt på appen på telefonen da. Der ser en at de har gått litt det siste døgnet liksom. Tenk om det skulle skjedd en av dem noe da, så de hadde begynt og halte eller fått et sår? 

De gikk sammen med noen andre hvite kuer denne gangen, men dem holdt seg liksom hver for seg.

De er flotte da

Kunne du tenke deg å klø meg litt bak øret?

Hva denne egentlig prøvde på er jeg ikke så sikker på, men de tungeøvelsene varte og rakk. Kanskje hun rett og slett gjorde narr av meg?

På torsdag kommer bonden igjen, så da er oppdraget mitt over. Jeg må nok nyte morgendagen. Men jeg har jo fortsatt oversikten på telefonen, så det kan nok hende jeg tar en liten titt avlikevel. Selv om jeg ikke må.

Blader er også ganske godt

Bare å nyte årets første høstmåned. Nå er det virkelig blitt mørkere om kveldene og snart er det mørkt når en skal stå opp på morgenen når en skal på jobb også.