Xmas på Norefjell

 Det er et halvt års tid til jul, men på Norefjell er Rudof ute å spankulerer for å samle inn julegavelistene fra alle de snille barna. Og snille barn er både Marius og jeg, så det så.

Lørdag gikk ferden til Norefjell og planen var Gråfjell på 1466moh. Vi parkerte ved Gulsviksetra, tok med rumpetaske fylt med mat og drikke, fotoapparat og var klare til å gå.

Når veien slutter etter noen hundre meter så er det brei sti innover langs bekken innover. Jeg synes det er greit når en skal innover og ikke følge alle stiene som går der. Litt lenger innover er det terreng du kan gå som du vil.

Litt i tidligste laget på multa. 

Men det var en god del av dem.

Sti valg

Det tar ikke lange stunden før det ikke finnes ei buske rundt oss.

Nok av klart kaldt fjellvann hele veien.

Det var varmt i sola så vi tok noen drikkepauser oppover.

Det er egentlig bare å velge hvilke retning du vil gå.

Like spennende hver gang en når en liten topp om man ser røper eller reinsdyr på andre siden av haugen.

Det gikk ikke så lange tiden før vi fikk se et enslig reinsdyr. 

Ingen av hundene viste særlig interesse for denne firbeinte som dukket opp. Det var utrolig folketomt i fjellet. I løpet av dagen møtte vi kun ni personer.

Men med slike områder trenger en ikke tråkke oppå hverandre.

Det var nesten ikke en sau p se heller. De få vi så holdt seg ved veien og hyttene.

Myrull var det mye av derimot.

Etter en stund var vi kommet så langt inn på fjellet at vi svingte i retning Gråfjell. Da er det egentlig bare å følge en ny bekk og en delvis sti mot det høyeste fjellet på Norefjell.

På veien innover passerer vi et par vann.

Kunne fristet med en overnatting ved ett av vannene.

Mulighetene for avkjøling sto i kø, så det gjorde ikke så mye at det var singlet og shortseføre for de tobeinte. 

Når vi satte oss ned for å ta en matpause så passet Hailey på å ta seg en liten dubb.

Alltid greit å sette seg ned  med matpakka før en når toppen, for der blåser det stort sett.

Utsikten fra slike turer er upåklagelig stort sett.

Gråfjell til venstre

Så er det bare å klatre til topps, for man må jo opp til varden bare for å ha vært der liksom.

Spor etter istiden

Når man når toppen så medfører det mer utsikt.

Blåne på blåne

Kursen ned igjen til bilen blir satt så vi ikke skal havne helt på viotta som jeg og Anne gjorde sist vi var på tur til Gråfjell.

Jeg storkoser meg på fjellet. 

Så nådde vi toppen av Gråfjell på 1466moh

Marius signerte oss inn i turboka i postkassa.

Det blås mye på toppen så vi satte kursen nedover i lia igjen ganske raskt.

Vi holdt venstre siden av vannene nedover, der var det ikke så mye steiner.

Det ble ingen dukkert på meg og Marius, det var liksom ikke så varmt at det var noe stort behov.

Bare å nyte rett og slett.

Siste toppen før det går bare nedover igjen.

Her skal jeg overnatte en gang, men jeg veit ikke om det blir i år.

Brått dukket det opp en reinsflokk til.

Kalvene var overraskende store

Litt lenger bort sto det en liten flokk til, de merket oss ikke da de sto med rumpa til og riktig værdrag.

De sto helt rolig veldig lenge.

Det er ingenting som en real fjelltur.

Kanskje de været denne flokken som brått kom over fjellkammen litt lenger ned. Vi gikk og kikket litt rundt oss når vi gikk nedover for å se om det kanskje dukket opp et reinsdyr eller to til. Det gjordet det gitt.

Rudolf står og speider etter snille barn. Eller det er slemme barn han helst vil unngå i jula.

Det var endel av dem som holdt seg i horisonten før de forsvant ut av syne etter en stund.

På vei tilbake til bilen etter nærmere fem timer i fjellet.

Myrulla sto tett nedover fjellsiden

Den er fin der den vaier i vinden.

Takk for turen Marius, det blir sikkert ikke den siste...

When he loves me

Ja hvordan vet man egentlig når noen elsker en? Man kan tro mye og ha en følelse av, man kan anta og ikke minst håpe. Men det er vel nok av tilfeller opp gjennom som viser at folk tolker andres signaler forskjellig. Det kan også være slik at folk ikke vil innrømme sine egne følelser for andre, så da hjelper det lite om man plukker opp signaler og egentlig tolker de riktig. Er det enklere å vite at man elsker noen selv? Kan man egentlig vite det, kjenner man et annet menneske så godt at man veit akkurat hva man får? 

Vi har vel alle en eller annen gang i livet både fått høre og kjent på kroppen at følelser ikke lar seg styre. Aldri i livet om vi blir forelsket på kommando, men vi kan bli forelsket i en illusjon. Det er vel mer enn en gang en har fått erfare at en trodde en var forelsket i en person, som etter litt nærmere bekjentskap viste seg å være helt ordinær, eller i verste fall en drittsekk. 

Om man er forelsket i en man ikke kan få er nesten bedre enn at en du ikke liker er forelsket i deg. I starten later en som ingenting, så sier man i fra sånn lettere omtenksomt, før man må si det i klar tekst. Nei, jeg liker ikke deg så godt at jeg vil være sammen med deg. Nei jeg er ikke glad i deg, ikke på den ene eller den andre måten. Om noen sier det til deg, så vil du egentlig ikke høre. Nei denne andre personen kan jo forandre mening, ikke sant? OM du gjorde det, om du sa ting sånn, om du bare... tenk deg om noen var sånn mot deg. Ville du like det? Ikke? Nei så gjør ikke sånn mot andre da. 

Men om noen liker deg veldig godt og ikke gir opp. De er alltid der og backer opp, kommer med rosende ord eller bare er hyggelige. Noen små komplimenter i hverdagen, kanskje når en minst venter det. Det er litt hyggelig, men man trenger ikke elske noen tilbake av den grunn. For poenget mitt er at en trenger ikke noe som helst selv om noen elsker deg. Følelser lar seg ikke styre, hverken i den ene eller andre retningen, Enten så elsker du, eller så elsker du ikke. Noen personer har rett og slett så dårlig kjemi at de ikke går over ens i noen sammenhenger. Det eneste som holder de fra å fly på hverandre er et snev av folkeskikk  som sitter langt inne i ryggraden et sted.

Noen har en ny forelskelse på gang "hver mandag", mens andre går årevis og kanskje lenger før de faller for noen. Men når disse først har falt, så blir de værende i denne forelskelsen om de vil eller ei, lenge etter at de i klartekst har fått at det ikke kommer til å bli noe... noen gang. "Jeg er ikke interessert i noe forhold akkurat nå..." er en pen måte å si at nei du, deg vil jeg ikke være sammen med, men kanskje en annen...

I morgen starter jeg med innlegg fra turene jeg har hatt når jeg har hatt ferie denne uka. Så liker du turbilder er det bare å henge med...

Voice in your ear

 

Vi har alle en egen stemme som på mange måter kalles et akustisk fingeravtrykk. Stemmen du har er en del av deg selv og din personlighet, og den blir formet opp gjennom livet. Det ligger mye psykologi bak en stemme. Stemmen avslører oss. Forskere oppdaget en sammenheng mellom et visst stemmeleie og flere personlighetstrekk. Vi lytter ofte til andres stemme når vi vurderer om vi kan stole på dem. Fistel eller nasal? Kraftig eller spak? Stemmen sier hvordan vi har det. Knirkestemmen er full av viten. Stemmen vi elsker, er rolig, litt dyp og klangfull. Nok et tegn på stemmens rolle som sjelelig markør.Stemme er makt. Med stemmen kan du forføre, befale, manipulere. Stemmer gjør inntrykk på oss. Positivt og negativt. Vi blir slitne av den høyfrekvente, skarpe stemmen som skjærer i ørene. Og lytter gjerne til den rolige og sikre stemmen. Det vet lure politikere. Å lære seg visse grep kan være god investering.

Stemmebruken påvirkes blant annet av hvordan vi rent fysisk er satt sammen. Stemmen formes av vår personlighet, og mer eller mindre ubevisst påvirkes den av nære personer rundt oss. I tillegg kommer graden av belastning.Men ikke minst avspeiler stemmen hvordan vi har det med oss selv og omverdenen. Følelser, stemme og kroppsspråk går som hånd i hanske. Vi blir så forskrekket at vi mister munn og mæle, så rørt at vi får klump i halsen og så sint at stemmen sprekker eller går i fistel. Stemmen speiler vårt indre. Den engstelige, usikre snakker lavt, ofte med klangløs stemme som har lett for å briste, bli hes og høres luftfylt ut. Det er stemmen vi helst vil unngå under jobbintervjuet eller i festtaler. Den spente stemmen kan fort virke anspent og skjærende. Det gjelder ikke minst når du blir angrepet og biter tilbake. Også den sinte stemmen kan lett ende i fistel og sprekke. Mens enkelte blåser ut stødige brøl fulle av luft og volum. Den triste, sorgtunge stemmen er flat, monoton og luftfylt, med lite lyd. Kontrasten er her-er-jeg-stemmen som stjeler mye plass i rommet. Avsender strutter av selvtillit og liker å bli hørt. Du hører også på stemmen når en person er glad. Den har en melodiføring full av liv og variasjon, den har farge og kraft.

Mannen uten hjerte

 

En varm sommerdag finner Miguel Alemany samboeren sin, antikvitetshandleren og medieprofilen Jussi Ståhl, brutalt myrdet i hjemmet sitt. Jussi er skutt til døde, og deretter er hjertet skåret ut og plassert på en antikk sølvskål. Samtidig begynner psykolog Siri Bergman å arbeide i politiets gjerningsmannprofilgruppe. Hun havner midt i utredningen av det makabre mordet, som bare blir starten på en rekke brutale mord på menn i Stockholm. Snart viser det seg at ofrenes fellesnevner er deres seksuelle legning.

Her var det ikke så veldig vanskelig å skjønne hvem som sto bak ugjerningene, for det er aldri den som er mest opplagt. Veldig lik avslutning som den forrige boka i serien, så lite nytt og egentlig ikke særllig spennende.

Understand

 

Det er slett ikke den enkleste saken i verden, men en blir flinkere med åra vil jeg hevde. Etter mange år sammen så vet en litt når det brygger opp til storm, når det er best å skygge banen og holde en lav profil. Man vet også når det trengs en støttende handling, en vennlig bemerkning eller trøst. Men den tiden av forholdet som man plutselig får seg en aha opplevelse, kan både være spennende og tankevekkende. For å se om en ny kjæreste er noe å satse på må et møte arrangeres med en sliten, sulten og trøtt person. Da ser du hvordan den egentlig er.

Da er det enklere med dyr. De er stort sett snille og medgjørlige. Jeg har ikke bare sett etter sauer forrige uke, men også kuene som går i utmark med kalvene sine. 

De gikk nå der og tuslet uten egentlig å reagere på at jeg kom. De så jo at jeg ikke hadde med meg noen bøtte, så da var jeg vel ikke så interessant.

Det må egentlig være helt greit å være Hereforder på Veme ser det ut til.

16 stykker gikk det samlet 

Det var endel kvister og lettere uframkommelig på denne gruppa de gikk, men jeg kom meg helskinnet fram og tilbake til bilen uten å snuble og ende opp i ei kuruke. 1-0 til meg.

Det dukket stadig opp en til, for når jeg begynte å telle over dem kom jeg til 8.

Kalvene var mer nysgjerrige enn de voksne.

Jeg koser meg jeg når jeg stikker innom etter jobb for å se at alt er greit med dyra. Kuene er kjekke for de har sporing på seg, men den blir bare oppdatert hver 3. time eller så har jeg funnet ut. Og de beveger seg et stykke på tre timer.

Hereford har sin opprinnelse i England, fra grevskapet Herefordshire, nær grensa mot Wales. Allerede på 1600-tallet ble disse traktene berømmet for sine fine kjøttdyr. På slutten av 1700-tallet ble avlsarbeidet intensivert, og i 1846 ble den første stamboka opprettet. Stamboka er lukket; begge foreldre må være opptatt i den hvis avkommet skal registreres som renraset. Man kan aldri krysse seg fram til ren Hereford.

Gumle i seg mest mulig mat så en har noe å drøvtygge på etterpå.

Kalvene var ikke særlig avhengig av mamman sin lenger så det ut til. De vaset for seg selv.

Takk for tilliten og håper dere fikk koset dere på tur!

Halvveis i sommeren

 

Markjordbærene står tett i tett i veikanten, da er det liksom sommer. I alle sanger så skal man finne et strå og tre de på, men jeg har bare prøvd et par ganger. Det blir bare gris. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Noe annet som er i veikanten er sommerfugler og markblomster.

Endelig ser det ut som muskatene i gryta skal blomstre også, ja også noen stemor som sto der i fjor og litt ugress. Ugresset får jeg vel luke opp i morgen, så ser det litt bedre ut i det minste. Skulle ha malt opp igjen denne gamle jerngryta også. Mye man burde og skulle, men ikke så mye som frister av slikt når en har ferie.

Eplekarten er større og større for hver uke. Spennende å se om det blir modent uten at det skjer noe med det.

Drivhuset er blitt for lite og tomatene har funnet en liten sprekk i taket.

Squashen blir også stadig litt større og jammen er det ganske mange også på disse to plantene jeg kjøpte.

Jungelagurken blomstrer på harde taket, men kommer det agurker på alle de blomstene så blir det vel ikke annet å spise resten av høsten. 

Den har også lyst til å vokse ut av drivhuset.

Jeg burde også sannsynligvis fjernet noe av bladene på tomatplantene også. De stakkars gulrøttene mine synes snart ikke lenger.

Jeg har kjøpt tre fire forskjellige tomater og jammen ser det ut til at et par av de jeg sådde også har spiret. Så tomatutvalget blir ganske stort til høsten. Hittil er det bare busktomatene som er blitt røde.

Disse ser ut til å bli store.

Jordbærene blomstrer og det er mengder med kart. Agurkurten er en svunnen busk, jeg luket opp alt sammen. De tok jo helt overhånd og dekket alle jordbærene omtrent. De var nesten avblomstret også, så de var for det meste på hell.

Blomkarsen blomster etter beste evne, men de gule bladene er jeg litt usikker på om kommer av for lite eller for mye vann. De har fått litt av begge deler, for å si det sånn.

Til høsten skal jeg ta avleggere av alle muskatene, for jeg er ikke så flink til å klare å bevare morplanten gjennom vinteren.

Jeg har to forskjellige rosafarger, men mamma har både hvit og rød. 

Tower of

 

Hva gjør deg sterk? 

Mat og prestasjoner henger nøye sammen. Hvis du spiser riktig, orker du mye mer - og oppnår bedre prestasjoner. Kaffe inneholder koffein og har en oppkvikkende effekt, som mange av oss tyr til når vi skal klare tankene. Samme oppkvikkende effekt har kaffe på kroppe når du trenger energi før trening. Trenger du energi til treningen? Da er banan et godt valg. Banan inneholder stivelse, som spaltes til sukker og naturlig fruktsukker. Sukker er en karbohydrat som raskt går i blodet og gir deg bensin på tanken. Samtidig belaster banan fordøyelsessystemet svært lite. Rødbeter øker oksygenopptaket - og utnyttelsen av oksygenet, som forbedrer prestasjonsevnen under krevende kondisjonstrening. Rød paprika er perfekt som mat etter trening fordi den inneholder C-vitaminer som er din beste venn når du trener flittig. C-vitaminer er viktig for de kollagene fibrene som gjør ledd og sener sterke. Makrell er perfekt mat etter trening fordi den inneholder omega-3-fettsyrer som kan lindre en øm og støl kropp. Når vi trener, tømmer vi musklene for karbohydrater. Quinoa er bra mat etter trening fordi den inneholder den type karbohydrater du trenger da.

Hvem gjør deg sterk? 

Motgang gjør deg sterk. Den dårlige nyheten er at det kommer grå dager. Den gode nyheten er at du kan komme styrket ut. Livet byr på utfordringer for de fleste av oss. Noen av dem av alvorlig karakter. Du kan bli skilt mot din vilje eller miste jobb og venner. Du kan bli syk eller pårørende. Du kan havne i en ulykke eller oppleve økonomisk ruin. Du kan føle at du mislykkes, blir forbigått eller ikke blir sett. Listen er lang og det mangler sikkert flere ting. Faktum er at de fleste av disse punktene kan skape indre stress. Små og store kriser kan naturlig nok føre til sterke følelser, men sterke følelser fører sjelden til rasjonelle tanker. Man kan bli sær og vanskelig, lunefull, stygg med andre og akkurat så selvsentrert som man føler for. Det er mye aggresjon i offerrollen og den kan leves ut i det mest ekstreme. Overfor seg selv seg selv og andre kan man rettferdiggjøre det med sin egen belastende situasjon. Hevntanker er vanlig.

Hvorfor føler du deg sterk? 

Noen har visstnok målt at vi tenker et sted mellom 10.000 og 50.000 tanker hver dag, litt avhengig av hvor tenkende vi er. De tankene skaper vår indre verden og er koblet sammen med våre følelser. Hvis de fleste gjør deg godt, så er du på sporet. Bevisste valg over tid kan gjøre gull av tunge stunder. Den tyske filosofen Nietzsche sa følgende: Det som ikke ødelegger meg, gjør meg sterkere. I dag viser forskning at du kan innse hvor sterk du faktisk er og lære deg hvordan du skal takle nye utfordringer når du mestrer motgang. For noen kan det bety å endre identitet eller bygge nærere forhold til andre. For andre kan det innebære å forandre syn på det som har virket viktig i livet. De fleste får større tiltro til egne evner. De vil også kunne oppdage hvem som er ekte venner når de legger større vekt på mellommenneskelig relasjoner. Det vil i så fall gjøre de lykkeligere, sier forskningen.

Hvilken tiltak kan du gjøre for å føle deg sterkere?

Gems weekly photochallenge #29

 Ikke like enkelt å holde seg på beina selv om man har fire av dem

 Ukens ord er Halka

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.