Uka som gikk #41

Akkurat nå

Er det bare å konstatere at sommeren er over for denne gang og håpe at den finner seg et bol før vinteren kommer. Det er noen minner som dukker opp på facebook som viser snø enkelte år. I år tror jeg det tar lang tid før snøen legger seg slik at en trenger å legge på piggdekkene.

Ukens opptur

Det skal vel litt til å overgå ukas høydepunkt. Bella fikk sitt første CERT. Jeg har satt Bella opp på liste for øyelysing før jul. Tror jammen jeg har funnet en hannhund jeg kunne tenke meg å bruke også, og ikke nok med det, men det ser ut til at det ble veldig begeistret over Bella de også. 

Ukens drivhus

Nå er det meldt kuldegrader på nettene framover, så i dag kuttet jeg ned de siste squshene som hadde vokst opp i drivhuset. Til helga skal jeg plukke ned drivhuset så  jeg slipper å måke taket i vinter. Rammeverket skal stå slik at det bare er å sette fast pleksiglasset til våren for å få det intakt.

Eplet på treet sitter veldig godt fast ennå, da er jeg litt usikker på om det er modent eller ei ennå. Det andre løsnet veldig raskt uten å være helt modent. Det var grisesurt og ikke spisbart.

Ukens utstilling

Siden noen skulle ha utstilling på Veme Stadion, så tok jeg turen for å ta noen bilder. Norsk Alaska Malamute klubb hadde rundt 70 påmeldte hunder på utstillingen. Men om denne dommeren er en rasedommer som virkelig har god kunnskap om rasen, da har raseklubben en stor avlsjobb å gjøre. Det var ikke veldig mange excellent som ble delt ut og kun en håndfull CK på så mange hunder. Det er alarmerende synes jeg.

Ukens arbeid

Torsdag holdt det på å ikke bli noe arbeid i det hele tatt. Jeg hadde glemt å sette på klokka når jeg la meg og våknet av meg selv ti minutter etter at jeg skulle vært på jobb. På fredag knyttet jeg alle løse tråder for å arrangere julebord for 17 stykker i verdens navle Hokksund. Dette bringer meg videre til ...

Ukas prosjekt

Julebordkroppen! Siden det er i overkant en måned til julebordet, så er det passe lengde fram til da med å gjøre en innsats med kroppen. Startvekt 77kg - mål er 10. desember med oppstrammet kropp som passer en ryggløs kjole... Så får vi se hvordan det går. Så på mandag er det full fokus med klokke for skrittelling, rokkering for midjebygging og jeg må vel tørke støv av pressbenken på hunderommet. Null brus i uka og knekkebrød til frokost og lunsj. 56 dagers prosjekt er fult overkommelig.

Ukens kino

Denne filmen har jeg ventet på et år omtrent. Den var satt opp når det ble nedstengning i fjor. Men på fredag var det premiere og jeg hadde billett. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel. Han hadde en tankevekkende setning, han kunne ikke forholde seg til flaks og uflaks. Om man velger å forholde seg til det, så aksepterer man at uvisse ting kan skje. Han mente at alt kunne forberedes.

Ukens tur

På tirsdag tok jeg og Bella en tur med Helle og Georg Viksåsen rundt. Etter et fint bilde på instagram som inspirasjon.

Ukens overlevende

Ukens generelle tips

Fem en fredag #41Planering

Vad står på agendan idag?

Etter jobb var jeg på kino og så dokumentaren om Aksel Lund Svindal. Jeg synes filmen var bra, det var godt dokumentert om hvor fokusert og målrettet han var for å komme seg dit han var på toppen av karrieren sin. Hvor mye jobb for å komme tilbake etter alvorlige skader gang på gang. Det som overrasket meg mest var hvor vanvittig mange timer han tilbragte på sykkel.

Vad har du fått boka om i veckan?

Jeg har bare lagt planer og kjøpt billetter denne uka. Jeg har snørt sammen alle trådene til firmaets julebord. Sted og aktiviteter, all planlegging og forarbeidet er i boks denne uka. Små breefinger for å sjekke om Vibecke også syntes ting var greit. Så nå er dato og overnatting booket.

Vad vill du stryka i helgen?

Nei det er ikke ofte jeg trenger å stryke ting, for jeg er flink til å si nei til ting jeg ikke har lyst til. Så jeg må nok gå for dårlig vær jeg også.

Vad har du på planeringsstadiet?

Julebordkroppen kort sagt. 

Hur planerad är du vanligtvis?

Jeg liker egentlig å ha oversikt over hva jeg skal, men jeg trenger ikke planlegge ting for å gjøre ting. Jeg er impulsiv, men jeg synes det er greit å booke inn ting så jeg har noe å se fram til. Rutiner og struktur på en måte, men ting skjærer seg ikke om det ikke helt går som jeg har tenkt. For jeg er flink til å ta ting på sparket, tenke raskt for å finne en ny løsning.

Det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Viksåsen naturreservat

Det var en god stund siden jeg og Helle har vært på tur, så på tirsdag møttes vi på Bygger'n på Vik etter jobb for å gå tur i høstsola. Jeg var bare en snartur hjemom for å plukke opp Bella. Vi visste stien skulle gå til Hole skole, men der visste vi også at det går stier på kryss og tvers. Så det var tryggest å starte i andre enden enn ved skolen.

Jeg har gått der en gang tidligere når jeg holdt på med geocaching, men det er mange år siden. Egentlig burde en gå denne runden mange ganger for det er et veldig fint område med breie stier.

Etter en halv times tid kom vi ut ved skolen og vurderte om vi skulle ta fortauet tilbake til bilen eller ta stien tilbake også. Eller en av stiene, for det er mange av dem...

Men en liten treningstur over brua for å kikke på trafikken måtte vi ta. Begge tok brua over veien på strak labb.

På tilbakeveien var det bare å prøve å huske om man kom fra høyre eller fra venstre.

Litt posering måtte vi jo få til av kompisene.

Georg er ikke like tålmodig, så det er bare å knipse løs så lenge det varer. De er riktig fine i sammen og det er virkelig gjensynsglede når de møtes.

Fine Bellan min

 

Når man kommer over et fint bilde på instagram og finner ut hvor bildet er tatt, ja da må man ta turen selv. Vikåsen naturreservat og Biliåsen landskapsverneområde ligger i Hole kommune i Buskerud og utgjør tilsammen 535 dekar. Områdene ligger rett nord for Vik sentrum og ble fredet 12. februar 1982.

Another day in paradise

 

Alle dager med oppholdsvær er vel en dag i paradis. Ja også en dag det ikke blåser storm med orkan i kastene, det er også en annen dag i paradis. Etter dagsformen varierer det litt på hva som er pardis eller ei. Noen ganger skal det litt mer til enn andre ganger. Men en dag i skauen med hunder er tilnærmet paradis hver gang.

Paradis er vel ingen statisk situasjon, det er langtfra naturen heller. Hver dag så har den skiftet farge og det blir færre og færre blader på trærne. og nå som det har vært frost om nettene, så kan jeg snart ta bilder av istapper og frostroser.

Til hundenes store glede er det ennå igjen blåbær på risene. Sikkert enklere for dem å spise når bladene har falt av.

Bella spiser så si alt av bær, til og med tyttebær.

Ronja er mer beskjeden og går kun for blåbær.

Det beste i livet er gratis, i alle fall når en bor slik som jeg bor. Bare ta med seg hunder og snøre på seg skoa, legge i vei oppover i skauen med fotoapparatet. Det er ikke bare jeg som nyter det. Utover høsten nå så har jeg kjøpt noen billetter, så det blir jammen litt aktiviteter i urbane strøk også. Må jo finne på litt, så ikke livet bare seiler av sted uten at man har noe å tenke tilbake på.

Bare å nyte! Halvveis til helga!

Tåketur på Holleia

 

Elgjegerne sto i kø langs veien, men det tok jeg ikke særlig tungt. Nei om en elghund ikke klarer å jakte med litt selskap, da er det ikke en særlig tess hund. Planen var egentlig ikke noe mer enn en tur på Holleia med Marius, men etterhvert fant jeg ut at jeg skulle gå til Setertjern som jeg hadde tenkt å komme ned til sist jeg var på Holleia. Nå tenkte jeg det var smart å gå motsatt vei.

Vi kom inn til Langsletthytta og fulgte stien videre inn til Setertjern.

Når man endelig har kommet opp på Holleia så er det rimelig flatt terreng. Men innimellom så stikker det opp slike knauser.

Tåka ble tettere og tettere etter hvert som vi gikk innover til Setertjern. Hundene var i bademodus, men det er litt bløtt i kanten så det var ikke så enkelt å komme hverken opp eller ned. Hvit hund er bitte litt dumt i myr, hun ble ikke seende ut. Godt vi hadde igjen mange kilometer før vi skulle inn igjen.

Tåketur er nesten like trivelig som solskinnstur når man skal ta bilder. Litt trolsk stemning skaper litt magi.

I enden av tjernet så kom vi over litt halvgjortjobb. Tanken var sikkert god om det var vannet eller skauen som trengte litt kalk. Men den gjør særdeles dårlig jobb inne i sekken fortsatt.

Vi fant ikke helt den stien som jeg hadde gått for et par år siden, så da ble det mye bushing. Man er jo kjent der man har gått mange ganger, så man har jo en anelse om hvor man skal for å komme inn på en eller annen sti eller vei.

På Skurrmyr sto ennå barhytta som er satt opp for mange år siden. Bella forsvinner nærmest i tåka iløpet av få meter.

Jeg hadde ikke med meg klokka, så jeg veit ikke hvor lang denne runden ble, men jeg vil tippe på ei mil eller så. En god del i bløtt terreng, så jeg var litt spent på Tessy dagen etter. Hun er tross alt 10 år om et par uker. Det viste seg at Hailey var den som ble stiv og støl i løpet av kvelden. Så søndag ble det bare en runde i havna på dem etter at jeg kom igjen fra utstillingen. 

Etter hvert som vi nærmet oss den blåmerkede stien på Tolvputtmyra fikk vi se hele tre barhytter, så der kan det nok hende vi skal ta en tur til våren for å høre på orrhaneleik. Jeg fant til og med orrhanefjær, så det er håp om at det er fugel der. Ulempen er at det er forholdsvis langt fra bilvei, så da er det vel skier som gjelder da?

Jeg har aldri vært plaget av hjortelus når jeg har vært på tur på Holleia tidligere, men på lørdag plukket jeg av meg 2-3 stykker. Marius plukket 4-5 på turen så det ble fintinnet kam på hundene når vi kom hjem igjen. Bella fant vi ingen på, Tessy hadde 3 som kravlet seg fram. Men Hailey hadde 20 og jammen fant vi 3-4 stykker på henne dagen etter også. Så at en blir beskyttet med hvitt... akkurat det tror jeg ikke det døyt på.

Myra er forholdsvis stor å gå rundt, så vi tok sjansen å vabbe rett over. Det var det til tider forholdsvis vått, så jeg tråkket skikkelig ista en gang. Men man har vel ikke vært på tur om man ikke er våt til midt på leggen?

Så kom vi innpå den blåmerka stien som går over til Ask og Hovinkoia til turistforeningen. Herfra er det omtrent en time hjem, erfaringsmessig. Tror ikke vi brukte noe lenger tid i helga. Totalt ble runden på nærmere fire timer, så da smakte det med hjemmelaget pizza til kvelds.

Nede på snuplassen møtte vi på jaktlaget som hadde frakta elgkua ut av terrenget, så nå manglet de bare ku og kalv. 

Oppsummering av helga

 

Veldig fornøyd med at Bella fikk cert på sin tredje utstilling noen sinne. Hun har kun et valpeshow med HP, en juniorutstilling og i går. Når jeg ser hvor lite sosialisert noen hunder er så lurer jeg på hvorfor de er meldt på utstillinger. De hadde hatt stor fordel av litt miljøtrening før de drar hunden inn i en hall.

Hr Yr har så vidt begynt å mase om at det blir vinter, så jeg får se hvor lang tid det går før denne snøen kommer da. Jeg håper på mange flere snøfrie helger som man kan nyte høstfargene. Men det ser dårlig ut. Endel busker har kastet alle bladene sine allerede.

Lørdag og søndag skulle jeg gi værene mat og da titter en jo til de andre dyra også. Må jo sjekke om de har det bra når en først har tatt turen ut to ganger om dagen. Søndag morgen ble det mat ved sju tiden i og med at jeg skulle på utstilling med Bella. Men mat fikk de, så de sto ikke sultene til Bonden og Bondekona kom hjem fra hytteturen.

Jentene var litt skeptiske til kos, de har ikke sett meg siden de var forholdsvis nyfødte så litt skeptisk er sunt.

Men å bli fotografert ser ut til å være stas, så stas at de til tider var så nærme at de ikke fikk plass i linsa. Været var ikke det helt store på morgenen og når sola visstnok hadde tittet fram på lørdag, ja da var jeg og Marius langt oppe på Holleia i tåkehavet.

Det må vel bare bli en glad mandag når man har hatt det bra i helga? Merethe og Marius kom en tur så hundene fikk selskap når jeg og Bella var borte. Når man er på utstilling nære ved, så kommer man seg også tidlig hjem. Det var ikke så mye annet å finne på på søndagen. Det småregnet litt og siden vi hadde hatt en runde på Holleia dagen før i forholdsvis myrete område. Da kan en ta det litt med ro søndag ettermiddag. 

Nyklippede flotte jenter som lå og koset seg når jeg lukket opp porten for å gi gutta mat. Jeg var heldig for avløseren fra tidligere i uka hadde gjort klar ei trillebår med silohøy som jeg skulle gi dem. Da hadde jeg ikke noe plunder eller styr i det heletatt. Denne gangen fikk de ikke noe gras av meg, for nå er det ikke særlig med næring i det som står på jordet lenger.

Ha en flott ny uke og lad opp til en ny helg om en fire dagers tid. Tiden går jo så raskt at en knapt henger med. Kalenderen fyller seg opp utover i året, og jeg har begynt med neste år allerede. Jeg har i alle fall bestilt meg en almanakk med egne bilder som pynter opp.