Investering i egen helse

 

I dag ble det investering i egen helse. For noen dager siden dukket det opp et minne på facebook om tur på Rytterager med Kjersti. Så da ble det avtalt ny tur i dag. Egentlig hadde Hr Yr lovet sol, men det ble kun et par flyktige glimt av den sola.

Det å ta tak i egen helse er den beste investeringen du kan gjøre. I motsetning til penger i banken, har denne investeringen skyhøy avkastning. Du får tilbake i bøtter og spann hvis du prioriterer å forebygge. Den som ikke tar seg tid til å forebygge, må før eller siden ta seg tid til sykdom. Om du synes det høres bedre ut å "bygge sommerkroppen" ja så går du for det alternativet. Jeg er litt lat i romjula og i starten av januar som regel. Man trenger litt restitusjon iløpet av året. Med 11 aktive måneder, så har jeg ikke dårlig samvittighet for å ta det litt slaraffen ved juletider.

Gradvis begynner ting å «lugge litt» i kroppen. Ting som ikke gjorde vondt før begynner å verke. Treningsmotivasjonen daler eller man klarer ikke å gjennomføre trening fordi det gjør vondt. Overskuddet i hverdagen forsvinner og tiltaket til å gjøre noe med det avtar. Kroppen tilpasser seg plagene og vi tar oss i å kjøre i den samme oppkjørte løypa hver dag og hver uke, selv om det gjør vondt og nødvendigvis ikke er et hensiktsmessig sporvalg.

Det var overraskende mye snø nedover veien der. Jeg hadde regnet med holke, men det var mer snø enn is. Vi var skodd med piggsko og det var ingen ulempe. Hadde tatt med andre sko i bilen, da jeg hadde tenkt meg innom butikken på veien hjem.

Kjersti hadde med seg Gant i dag, og jentene satte stor pris på hans selskap. De var veldig enige i hva som burde vært sjekket ut litt mer ettertrykkelig enn bare ved passering. Hailey og Bella er alltid glade for selskap på tur. 

Til tider var det magiske lysforhold på turen. Det er vel skyer som skaper magiske forhold, som man kan nyte med fotoapparatet. Knallsol fra blå himmel kommer tidsnok. 

Etter sporene å dømme kom vi til å få tangen så si aleine i dag. Vi møtte kun ei dame, som bar rundt på skiene sine, med hund.

Jeg sier det vel hver gang jeg er der, jeg vil ha et sted med alle og portstolper.

Gjerdet var ikke det enkleste å forsere for hundene når det krakken var sleip og skikkelig glatt. Men med litt hjelp gikk det helt greit for alle tre med fire bein. Vi hadde jo pigger så vi kloret oss fast.

Snømengden var veldig variabel nedover.

Det hadde gått noen der før siste snøfall, så det var litt hold i snøen. Greit når man slipper å tråkke helt til knærne til tider.

Langs gjerdet var det mest snø på hele runden.

Praktisk talt sommer.

I fjor snakket jeg og Kjersti om en hengekøyetur, men det var liksom ikke noe passende vær når vi hadde fri samtidig. Nå som Kjersti har byttet jobb, så har hun helgene fri, så i år er det håp om å få til ei natt ute i det fri.

Men det lille stykket før vi kom helt ut på tuppen av Rytterager, er det mye snø. Der ligger snøen lenge om våren også.

Der det er vått legger ikke snøen seg med det første.

Om vi hadde håpet på skøyteis så hadde vi blitt skuffet. Vi har vært der tidligere og veit at det er sjelden det er is der, selv på vinteren med mye kuldegrader. 

Tror alle tre kunne tenkt seg et bad, men da hadde de nok blitt rimelig kalde før vi var tilbake til bilen.

Det er litt vanskelig å få gjengitt fargespillet på himmelen i et bilde. 

Ikke is i sikte i det hele tatt. Til tross for en god del blå himmel så ble det ikke noe sol der vi befant oss i løpet av dagen. Vi får prøve igjen ei anna helg. Nå er det snart lyse ettermiddager igjen også, så da er det bare å nyte kveldene framover.

Vi fulgte stranda et stykke til bake. Men det er ikke alle steder som er like greie å komme fram med piggsko. De er ikke like effektive på steiner som på is.

Nesten like imponert hver gang jeg ser at denne pyramiden fremdeles står der.

Det har nok vært litt is der en gang, tipper det har blåst så den har knekt i mindre biter.

Med tur her har jeg virkelig investert i egen helse i dag. Med en hyggelig prat over et par timer før vi var tilbake til bilen. Hyggelig turselskap, trivelig prat og 14000 skritt... ja da holder vel helsa seg til over helga regner jeg med. I morgen har Hr Yr lovet regn eller sludd om vi er heldige. Tipper det ikke blir veldig lang tur da.  Men det er jo slett ikke alltid han holder det han lover. 

Naturens eget kunstverk

Mye spektakulært fjell på hele halvøya.

Ute på det skrå berget regnet vi med at det var rimelig glatt, man trenger liksom ikke legge opp til å bade i januar. Med vassingen i Hølera tidligere i høst, så får jeg drøye svømminga noen måneder.

Like greit å bare nyte utsikten

Tror vel ikke det hadde hjulpet med pigger på skoa her

Nydelig er vel en ganske dekkende beskrivelse

Så var det bare å stavre seg over gjerdet igjen, før vi fant igjen bilen. Takk for turen Kjersti og Gant.

Svart katt

Siden det er fredag den 13. og ulykkesdag, kan vi ikke like godt ta med Daisy en svart katt... ja så får vi liksom gjort unna det meste i en sveiv før det blir helg.

Overtroet om at en svart katt er en forløper for ulykke, eksisterte ikke til enhver tid. Opprinnelsen til troen på kattenes mystiske kraft, uavhengig av om de ble ansett som bærere av lykke eller ulykke, går tilbake til den uminnelige dybden av årtusener.

For å forstå opprinnelsen til dette fenomenet, kan du reise tilbake til 4. årtusen f.Kr. e. til Egypt, hvis innbyggere var overbevist om at katter er legemliggjørelsen av gudinnen Bastet, avbildet som en kvinne med kattehode. Siden Bastet ble æret som gudinnen for skjønnhet, fruktbarhet og lys, var hennes firbente representant en velkommen gjest overalt.

Katten ble æret som et hellig dyr. Statuer ble reist til hennes ære. Hun hadde tilgang til alle lokalene og reddet ofte eierne sine fra invasjonen av gnagere på stabburene, noe som truet eierne med sult. Fluffy avguder likte slik kjærlighet og ærbødighet at de etter døden ble belønnet med mumifisering og begravelse i en luksuriøs sarkofag, der de ofte satte tidligere drepte mus, designet for å følge det guddommelige dyret til etterlivet.

Med de gamle grekerne dukket katter opp på det europeiske kontinentet. Den opprinnelige planen til grekerne om å kjøpe dem fra egypterne mislyktes, ettersom salg av den hellige idolen ville ha vært helligbrød for egypterne. Da begynte grekerne å stjele de guddommelige dyrene, og snart spredte de seg fra Hellas i hele Eurasia. Grekerne respekterte imidlertid katter ikke for sine mystiske egenskaper, men for deres jaktferdigheter. På noen bilder av jaktgudinnen, Artemis, kan du se en katt som sitter ved føttene på henne, som snakker om guddommeliggjøringen av hennes jakttalent av grekerne.

Med kristendommens begynnelse begynte kattens hellighet gradvis, men avtagende, siden de var personifiseringen av hedenskapen, og senere ble attributtene til hekseri og djevelskap. Dessverre hjalp ikke de inngripende kattemåtene og de glødende øynene til å motbevise disse overtroene.

Den bitre ironien vekkes av det faktum i middelalderen at den ukontrollerte reproduksjonen av gnagere og pestepidemiene som tok millioner av liv var en konsekvens av utryddelsen av katter som medfølgere av djevelen, som ble kalt til å redde kristne.

Situasjonen i forhold til katten endret seg først etter den franske revolusjonen, da det lodne dyret til og med fortjente å bli et symbol på protestanter i England.

En ting er ubestridelig - til enhver tid, uansett om de er ærverdige eller forfulgt, har katter alltid blitt tilskrevet overnaturlige krefter.

Spørsmålet gjenstår: hvorfor bare deres svarte representanter forårsaker en overtroisk frykt for ulykke? Denne overtroen er forankret i den keltiske kulturen. Keltene hadde en tro på at svarte katter var preget av en spesiell fryktløshet, spesielt i forhold til slanger. Det er en velkjent vane hos katter å bringe jakttrofeer inn i huset, selv om de fremdeles viser tegn på liv. Basert på alt det ovennevnte kan man forstå hvorfor kelterne assosierte en svart katt med ulykke: slangen i huset kan knapt kalles flaks.

Og likevel er det mange tegn til fordel for katter som held og lykke, og det er uten sammenligning flere slike teser. Selv om en svart katt krysset veien fra høyre til venstre, vil det gi lykke til. En svart katt vil føre til ulykke bare ved å svinge til siden, krysse veien fra venstre til høyre, eller kroke halvveis. Alle andre møter med katter, uavhengig av farge, gir bare lykke til.

Midtvinterdagen

«I dag den halve vinter går, men største kulde atterstår». Denne dagen ligger midt mellom første vinterdag 14. oktober og første sommerdag 14. april. Det vil si at vi nå går inn i den kaldeste tiden av vinteren. Jeg har strikkeprosjekt som jeg startet med i 20 eller 21, er ikke riktig sikker. Det skal bli skjerf. Nå har det blitt så langt at jeg får det rundt halsen og kanskje knytt det, men der stopper det. Jeg har et håp om å få strikket det ferdig før det blir for varmt til å brukes i år.

Kamera er ladet til helga, for jeg og Kjersti har planer om å få gjennomført en tur på lørdag. Den har jo blitt utsatt et par ganger allerede. Først stoppet bilen min, så var det et grisevær uten like. På lørdag er det meld sol, så da er det håp. Sol og Rytterager må bli bra med fotoapparat.

Merket for 12. januar var gjerne noen prikker som betydde snø på de gamle primstavene. Midtvinterdagen ble regnet som en av årets 32 farlige dager eller ulykkesdager av astrologen Tycho Brahe. Den danske astronomen (1546-1601) lagde en kalender med hele 32 ulykkesdager eller «forvorpne dager» som han kalt dem. Syv av disse dagene er i januar

Den er markert på primstaven, men har aldri hatt noen tilknytning til kirken og festen ble regnet som hedensk og ond. Blotet på midtvinterdag ble forbudt av Olav Tryggvason allerede rundt år 1000. Midtvinterdagen var opprinnelig en offerfest som fant sted ved første fullmåne etter vintersolverv, eventuelt første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv. Dagen ble etterhvert fastsatt til solkalenderen i stedet for månekalenderen, 28 dager etter vintersolverv.

I forbindelse med et blot var det vanlig å ha et gilde med god mat og drikke i rikelige mengder. Ofte var dette spleiselag hvor alle tok med med det de trengte av mat og drikke så lenge gildet varte. Man slaktet ulike dyr fra geiter til hester og svin. Grisen var for øvrig fruktbarhetsguden Frøys hellige dyr. Og når du kom til Valhall, sto galten Særimner på menyen – hver eneste dag! Den ble servert sammen med rikelige mengder øl. Øl var en festdrikk som ble brygget spesielt til høytidene, og som bøndene var lovpålagt å brygge. Sluntret du unna med det, vanket strenge straffer! I den eldste kilden som beskriver den norrøne julefeiringen (midtvintersblotet), Haraldskvadet, heter det derfor «å drikke jul».

En annen av de gamle kildene som beskriver skålskikkene under midtvintersblotet, er Håkon den godes saga. Her fortelles det at et fullt beger ble tilegnet gudene Odin, Njord og Frøy. Deretter ble det sendt rundt bordet. I tillegg var det vanlig å drikke helteskåler og minneskål for døde frender.

Midtvinterblotet var en svært viktig høytid i gamle dager. Det er uklart hva som ble feiret eller hva folk egentlig blotet for ved juleblotet. Noen mener det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy andre mener at blotet var for å mane solen til å komme tilbake og for å få mørket og kulden til å slippe taket. En tredje teori er at feiringen var til ære for de døde. En kombinasjon av alle disse anledningene er også en mulighet.

Husk å kle på deg på høyre side først, de gamle sa at dette betydde lykke, mens det å kle seg på venstre side først betydde ulykke. Du kan velge om du vil holde deg i sengen siden dagen er en av Tycho Brahes farlige dager, eller om du vil feste og feire med gravet hai som du skylder ned med det islandske brennevinet Svarte Daudir.

Samtidig var det også en rekke tegn og varsler knyttet til Midtvintersdag – bl.a. i forbindelse med måltidet. Når man satt rundt festbordet, var det helt nødvendig å sende alt rundt bordet samme vei som solen, altså fra venstre mot høyre. Gjorde du ikke det, ville det gå deg ille ... Og gikk du i skogen og ble tørst, måtte du ta deg ekstra i vare for alle de overnaturlige tusser og troll som bodde i elver og vann ...

Det sies også at bjørnen snur seg i hiet denne dagen.

Den skal vist nok sove halve vinteren på den ene siden og resten på den andre.

Beveger du deg i nærheten av et bjørnehi, gå stille da bjørnen er ekstra var i dag.

Vinteren er ikke over

Før helga var det skikkelig vinter utenfor vinduet mitt på jobben. Litt småkaldt og en god del snø. Akkurat sånn det skal være i januar. Jeg vil ha mer snø og noen kuldegrader i det minste. Visste du at jo lenger sør du bor, jo mer opptatt er du av været og jo oftere sjekker du værmeldingen før du går ut på tur? 68% i Oslo mot 54% i nord.

I går så det sånn ut utenfor vinduet på jobben. Mindre snø, holke, men det var strødd i det minste. Elbilene står på rekke og rad, men jeg kan ikke si det frister meg. Apropos bil, så har min oppført seg eksemplarisk. Den er ikke reparert, men den har fått fjernet feilkodene. Min konklusjon er at om noe er feil så ville feilkoden kommet tilbake når jeg startet den igjen. Bilen er en mann, uten tvil.

I morgen er det møte med revisorene og da blir det overtid framover er jeg redd. Bare å stålsette seg, men jeg har sluppet billig unna. Det kunne vært mange flere dager med det. Jeg har fastsatt mye av ferien min utover i året, så nå har jeg igjen bare 4 dager. Jeg er godt fornøyd da det virker som første fastsatte plan allerede blir første helga i februar.

I dag gikk jeg tur rett etter jobb, Hr Yr hadde ymtet om sol, men den så jeg ikke noe til. Jeg passerte Ingrid og Kenneth, men ble spottet av Pink i stuevinduet. Hun var ikke sanu annet enn at hun informerte Ingrid om at jeg passerte og burde tatt henne med på tur. Ingrid ringte meg og lurte på om jeg ville ha selskap. Klart det. Vi gikk tilbake og da var nesten Ingrid og Dua mi klare for tur. Da ble det en runde rundt hengebrua, tidvis litt dårlig strødd for Ingrid, som ikke hadde piggsko. Men Pink var lykkelig. Om det ikke blir for seint i morgen etter jobb, skal vi prøve oss på en sparketur.