På søndag var det så mange kalde grader at en måtte finne på noe innen dørs. Kenneth og Ingrid hadde lurt på om jeg ville bli med en tur til Oslo sist helg. Klart jeg blir med da. Første på planen var Paradox museum.
Kenneth hadde fikset billetter, for det måtte man ha tidspunkt å dukke opp på. Smart, for å slippe opphoping av folk i visse perioder.
Dette er vel det mest delte bilde folk legger ut etter å ha vært på dette museet. Det vil vel si at det er det obligatoriske bildet å ta når man er der.
Mange av illusjonene var basert på speil.
Jeg oppdaget riktig raskt at dette museet ikke var noe særlig for meg. Jeg ble så kvalm, skikkelig uvel av å gå rundt alle disse speilene og hallogrammene.
Det var satt opp en krakk om du var litt kort for å få sett bildet på riktig måte.
Det er merker på golvet der du skal stå for å få best mulig bilde av illusjonen. Du må bare justere høyden for å få ting til å se bra ut.
Det var mye som rørte på seg og lys som skiftet.
Her gikk alt rundt bortsett fra den brua vi gikk på. Det var skikkelig guffent.
Eller var det andre veien det skulle være?
Dua mi var kjempeblid hele dagen.
En snau time og vi var ute på gata igjen. Etter mange års erfaring i barnevogntrilling så påtok jeg meg det ansvaret i storbyen. Kenneth og Ingrid tok en liten avstikker inn i en kiosk. Da motsto jeg ikke fristelsen til å snike meg inn ei tverrgate for å fotografere noen statuer.
Jeg er litt svak for skulpturer
Kanskje jeg laget skulpturer i mitt forrige liv?
Denne er veldig lik en som står i Lillehammer sentrum.
Vi satte oss i bilen og kjørte opp til Naturhistorisk museum for å ta en runde der. Poenget med turen var dinosaurene, og Kenneth var godt forberedt som du skal se litt lenger ned...
Det hadde vært litt fasinerende å hatt disse tråkkende rundt i nabolaget.
Det er praktisk å ha med babyer på tur i storbyen så lenge mamman er på slep med en pupp eller to i nærheten.
Sånne mammaer trenger å strekke bitte litt på ryggen etter endt økt.
Når vi nærmet oss avdelingen for dinosaurer så var Sofie ganske sigen, men pappan gikk for poseringer.
Det er mye lærerikt der for små sjeler.
Det var overraskende få mennesker der, til tross for at det var søndag.
Utrolig mange flotte eksemplarer av steiner, mineraler og edelsteiner...
Steinene er samlet etter hvilke stoffer de inneholder.
Noen av steinene var kjempestore og ikke minst skarpe. Sart liten Due har ikke nok skinn til å bli lagt inn i denne edelsteinen. Så med litt assistanse fra Kenneth så fikk vi dagens bilde.
2,5 måneder og skinner som en edelstein allerede.
Om man er ute etter ei hand å holde i, er det dermed sagt at man må finne ei som passer i størrelse.... eller er det det indre som teller?
Ida er et 47 millioner år gammelt fossil, funnet i Messel sør for Frankfurt i Tyskland i 1983 og kjøpt av Naturhistorisk museum i Oslo i 2007. Fossilet genererte mye diskusjon om nøyaktig hvor på primatenes stamtre det hører hjemme, men er uansett den suverent best bevarte fossile primaten noensinne funnet, og viser en mengde interessante funn om hvordan dyret levde.
De har mange fossiler der.
Familien "Dinosaur" Genseren er på kun på grunn av omgivelsene.
Synd jeg har så lovlydig sønn, ellers hadde det blitt bilde av henne inne i munnen på dinosauren. Fra lovlighold var ikke Kenneth lang nok i armene til å få det til.
Viktig å sjekke om en er fornøyd med bildene før man forlater museet og ikke minst før Sofie sovnet.
Vi anså oss ferdige med naturhistoriske museum for denne gang, etter litt suverni handling så fant vi bilen og satte kursen mot Egon i Sandvika for å spise søndagens middag.
Biffmiddag er aldri feil
