På egenhånd i Oslo

I går forrige uke fikk jeg en innskytelse om å få meg billett til Urbane Totninger på Chat Noir. Det var ikke mange plassene å velge mellom, bare et enkelt sete her og der. Men jeg var jo bare meg og fant et sete på 3. rad.

Når man skal til slike urbane strøk så er det greit å beregne god tid. Man vet liksom aldri med trafikken, og når det i tillegg er varslet en omkjøring på grunn av veiarbeide. Jeg var heldig og alt gikk veldig greit, så jeg rakk en runde i Down town Oslo før jeg måtte innfinne meg på teateret.

Utsikten fra slottsplassen ned over Karl Johan, litt småglatt var det flere steder, men mye bar asfalt i gatene.

Det var blitt sånn passe skumrint for å få litt kveldsbilder. Men jeg hadde ikke tatt med meg kamera, som jeg møtte mange andre som gikk rundt med. Men i en hovedstad så er det vel nok av turister året rundt.

Det var ikke vaktskifte, så jeg gikk fort ned til brygga igjen. Det var flotte farger på himmelen, så da var det håp om å få til noen solnedgangsbilder i havet.

På vei tilbake passerte jeg Oslo rådhus. Med et lite melisdryss med snø noen steder så ble det riktig idyllisk.

Virkelig mange detaljer om man hadde hatt dagen for å studere inngangspartiet. Det får bli på dagtid en gang. Det blir sikkert flere besøk der i år.

Jeg fant glorien min som jeg hadde forlagt...

Tørst mann

Det er mengder med statuer i hele Oslo. Veldig mange flotte med mange detaljer. Her renner det vann på sommeren.

Jeg gikk ned på kaia og klarte til og med å passe meg for trikken.

Der var det flere statuer og på sommeren er det fontener og vann alle steder.

Oslo er egentlig en pen by som er forholdsvis folketom en torsdag tidlig kveld

Ingen by for sarte sjeler, da det er mange nakne personer som har posert for skulptøren.

Med alle seilskutene som lå fortøyd for vinteren så fikk en litt følelse å være tilbake på 17-1800 tallet. I seilskutenes storhetstid.

Ja bortsett fra lyset i vinduene i byggene rundt da.

Festningsmuren ved Akershus festning. Det var vel der jeg burde vært litt tidligere for å fått med meg når sola virkelig forsvant i havet.

Festningen ligger majestetisk og ruver med alle steinbygningene i havgapet.

Jeg må kanskje få tatt meg en tur til Kiel, så jeg fikk en solnedgang i havet. Kanskje jeg får satse på litt stemningsbilder på Island isteden til sommeren.

Tårnet på Tjuvholmen kan skimtes som en skyskraper i perferien.

Seilskuta her heter Legend, tenk å få tatt en seiltur en ettermiddag med denne da. På andre siden lå en litt større skute som reklamerte for fjord cruise. Der kunne man spise sjømat mens man tok en runde i Oslofjorden, eller man kunne ta noen mindre ruter uten mat.

Isflakene lå å duppet i kanten, så den hadde nok vært intakt en eller annen gang i vinter.

Stemningsfullt ved havet på kvelden, da måkene har roet seg noe.

Jeg har ikke lagt merke til alle seilskutene ved kaia tidligere, kanskje de har oppankring ett annet sted på sommeren?

Dykkeren er klar til innsats

Det er mange sightsing/rutebåter som går vinterstid også så det ut til.

Egentlig var det overraskende at det var snø i det hele tatt her.

Oslo konserthus med parkering i kjelleren. Her pleier jeg å parkere når jeg er på disse trakter. Alltid en ledig plass og ikke er det trangt at en knapt får tenkt en tanke engang.

Flott shoe med noen glimt jeg hadde sett tidligere. Akkurat den fjernkontrolleksamensoppgava hans er ikke morsom, hverken første gangen jeg så den eller denne gangen her.

Forestillingen skulle tydeligvis foreviges, for det var 4 kameraer plassert i ytterkant av rommet.

Luftetur etter jobb i solskinn

Til tross for at det er kaldt om natta, så får en en herlig vårfølelse når sola skinner når en kommer hjem fra jobb. Sola varmer og en kan kose seg på tur. Jeg hadde tenkt å gå rundt hengebrua, men Oliver møtte opp når jeg gikk nedover veien. Da måtte jeg gå motsatt vei av hva jeg pleier slik at jeg kanskje fikk risten han av meg før jeg skulle krysse riksveien.

Det viste seg at han ble distrahert av noen biler når vi kom ned til postkassa, så jeg kunne gått som jeg hadde tenkt. Men når jeg først var i vei, så var det bare å fortsette.

Sola tar skikkelig tak i veikanten, der har det begynt å smelte skikkelig iløpet av få dager.

Midt i veien begynner oljegrusen å titte opp, og isen på siden av veien er forholdsvis myk. Det er nok ikke mange sjansene til med sparkeføre om det ikke kommer mer snø som blir kjørt til.

Det klør litt i kroppen når en sitter inne på jobb om dagen og kikker ut på knall blå himmel og veit at en har månedsavslutning på jobb. Da er det liksom ikke bare å ta seg en dag eller to fri for å sløve ute i sola. Noen feriedager er kjekke å ha når høstsola skinner på fjellet også.

I år har det ikke blitt noe brøyting av hengebrua for min del. Det har liksom ikke snødd når jeg har passert. Kun en gang i vinter, men da hadde jeg med barnevogn. Lite egnet å stoppe da, for da hadde hun sikkert våknet før jeg var ferdig.

Klokka har passert 16 og sola holder seg godt over kanten av Holleia fremdeles. Det er bare å nyte dager som er sånn, snart blir det overskyet og kaldt igjen tenker jeg.

De nærmer seg ferdig hogget, så når snøen forsvinner kan en ta en runde over åsen der for å komme igjen på Igletjern.

Adskillig mer tømmer her enn det som ble hogget hjemme.

God temperatur så jeg tok en sving inn ved Væla for å sjekke om det gikk ann å komme fram med barnevogn der. I veikanten var det ikke mye snø igjen i solhellinga.

Men ellers var det langt fra bart ennå.

Ikke mye aktivitet på denne i vinter.

Det ble litt og litt mer subbete etterhvert, så det er nok en liten stund før trilleturen kan legges om Gardhamarsaga.

Det siste snøfallet var ikke brøytet her, men siden jeg gikk på beina var det helt greit framkommelig.

Jeg burde tenkt meg at det ikke var solskinn inne i skauen der, men hadde et håp om å rekke den før den gikk ned for godt, nede på veien igjen.

Når vi kom over brua ved Væla var det brøytet vei igjen. Men om det blir brøytet på andre siden, så er det bare over brua og opp bakken som er tungvind med vogn. Men egentlig så må det nok bli bart før vi tar den runden uten å ha sjekket forholdene med barnevogna.

Fossen endrer seg for hver gang en passerer. 

Første vår dag

 

Det er sånne dager man lever lenge på. De dagene man bare koser seg og gjør akkurat det en har lyst til. Når man får kose seg med små babyer, som snart ikke er så fryktelig små lenger. Når man rekker en lang tur etter jobb i solskinnet. Når man er veldig optimist og krysser av på den ene utfordringen etter den andre på nett. Ja for i tre uker nå må jeg være i overkant aktiv, spise i overkant sunt og aller helst ikke spise godteri og drikke mye brus. Jeg har tenkt å bruke bunaden med sølvbelte siste helga i mars, da skal Dua mi døpes nemlig.

Tømmeret er ikke hentet ennå, det bør nok skje snart. Om en måned er det påske, da kommer våren som regel rett etterpå. Jeg er ute med fotoapparatet om det er vinter eller vår. 

Det har kommet noe snø etter at det var ferdighogget. 

Her en dag tok jeg en runde på jordet og opp i skauen for å se på resultatet fra hogginga. Litt vabbing ble det, for ingen hadde kjørt der etter siste snøfallet.

Dette var de eneste sporene vi så på hele turen, så noe fare med å møte på noen dyr var heller laber.

Det er godt å bare stå i sola og nyte varmen. Til helga virker det som det blir skitur i solskinn med Inger Synøve og gjengen. Hr Yr lover sol i det minste, så da er det håp. Kanskje det blir sekk med grillpølser og lumpe til lunsj. Appelsin blir det i alle fall.

Snø skal spises om man er tørst eller ei.

Mamma og pappa har startet med veden til neste år, så da må de sjekke ut hva som låter hvor.

Men til sjuende og sist så er det hverandre som det skal herjes med.

Da er det jo full fart på begge to.

Et blikk bort på Norefjell så veit en at det er lenge til det blir noe fjelltur på meg.

Og det er ikke akkurat planleggingstid jeg trenger mer av egentlig. Men vi ligger i trening til å bli spreke, så vi orker en fottur med overnatting i telt. Egentlig burde jeg gått mer med sekk, men det er god tid til å gå seg til med den.

Snøen fyker rundt når de setter igang.

Hogstmaskinen hadde revet ned et reir, så det måtte grundig sjekkes ut og plukkes fra hverandre.

Det har egentlig kommet mye snø siden lastbæreren samlet sammen de siste stokkene i havna.

Gleder meg til det blir litt mindre snø, så jeg kan gå som jeg vil i skauen igjen.

Det er faktisk bare å glede seg til den fine tiden som kommer. 

Livet smiler var det noen som sa på jobben i dag. Nja om det smiler vet jeg ikke, men det er lys i sikte i det minste. Så kommer det ingen overraskelser framover så blir ting knallbra.

Øynene er mot horisonten og ikke i fortiden. Dette blir et bra år.

Nordlyset stakk innom

 

Så var årets andre måned over. Februar har liksom bare så vidt stukket innom før den forsvant igjen. Det kan nok hende det kommer av at det har vært noe hver helg omtrent. Litt netthandling har jeg holdt på med denne måneden også. Jeg glemte å ta av gummikula når jeg leverte bilen min, så jeg snoket litt rundt på nettet for å finne noe som ikke alle hadde. Men det var fryktelig lite variasjon i det som fantes.

De siste kveldene har det vært veldig til nordlys aktivitet. Det er flere steder du kan sjekke ut om det vil komme nordlys på sørligere breddegrader også. Ta en titt, så får du se om du kan se det fra der du bor. Det er ikke ofte du kan se det på disse kanter av landet. Men en gang eller to i året hender det jo at det er en mulighet.

Lyset kan også glimte til i rosa skjær og det bølger over himmelen i stor fart.  Det er virkelig en opplevelse å se. En eller annen gang skal jeg nordover en vinter, det er der det virkelig er nordlys å se. I februar i fjor var det også en kveld med nordlys.

Det er ikke så enkelt å ta bilde av det. Jeg fant ut at det nesten ble beste bilder med mobilen og ikke speilrefleksen. Jeg måtte i såfall ha stativ til kamera, for jeg klarer ikke å holde det rolig nok. Det blir borte like raskt som det dukker opp.