Brøgåsen rundt

 

Hilde lurte på om jeg ville være med rundt Brøgåsen, så klart jeg slo til da. Vi gikk jo over der en gang når det var bart, så da tok vi gjerne turen igjen når det var tråkket sti oppover der. 16. mai i 2019 var det ukjent terreng. 

Denne gangen møttes vi på Kiwi i Sokna sentrum isteden for ved skytterbanen som sist. 

Ved den store rødelåven på Blystadjordet går det opp en sti

Det var en godt tråkket sti å følge, så sjansen for å gå seg bort var minimal. Det er jo noen veier og stier på kryss og tvers oppover, men med litt retningsans så gikk det  helt greit. Hilde hadde tråkket hjemmefra og mot Sokna tidligere, så alt var ikke nye stier for henne.

Langs veien til Ree var det flere tømmerlunder. Litt lenger opp var det lastbærer i drift og en kvister som sto parkert. 

Vi møtte folk både med og uten hunder i dag. En ting jeg ikke skjønner er de som har sele på hunden sin og henger etter som et slips. Løper til skogs når de møter andre hunder. Det må være et fryktelig slitsomt hundehold. Legg nå ned litt jobb i hundeholdet ditt, få på halsring og tren på passering av andre hunder så blir hverdagen enklere. Gamle damer har ikke noe på gåtur med hund å gjøre i sele og langt bånd. Hunden er ikke på noe lenger tur da, enn om den har kort bånd og halsring. Båndet er stramt uansett.

Ved snuplassen var det bare å velge en sti i riktig retning og legge ivei oppover bakken.

Det er mange skilter så det er ikke noe problem å se hvor du skal gå om det er sommer eller vinter. I juni hadde jeg og Wenche Lill en runde på en av de andre stiene i området. Til Lyarberget.

På starten av turen var det overskyet, men Hr Yr hadde meldt strålende sol litt lenger ut på dagen.

Dagens første glimt av utsikt.

Jeg var glad jeg hadde piggsko og Hilde ønsket at hun hadde brodder. Om vi tråkket utenfor stien så var det ikke hold i det heletatt. Så vi hadde valget om ganske hard og glatt sti oppover eller snø til godt opp på låret noen steder.

På toppen var det bare å gå de få meterne fram til grillplassen. Eller utsikten som de kaller det.

Når vi kom dit, så vi den første stripa med blå himmel. Og før vi var nede ved bilene igjen så var det knall blå himmel og steikende sol som virkelig varmet.

Kanskje det blir grilling av pølser neste gang?

Viktig med dokumentasjon og å nyte utsikten når man er kommet opp. 

Idyllisk plass å hvile litt dette her. Vi skreiv oss inn i boka og gikk ned igjen.

På vei ned igjen ledet Hilde og Bella ann.

Det er litt stilig når skyene trekker seg unna, så det ser ut som noen har skåret med kniv.

Sånne dager er det bare å nyte.

Hilde hadde tatt med solbriller, det hadde jeg lagt igjen i bilen. Men utover dagen hadde man virkelig trengt det egentlig.

På veien tilbake ble det nydelig utsikt

Det blir fint når skauen er borte, men slike store flater tar det lang tid før det er skau igjen.

Det var flere krakker langs stien, så det er bare å slå seg ned om en føler for det.

Stien kom ned ved Vanntårnet. Da var det bare å følge veien over Permobakken og ned til Kiwi igjen. Jeg var en snartur innom butikken før jeg dro hjem igjen. Takk for turen Hilde, gleder meg til sommerens planer skal settes ut i livet.

Gjennom 5 gårdstun

 

Skal en gå rundt om hengebrua etter først å ha vært i Bjønneplassen, da kan man ikke være særlig sjenert. Du må nemlig gå gjennom fem gårdstun for å komme videre. Her har vi akkurat passert første gårdsplassen. Huset er solgt og det blir nye eiere i mai, går det rykter om. Brua over Væla har ikke vært måket i vinter, men den er godt tråkket til.

Bjønneplassen er andre gårdsplassen. Her var det kjørt både scooter og traktor på jordet, så en slapp å vabbe seg gjennom snøskavler. Tenk å rekke en runde på nærmere ei mil og det fremdeles er antydning til sol når jeg ankommer egen gårdsplass i halv seks tiden. Siden jeg har huket meg på opptil flere skrittutfordringer i forskjellige deler av mars, så er jeg litt mer bevisst på å gå litt lenger enn jeg hadde gjort ellers, lee meg litt mer på jobb enn jeg pleier. 

Når jeg la meg i går kveld slo det meg brått hvorfor det er enkelte turer som jeg nesten ikke har fått skritt registrert på klokka. Jeg holder håndleddet alt for rolig når jeg triller vogna. Til tross for at jeg har på tracking så blir det kanskje bare noen få tusen skritt på en runde som andre ganger gir god uttelling. Så neste gang jeg er på trilletur må jeg feste klokka ett annet sted enn der den skal være. Ikke sikkert det blir bedre å ha den i lomma heller.

Stabburet på Bjønneplassen blir skakkere og skakkere for hver vinter. Men det står nok i ti år til før det kvelder.

For å komme seg ut av dette gårdstunet så måtte vi forsere en port med hengelås. Flaks for oss så er det en åpen gangport vedsiden av.

Paulsevillaen blir bare passert, så det gårdstunet teller ikke. Hadde jeg tatt med det så hadde det vel blitt et titalls gårdstun på denne runden. Jeg har bare telt der jeg faktisk går over gårdsplassen til noen. Det er vel bare halvparten det bor folk fast ved.

Om sola hadde vært oppe lenger så kunne jeg gått en lenger runde. Men jeg veit hvor kaldt det blir når den gjemmer seg bak åsen. Så planen var å rekke hjem før det ble for kaldt.

Med slike trikkeskinner til skispor rundt Igletjern, så ble det brått en alternativ tur rundt der isteden for Blystadjordet i helga. Der en ikke har gått frister kanskje mer enn der en har gått på ski tidligere i vinter...

Det irriterer meg egentlig litt at det er så dårlig hold i ugått snø. Tenk om den hadde vært så fast at hundene kunne løpt oppå. 

Tredje gårdstun passert. Om det egentlig er noe gårdstun kan vel diskuteres, for her står det ikke noe hus å bo i. Her er det kun låven som står igjen. Huset ble brent ned av brannvesenet på Sokna som en øvelse i oktober 2017. Og klart jeg var der for å ta noen bilder.

Fjerde gårdstun passeres. Her er det to bolighus, et stabbur og en låve. Så da veier den vel opp for gårdstunet med manglende bygninger.

Bare å lukke øynene og nyte solstrålene.

Som regel så hører og ser man mange tog når man går denne runden, men denne dagen var det ikke noe tog i det heletatt. Det er litt spennende, særlig om vinteren. Da fyker snøen godt om man passerer likt med toget.

Kunne vært riktig romantisk her. Hengebru i solnedgang liksom.

Det er flott om vinteren, jeg storkoser meg på tur året rundt.

Vi runder hushjørnet og passerer gjennom vårt femte gårdstun før vi ender opp på egen gårdsplass en 20 minutter seinere.

Takk for turfølget i mitt nabolag. Dagen min endte på 18104 skritt...

Helgesysler

Fredagen er vel praktisk talt ikke helg, men når man skal kose seg etter jobb, ja da går det for helg. Jeg møtte Helle på parkeringa og satte kursen mot "nyåpningen" av Rumis restaurant på torget. Jeg hadde trua, men du verden så feil man kan ta. Når vi kom inn satt en person med bordet fult av papirer på vindusbordet. Altså potensielt restaurantens beste bord. Ølglass og tallerkener og det var vel liten tvil om at dette var dagens kontorplass. Denne dama nisnakket i telefonen så lenge vi var der.

Menyen hadde stive priser, så vi antok at maten var god. "Black & White" som jeg trodde var en Egon rett pleier å være god. Det er faktisk gjemt to biffer under all den sausen. Den bakte poteten var ikke så varm at kryddersmøret smeltet engan. Grønsakene var overkokt og kalde. Ikke ble jeg særlig mett egentlig heller. 

Vi ble veldig raskt enige om at vi trengte dessert, og vi var like enige om at vi ikke skulle spise den der. Så vi betalte og gikk over torget til Clint. Der var det knallgod eplekake og iskrem. Kakao som var laget av ordentlig sjokolade. Vi angret på at vi ikke hadde gått dit med en gang. Desserten var en nytelse, så kvelden ble reddet matmessig.

Så gikk ferden videre bort på Gledeshuset for å se på Terje Sporsem sitt siste show. Absolute Norsk. Det var knallbra, så vi fikk mange latterkuler den kvelden. Det er litt gøy når dem prater seg bort fra manus og kikker på klokka for å fastslå at dette kom til å bli en lang kveld. Har du ikke sett det så er det bare å skaffe seg billetter.

Lørdag var jeg og Hilde en runde rundt Brøgåsen på Sokna. Skravla gikk og en plan for tur til sommeren ble lagt.

Vel hjemme fra tur fikk jeg spist litt mat og så kom Dua mi for å være hos Bestemor på overnattingsbesøk. Sånn gikk nå helga og jeg må vel være klar for en ny arbeidsuke.

Gikk på en liten smell gitt

Jeg da gitt som ikke skulle så noe i år hadde jeg tenkt. Jeg hadde kun bestilt meg ringblomstfrø, så jeg kan lage meg ringblomstsalve til høsten. Brått så kom jeg over en natursvamp på instagram, du kan dyrke plante som gir deg badesvamper! Dette må prøves tenkte jeg. Planten vokser visst kun i drivhus, og det har jeg, så hva kan stoppe meg? Litt googling så kom det opp et sted som solgte slike frø. Albinus frø. Luffa, loofah Luffa aegyptiaca/Luffa cylindrica Dyrk din egen badesvamp! Eller spis den. Luffa-svamp er en klatrende slyngplante, der får aflange, spiselige frugter – frugter, der som fuldmodne kan tørres og anvendes som lækre badesvampe! Potensielle julegaver, eller til eget forbruk.

Jeg lar meg friste og brått ble det med frø til flere grønnsaker også. Agurk og squash og en mengde tomater. I år har jeg gått for tomater i flere farger, det ser stilig ut. Håper de blir modne i det minste. Skal bli litt flinkere til å gjødsle i år enn i fjor, da fikk de liksom litt treg utvikling når de ble plantet ut i drivhuset. Overgangen fra kjøkkenet til ute ble litt i overkant virket det som. Tomater er relativt enkle planter som gir mye avling og glede! Å komme i gang med dyrking av tomat hjemme er enkelt. Benytt næringsfattig og veldrenert jord når du sår, frøet har næring i seg og trenger ikke ekstra næring under første spirefase. Jammen ble det ikke et par poser blomsterløk også som skulle plantes ut mellom mars og mai. Håper snøen går til mai da...

Velg hva slags tomater du vil så, og hva du skal så i. Sørg for at jorden (eller såbrikettene) du sår i er fuktig. Tomatfrø skal dyttes litt ned i jorda/såbriketten (ca 3 x frøets egen diameter under overflaten). Vann lett etter såing, men ikke overdriv – da kan frøet flyte rundt.Sett frøene for spiring. Pass på temperaturen. Tomatfrø trenger minimum 15 grader for å spire, men tåler også varmere forhold. Følg med daglig! Tomater spirer typisk etter 4-10 dager. Badegulvet kan være et godt valg. Dekk til med plastfolie eller lokk som sørger for at fuktigheten bevares over tid. Når spirene har fått blader som titter frem er det på tide å fjerne lokket.

Plantes ut når plantene er 20-30 cm lange og temperaturen utendørs tilsier at det er mulig. Prosessen fra frø til utplantingsklar tomatplante tar ca 5-7 uker, så pass på at du ikke begynner for tidlig. Uten vekstlys er det passelig å så i slutten av mars, men har du vekstlys kan du så tidligere. Etter hvert som planta blir større og får mange blader, er det en fordel å ta bort de eldste bladene på planta. Start nedenfra og klipp de av 1-2 cm utenfor stammen. Du kan trygt ta bort bladene på de klasene der tomatene begynner å rødme, og gjerne et par klaser over det.

Enn så lenge får jeg kose meg med rosene jeg fikk av Merethe og Marius når de var her sist. Tulipanene jeg kjøpte meg sist er det snart bare stilkene igjen av. Rimelig avblomstret med andre ord.

Nesten som nabolaget

 

Det har begynt å bli noen runder rundt om Blystad på Sokna, så det føles praktisk talt som mitt eget nabolag. Tror vel ikke jeg kommer til å bosette meg på Sokna igjen. Jeg har tross alt bodd der i noen måneder tidlig på 90-tallet.

Noen ganger er Garm heldig å får være med på tur også. Garm er elghunden til mamman til Wenche Lill. Virre har gått så mye tur med jentene at han er den verdensmesteren. Garm derimot er litt mer på hugget kan man si.

Lundesgard alleen er kanskje Soknas mest fotograferte veistump.

Jeg syntes det var litt småglatt og gikk for piggsko. Wenche Lill har vel gått for joggesko de siste rundene der. Denne dagen hadde hun ikke helt forholdene på sin side, så det var litt kaving på bakken opptil flere ganger. 

Jeg kan avsløre at vi kom tilbake til utgangspunktet uten knekt lårhals eller andre vitale knekkbare deler. Lav solføring og idyllen senker seg. Bjørn Øyvind hadde gått for skitur på Blystadjordet isteden for gåtur.

Kanskje jeg skulle gå for en skitur på Blystadjordet på søndag? I morgen har jeg avtalt tur med Hilde en runde i Brøgåsen. Jeg har fikset sol på tur, forhåpentligvis. Nyt fredagskvelden, det skal nemlig jeg. Jeg har planer i kveld og er du heldig så får du se hva jeg skal en annen dag.