Høstens første snøfall

 

Lørdagen startet i solskinn og rim etter nattens kuldegrader. Jeg måtte ut med kamera for å ta noen bilder, før sola smeltet rimet, eller at regnet kom og vasket det bort.

Jeg hadde tenkt meg på tur, men Hr Yr hadde meldt regn hele dagen, så jeg var litt usikker på om jeg ville rekke noen tur i sola som dukket opp litt uventet.

Patran skulle jobbe tidlig, så hun dro før jeg fikk spist frokost. Jeg skulle innom Chilli i løpet av dagen, så da kunne jeg likegodt ta turen fra Sokna. Men jeg måtte spise først. Alltid lurt å spise for brått blir det langtur når jeg labber i vei.

Jeg måtte bare forevige noen sopper som startet som bitte små.

Slike spindelnett er vel noe av det som gjør seg bra ut om høsten. Når rimet eller dogget legger seg rundt trådene så alle kan se dem.

Innen jeg hadde spist frokost og sett på Vokteren og Forræder på tv så hadde det begynt å regne, og regnet var godt ispedd sludd. Jeg så meg ut en ny tursti som jeg aldri hadde gått tidligere med utgangspunkt på toppen av Juvbakka.

Jeg visste veien til venstre ikke gikk så langt for jernbanen og veien krysser enden av Langvannet. Men hadde sett på kartet at det gikk en sti i enden av veien ned til vannet.

Det snødde mer og mer etterhvert, langt mer enn det gjorde når jeg dro hjemmefra.

Greit å ha gått der, men det er nok ikke en runde jeg kommer til å gå igjen.

Tipper det er få andre enn jegere som bruker denne veien.

Veien ble egentlig dårligere og dårligere før den til slutt ble til en sti.

På andre siden av jernbanen var det ei grind, så jeg regnet med at det var ei grind på den siden av jernbanen som jeg var på også. Da var det jo enkelt å lage seg en runde tilbake til bilen.

Snøen holdt seg mest i lufta, det la seg ikke mye på bakken.

Jeg ble litt overrasket da stien ikke endte opp ved ei grind, men i et hull i gjerdet isteden. Ja bortsett fra den øverste tråden. 

Det var et oversiktlig strekke så jeg fant ut at vi kunne gå langs sporet til vi kom til grinda.

Vi hadde kommet et godt stykke fra veien så det var ikke noe problem å høre om det kom tog da vi skulle krysse.

Har du tatt toget mellom Oslo og Bergen så har du passert her.

Når vi kom gjennom grinda gikk veien fram til enden av Langvannet og vi kunne følge stien som de fleste fiskerne bruker. Man kommer ikke lenger enn bort til jernbanen langs vannkanten der, så det er nok få uten fiskestang som bruker den.

Det trenger ikke være solskinn på alle turer, men det blir litt triveligere på tur om den skinner.

Varga kjente helt klart lukta av ett eller annet, da skal hun først fram og har glemt alt med å gå pent i bånd.

Snart er det is på vannet og man kan finne fram skøytene

I enden av stien der det ikke var noe grind var det skilt om at man ikke kunne krysse jernbanen.

Jeg hadde ikke tenkt meg tilbake den veien jeg kom fra, så det var ikke noe problem.

Nei vi hadde tenkt oss tilbake til den andre veien vi kom inn på tidligere.

Da passerte vi et par hytter, eller om det var hus er jeg ikke så sikker på. Det var i postkasse i veikanten, så det kan hende det var ei hytte og ett hus.

Det snødde ganske tett en stund

Når vi nærmet oss bilen så kom det skikkelige snøfiller, men utover ettermiddagen gikk det over til regn.

Kattepasser i helga

Vokteren i Tranbyveien holder fortet mens de andre har tatt seg en tur til Trøndelag.

Det ble noen timer i helga for å holde Chilli med selskap. Hun trenger ikke bare mat og vann, men kos er også noe som settes pris på. 

* *

Hun møtte opp da jeg låste meg inn, og da var det rett opp på armen for kos. Hun kvitterte med maling til den store gullmedalje. Etterpå ble det litt leiking.

Det er ikke innsatsen det skal stå på.

En liten pust i bakken før neste innsats

Hun har nok å finne på når jeg ikke var innom, men litt prat og kos sa hun ikke neitakk til.

Stort sett så startet det med kosing, så ble det leiking til det så ut som hun var litt sliten og ikke vare like ivrig lenger. Da ble det litt mer kos før jeg dro hjem. 

Det ble noen bilder av henne denne helga. Hun er et skikkelig sjarmtroll å tilbringe tiden sammen med.

Når jeg dro hang jeg opp denne leika, så kunne hun aktivisere seg litt selv etter at jeg hadde dratt.

Jeg satt på golvet ved siden av henne og hun tullet rundt etter både kos og oppmerksomhet.

Når hun skjønner at jeg skal fylle opp maten og tømme doen, da dilter hun etter for å se hva jeg driver med.

Hun synes nok godt jeg kan være litt til når jeg først har kommet.

Har du sett noen som ser så trist ut?

Tipper hun blir lykkelig igjen når hun ser at det er de som låser seg inn og ikke meg som kommer.

* *

Når jeg først var på Sokna så stakk vi en tur innom Wenche Lill og Virre for å ta en tur rundt Blystad i forholdsvis surt og vått vær. Det er vel sånn når det er opphold når man starter, da blir det for ekkelt når det kommer både regn og vind over jordene.

Høst på Sokna

 

Chilli skulle ha besøk hver dag gjennom hele helga, så jeg benyttet anledningen til å ta med Varga på en liten sosialiseringstur på egenhånd. Da kunne hun ligge i bilen etter turen, mens jeg koset med Chilli, leika litt med Chilli og fylt opp maten, skiftet i doen og gitt henne reint vann.

Siste uka har vært aktiv, men ikke så aktiv med hundeaktiviteter. Men jeg har fått meg ny sofa som jeg plukket opp fra Finn.no . Jeg har fulgt med en stund der, for jeg synes det er bortkastet å kjøpe ny sofa. For jeg vil ha skinn sofa, gjerne bue. Brått dukket det opp en brun ekornes skinn bue og Stressless med puff på Vøyenenga.

Jeg plukket med meg hengeren fra jobben og møtte Kenneth på jobben hans. Så dro vi av gårde for å fylle opp hengeren. Når vi kom hjem hjalp han meg med å tømme hengeren og bære delene opp i stua. Der ble det rimelig fult i og med at den gamle sofaen sto på plassen sin fremdeles.

Siden Patran har høstferie og skal jobbe noen vakter, så passet det bra at hun kunne hjelpe meg med litt bæring av møbler for å få plassert den nye sofaen. Det måtte stokkes om på noe møbler jeg lagrer for Merethe og Marius, da fikk jeg plass til den gamle sofaen nede. 

Toseteren fikk vi bært ned trappa, men treseteren var både tung og litt for lang egentlig til å få ned og rundt trappa. Så da ble det ut på verandaen og inn nede gjennom inngangsdøra på den. Jeg har vel egentlig kunnet kaste den gamle sofaen siden den var så godt og velbrukt, men skinn blir ikke utslitt, den blir bare nedsitti.

 Men nede er det vel mest for at det passer med en sofa enn at jeg trenger det. Da ser det litt bedre ut enn å lagre en veggseksjon som ikke er montert sammen.

Så nå er det rimelig koselig hos meg, synes jeg. Kuldegradene kommer krypende og det har så smått kommet snø på fjelltoppene rundt om. Da gjenstår det bare at det holder seg på noen kuldegrader så det blir litt reinsligere inne. Jeg trenger ikke snø ennå, men litt fast bakke hadde gjort seg, Da kan jeg legge på filleryene på golvet igjen. Jeg tok de bort når jeg hadde hentet Varga og i sommer har de ikke blitt lagt på igjen da de fort blir veldig skitne når våte hunder ligger på dem.

Jeg gikk likegodt Blystadrunden med Varga på fredag, selv om vi hadde vært rundt der med Wenche LIll og Virre dagen før. Da regnet det og alle hundene ble skikkelig våte. Ja jeg var ikke direkte tørr jeg heller, for det var opphold davistartet med å gå.

Man møter stort sett noen på denne runden, men på fredag var det ikke mange vi møtte. Vi gikk vel kanskje litt tidlig, de fleste satt vel inne og spiste middagen sin. Men et par med to hunder passerte oss.

Når jeg har vært kattepasser i helga så har det liksom blitt mest praktisk med en tur på hundene i det området. Da får jo jeg litt variasjon og jeg skal jo oppover uansett. Greit å ikke være for langt hjemmefra, så en kan holde liv i ovnen når man er på tur. Det har blitt kaldt nok egentlig. 

Men snøen lar nok vente litt på seg, det er mye blader som henger på trærne fremdeles. Men hvitrimet er det og det er spådd nedbør, så det er nok en tidlig vinter i år som i fjor. Overgangen høst til vinter er man sjelden klar for egentlig.

Lørdag hadde vi de første snøfillene i lufta. De la seg ikke direkte på bakken, men det ble til tider litt melisdryss før det gikk over til regn igjen. Jeg var ute på tur i snøværet før jeg stakk innom Chilli, så jeg fikk testet en smak av vinter, for å si det sånn. 

Jeg kjørte forbi en som satt på huk ved bilen sin og la om til vinterdekk. Det så ikke ut som noe hyggelig opplevelse, glad jeg har skiftet allerede. Best å gjøre det når det ikke er vått og kaldt.

Helgene er liksom litt bortkastet når det er dårlig vær, sa blir det mye slasing inne og lite aktivitet annet enn turen en må med hundene.

Jeg hadde med kamera på turen i snøværet og det endte opp med ei linse full av dogg da jeg skulle ta bilder av Chilli etterpå. 

Rosa sløyfe i oktober

Rosa sløyfe har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner på begynnelsen av 1990-tallet krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Den rosa sløyfen symboliserer solidaritet med brystkreftrammede.

En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. Gjennom 25 år har Rosa sløyfes støttespillere samlet inn over 465 millioner kroner til brystkreftforskning. I dag overlever ni av ti, og mye er takket være nettopp forskning.

I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år. Brystkreftforeningen har sitt utspring fra en besøkstjeneste for brystkreftopererte. I 1976 var det 180 brystkreftopererte som besøkte de ulike sykehusene i Norge som opererte for brystkreft. HER kan du kjøpe Årets Rosa Sløyfe

Rosa sløyfe, eller «Pink Ribbon», har sitt opphav i USA der amerikanske kvinner krevde større bevilgninger til brystkreftforskning. Over hele verden blir aksjonen markert i hele oktober. I Norge har Rosa sløyfe-aksjonen en rekke sponsorer og samarbeidspartnere som bidrar til aksjonen på ulikt vis, blant annet ved å selge rosa produkter eller la deler av salgssummen gå til aksjonen i oktober måned. Dette bidrar til oppmerksomhet om sykdommen og sikrer midler til brystkreftforskning. I tillegg er frivillige og lokalforeninger engasjert i forskjellige markeringer av aksjonen.

Forskning på brystkreft har vært en viktig prioritet. Nylig overrakte Brystkreftforeningen over 7 millioner kroner til Norsk brystkreftgruppe (NBCG) som skal brukes i kliniske brystkreftstudier. Gjennom Rosa sløyfe-aksjonen har foreningen bidratt med over 400 millioner til brystkreftsaken.

 Brystkreftforeningen arrangerte aksjonen første gang i 1999, og fra 2005 har Rosa sløyfe-aksjonen vært et samarbeidsprosjekt mellom Brystkreftforeningen og Kreftforeningen. Lokalforeningene spiller en viktig rolle og samler inn store beløp gjennom Rosa sløyfe-aksjonen hvert år.