Sankthansaften på Breivannet

 

Sankthansaften ble feiret på Breivannet med brus, boller, jordbær og årets første bad. Jeg spurte Wenche Lill om jeg kunne friste med bad og solnedgang på Breivannet om kvelden, og det kunne jeg. Så varmt som det har vært i det siste så var det god badetemperatur i vannet.

Sankthans er ikke på langtnær det det engang var. Jeg husker når jeg var liten og ja egentlig helt opp i ungdommen, så ble sankthans feiret. Da ble det party. Det var samling av mange rundt et bål. Ja ikke bare hvilket som helst bål, men et gedigent et. Det burde være større enn året før, minst.

Når det ble arrangert slike sammenkomster så var det levende musikk og folk danset. Endel var mer eller mindre beruset og innimellom var det litt slåsskamper. og det var greit. Folk slåss ikke for å skade den andre mest mulig, de ville gare at den andre skulle gi seg.

Noen mistet dama si og andre fikk seg ny dame i løpet av sankthansnatta. Det eneste som er likt nå som tidligere, er at natta er lang og lys. Klart vi må nyte det...

Når jentene hadde badet ble de på land for å tørke innen vi skulle dra hjem.

Når man har kjent hverandre i årevis, så er samtaletemaene et ganske bredt spekter av temaer. En liten oppsummering av venner og bekjente, familie og nyinnflyttede i bygda. Noen som har vært fast inventar som vi ikke har sett på "gudveithvorlangtid".  Mimring om gamledager og gamle venner.

Kjekt med gamle venner som vet det meste, man slipper å forklare og små hint blir plukket opp uten at alt behøver å tolkes. Mimring over ungenes oppvekst og valg i livet. Om vi ikke helt skjønner valgene deres, så er det helt greit. De er voksne og har sine liv. Og vi har etterhvert fått tilbake våre liv. Livet før småbarn og privatsjåførtilværelsen. 

Sommernatta senket seg og vi begynte så smått å pakke sammen. Ikke en mygg hele kvelden og det er ikke ofte når en befinner seg ved et tjern i skauen.

Når jeg kom hjem ble jeg sittende å nyte sommernatta på verandaen. Leste til det var for mørkt til å se bokstavene lenger. Det er jo tross alt et helt år til det blir en like lang lys natt igjen. 

Brudens døtre

 

Bli med når tre svært ulike døtre skal arrangere sin mors bryllup!

Courtney er den minst sosiale av søstrene. Hun føler seg ofte utenfor, men hun er flink til å holde på hemmeligheter - som den lidenskapelige affæren hun har med en musikkprodusent. Da Siennas kjæreste frir, blir hun veldig overrasket. Hun har to brutte forlovelser bak seg, så bør hun si ja denne gangen - selv om det ikke føles helt riktig? Rachel trodde kjærligheten skulle vare evig, men så kom skilsmissen. Nå nærmer datoen for morens bryllup seg, og eks-mannen ber på sine knær om en ny sjanse. Kan hun la stoltheten stå i veien for lykken?

Helt enkel og forutsigbar bok som ikke krever tankevirksomhet.

Husdyret

Som tenåring fant Malin liket av en myrdet jente i skogen ved Ormberg. Saken ble aldri oppklart. Sju år senere arbeider Malin som politietterforsker. Hun blir sendt tilbake til hjembyen for å grave i den gamle saken. Men en kveld forsvinner kollegaen Peter. Like etter blir Peters kjæreste Hanne funnet forkommen i skogen. Hun har vært tilknyttet saken som atferdspsykolog, men nå har hun ingen erindring om hva som har skjedd. Jake, en ung gutt med en stor hemmelighet, finner en dagbok i skogen. Og så skjer det enda et mord. Husdyret er en krim med psykologisk dybde, som handler om løgner, fordommer og mørket som gjemmer seg i alle mennesker.

Vanvittig bra og fengende bok som jeg leste ut iløpet av et døgn. Aldri døpunkter, men stadig små drypp å pusle sammen med en litt overraskende slutt

Nyter ferien

Det er ikke til å komme fra at det er nydelig med ferie. Denne uka her ble ikke som jeg hadde tenkt, så da fikk en gjøre det beste ut av det. Bella hadde for høy verdi når jeg vi var hos dyrlegen på mandag, så da må en vente på neste løpetid. Om hun hadde startet før jeg så det, eller om hormonnivået hennes stiger raskere enn gjennomsnittet er uvisst. Jeg hadde egentlig mest lyst til å skrinlegge hele valpeprosjektet, men jeg har vel mer lyst på valp etter Bella. Så da gir jeg det en sjanse til.

Med litt smådårlig humør og laber innsats på det meste, så ble denne uka lat. Kjempe lat. Ingen vekkeklokke og ingen aktivitet annet enn litt klesvask og plenklipping. Det har ikke skortet på tilbudene om både tur og lån av hytte, men jeg har vel stort sett stått opp seint, tilbragt dagen på verandaen og tatt en ettermiddagsdubb på verandaen, spist sein middag og lagt meg seint. Ikke mye å blogge om med andre ord.

Luka litt i drivhuset har jeg gjort, må snart binde opp tomatplantene mine.

Sukkerertene klatrer villig oppover gitteret på veggen.

Agurkplanta strekker seg også oppover. På tide med en ny runde med gjødsel tror jeg.

Agurkurten kommer fra i fjor.

Jordbærene er ikke antydning til modne ennå. Virker som alt er veldig seint ute i år.

Salat, gressløk, sukkererter og en bitte liten dill.

Sommerblomster som jeg plantet i drivhusveggen i fjor har klart seg. Smørblomsten kommer også, men de har jeg ikke tenkt å luke bort.

Når sankthans kommer så kommer også irisen i blomst.

Jeg har fire store tugger med iris rundt på plenen. Bare synd de blomstrer så kort.

Når en har hatt litt gartnerhjelp av kattene til å fordele solsikkefrø... de ble i alle fall ikke på rekke og rad som jeg sådde dem.

Det er ikke alt som er glissent og stusselig i hagen da, disse her har vokst veldig siden jeg kjøpte dem og plantet dem.  Ikke noe av bomsterfrøene jeg sådde i potter inne har spiret, så til neste år skal jeg ikke så noen verdens ting.

Dette her er jeg lettere usikker på hva er. Kan være ugras eller noe som spirer fra i fjor. De gror langs hele bakveggen på drivhuset. Ført luket jeg vekk en god del, så tenkte jeg kanskje det var noe jeg hadde sådd i fjor, så jeg lot det stå igjen noen planter for å se hva de blir til. Noen som vet?

Den tidlige peonen min er avblomstret, så nå står den neste for tur. Den er alltid full av sukkermaur.

Noen plommer ser det ut til å bli i år.

Ronja snoker vann fra dunken jeg har til vanning i drivhuset. Greit å ha noe vann som ikke er iskaldt rett fra hageslangen.

Det er mengder med humler i rosespireaen

Kjærlighetens kraft

Slektens Donovans arv. Anastasias familie er ikke som alle andre. Det har hun alltid visst, og det har aldri vært noe problem for henne. Ikke før hun avslører sin hemmelighet, og blir sett ned på og avvist. Følsom som hun er, velger hun derfor å leve alene og ikke ha nære bånd til andre enn slektningene sine. Og det fungerer helt utmerket, til barnebokforfatteren Boone Sawyer og hans lille datter Jessie flytter inn i nabohuset. Interessen for irakler og magi har de tilfelles, men det er egentlig bare Ana og Jessie som virkelig tror på magiske undre. For Boone handler det om ren fantasi, til den dagen han med egne øyne får se hvilken kraft kjærligheten har...

Skikkelig eventyrbok med hekser og heksebrygg...

Padletur på Langvannet

 Søndag var det forholdsvis bra vær, så jeg og Marius fant ut at vi skulle låne kanoen til pappa for å dra på Langvannet i Brekkebygda. Det er mange år iden jeg var på padletur sist, men gamle kunster var ikke glemt. 

Jeg hadde med fotoapparatet og både jeg og kamera holdt oss forholdsvis tørre hele veien.

Marius i fint driv

Veldig lav vannstand, så det hendte kanoen subbet i bunnen, men vi kom oss da rundt kanten og tilbake til bilen. Turen ble på nesten 8 kilometer.

Det var vannliljer flere steder rundt vannet.

Vi plukket med oss et par, Merethe måtte jo få et lite glimt av sjølivet. Men hun ville ikke ha dem, så da ble de på kjøkkenbordet mitt isteden.

Det eneste positive med lite vann er alt som blir synlig som egentlig skulle være skjult.

Det var et yrende fugleliv på øyene.

At det var liten vannstand var tydelig når jeg lastet opp trackingen av turen når vi kom hjem.

Flere steder måtte vi padle tilbake fordi vannet var for grunt til å komme fram med kanoen.

Det er litt stusselig når mye som skulle vært skjult under overflaten stikker langt over. Vannet pleier nok å ha en meter høyere vannstand enn det så ut til nå.

Stor forskjell på fargen på berget

Vannet var slett ikke kaldt, så egentlig kunne vi svømt rundt. 

Mye av fjellet er veldig likt det en finner langs Tyrifjorden

Marius fikk øye på en andefamilie som svømte langs land.

Det ble mange utydelige bilder, for det er ikke enkelt å ta bilder på godavstand fra kano.

Da vi passerte dem gikk andemor opp på land med ungene sine.

De er ikke gode å få øye på om de hadde holdt seg helt i ro. men unger er som unger flest. De pilte både foran og bak mamman.

Det lot ikke til som det plaget andemor, de holdt seg jo stort sett i beina på henne.

Det var et par familier der som stort sett holdt seg samlet.

Etter en stund fant de ut at de skulle opp på land de også.

Det ble litt fram og tilbake før de pilet etter mammaen som hadde gått opp på land allerede.

Klarer du å telle hvor mange de er?

En legger i vei til tross for at mamma'n ikke følger etter.

De finner nok mat både i vannet og på land.

Vi lot andefamilie være andefamilie og fortsatte ferden oppover vannet.

Det er ikke mye jeg har oppholdt meg ved Langvannet, men det er mye mer skjermet for nyveien enn det  er på Breivannet.  Absolutt mer idyll her, men det er ganske myrete rundt, så det er ikke så godt å bade ved dette vannet.

Øverst i vannet kommer elva fra Breivannet.

Ikke veldig mye vann oppover der heller.

Etter kartet skulle det komme vann her også.

Da var det bare å følge andre siden av vannet tilbake til bilen igjen. Det er langs land en kan få øye på ting, Om en hadde padlet midt i vannet opp og ned så hadde en gjort unna turen på halve tiden.

Her lå det heller til en hel gårdsplass.

Det var ikke alle øyene vi kom på innsiden av, så da måtte vi padle tilbake for å ta yttersiden av dem.

Noen var mer engstelige enn andre.

Litt stilig bilde, synd det ikke ble helt klart hele bildet.

Jeg har aldri sett noen i denne hytta

Ikke like lett å se om man kommer fram eller ei når en er på avstand. Noen steder var det bare så vidt vannet dekket bunnen og du kunne nesten gå der med joggesko.

Andre steder var det dypt vann helt inn til øyene.

Brått kom det en flokk med Kanadagås til syne når vi rundet kanten av øya.

Gulerla fulgte med fra land, spørs om den hadde rede den også. Det er en trekkfugl som hekker i fuktige områder.

Vi telte til hele seks familier med kanadagjess

Samt en haug som vaset oppe på land uten mange unger, så vidt vi kunne se fra kanoen.

Her kan du skimte en unge nesten bakerst

En liten runde under jernbanen før vi satte kursen mot bilen tvers over vannet.

Forholdsvis spennende å prøve å komme seg opp av kanoen og tørrskodd på land igjen. Det var ikke den fasteste grunnen vi hadde funnet for utsetting av kanoen. Men vi kom oss opp og hjem etter hvert.