Sørbølfjellet leverer gang på gang

Etter å ha sjekket inn i Fjelltoppjakten på toppen av Skardsvarden, så var det ikke mer jeg skulle gjøre. Da var det bare å ta en runde etter magefølelsen og nyte siste rest av høst i fjellet.

Man blir rød i kinna når sola steiker og vinden suser rundt ørene.

Selv om sola skinner så er det fremdeles iskrystaller i graset på bakken. Men du verden som det glitrer i sola.

Fordelen med kuldegrader gjør at en kan gå over myrene uten å bli våt på beina. Man må bare være litt forsiktig når man krysser bekker. Når vannet renner er ikke isen like solid som ellers.

Jeg valgte å krysse over isteden for å følge rundt vannet som jeg først hadde tenkt. Jeg liker bedre å gå i sola, enn i skyggen fra den haugen der.

Jeg hadde jo sjekket inn den fjelltoppen som var i nærheten, så det var bare å gå for å gå egentlig.

Jeg gleder meg til vinteren, til snøen, men trenger ikke en drøss med kuldegrader. 6-8 kuldegrader er mer enn nok for skiføre og en grei temperatur å oppholde seg ute i.

Litt åpent vann og hundene fikk slukket tørsten igjen, Da måtte jeg finne et annet sted å krysse myra enn her. Selv om jeg hadde tursko, så er det greit å ikke lage dem fulle av myrjord når det er høsten,

Skyene samlet seg stadig tettere og de ble mørkere. Da fant jeg ut at jeg skulle sette kursen mot bilen igjen. Jeg hadde en drøy time å gå før jeg kunne se den.

Sola holdt seg så jeg nøt fremdeles fjellturen. Nede mellom haugene så blås det ikke særlig heller.

Jeg nærmet meg Harehopp, så da kunne jeg følge Vassfarstien et stykke. Den holder seg lunt nede ved vannkanten.

Varga prøvde seg stadig ut mot isen, men skjønte at hun ikke fikk lov etter hvert, Nok av fjell å løpe på, så da trenger man virkelig ikke å kanskje gå gjennom isen,

Nederste delen var åpen, så da er det ikke så godt å vite hvor tykk isen er på resten av vannet heller.

Varga fikk været av ei rype, så hun fikk en trimtur og rypa fikk testet vingene.

Planen var egentlig ei overnatting her i sommer, men det ble med tanken gitt. Men til neste år håper jeg på mer enn to netter utendørs, som det ble i år.

Akkurat når jeg fikk øye på gavlen på Harehopp, så kom jeg på at der er det en forholdsvis brei bekk som etter all sannsynlighet var bare isen nå.

Jeg rundet hyttehjørnet og så hvor breit isbelte det var der,

Varga prøvde seg både oppover og bortover på is svullene, men jeg valgte å følge bekken et stykke oppover, for å finne et smalere sted å gå over,

Et blikk bakover og skyene hadde kommet betraktelig nærmere og skyene var blitt mye mørkere også,

Når sola forsvant ble det merkbart kaldere.

Spektakulært vær er ikke det du setterpris på når du er på fjellet og et godt stykke fra bilen.

Sola skinner glimtvis, men ikke på meg,

Men vi nådde kanten av fjellet før haglskura innhentet oss. Det stakk i fjeset,

Kontrastene blir raskt store og endrer seg kontinuerlig på rundt 1000 meters høyde,

Herfra går det rett nedover til bilen.

Vinteren er rett rundt hjørnet

Litt nede i veien ble det et kort stopp med bilen for å ta et siste bilde. Det ble en liten filmsnutt også, helt til kamera takket for seg og ville ha mer strøm på batteriet sitt.

* *

Da ble kamera tomt for strøm og jeg kan takke for nok en flott tur i fjellet med mine to firbeinte. Man trenger ikke mer selskap på tur innimellom. Håpe du likte turen også.