Sokna Sand

 Siden jeg skulle på julebord med jobben lørdag kveld hadde jeg hatt med meg hundene i bilen når jeg var på Prestfoss og på Villa Fridheim. I og med at det er holke alle steder og jeg fremdeles hopper rundt på krykker, så var det bare å finne et sted å stoppe på veien hjem. Et sted de kunne løpe løse, jeg kunne halte meg rundt og isen var fraværende.

Jeg tenkte at jeg kunne parkere ved Stalla. At det ikke hadde vært særlig trafikk innover der så det fremdeles var snø i veien, men på veien dit så jeg at det ikke var noe aktivitet i grustaket og bommen var igjen. Så ble det stopp der isteden.

Hundene satte stor pris på å kunne løpe alt de orket, fram og tilbake. Runde på runde. Jeg håpet de ble litt trøtte til kvelden, for de hadde sittet og fulgt med ut av bilvinduet tidligere på dagen. Håper kneet blir bedre snart, så jeg får tatt en skikkelig tur igjen. Jeg er like rastløs som det hundene er.

* *

Varga er vel den som har størst fart og gjør flest runder på den halvtimen vi var der. Når sola var borte ble det straks litt kjøligere i lufta,

Det er bare å nyte dagens siste solstråler før vi går tilbake til bilen igjen.

Det sto et knuseverk der. slik at store steiner blir pukk og singel.

Vinteren er her på en snartur, men mildværet framover så er vi heldige om vi unngår holke og mer is. Jeg har kastet krykkene, men beinet er ikke helt bra ennå, men mye bedre. Det fine med slike late kvelder hvor man må holde seg i ro. Ja etter aktive dager så blir man litt sliten i armene av å hoppe på krykker. Om man er på noe på kvelden og hopper rundt på stift kne, ja så da må man vel hvile når anledningen byr seg.

Hva gjør man vel når man hviler? Jo da har man litt tid til å sjekke ut muligheter. Og muligheter er nye turmål. Brått fikk jeg en ny plan å sette ut i livet ved påsketider.

Det var noen andre spor der, så hundene hadde mye å sjekke ut.

Solnedganger er nydelige uansett hvor de er. 

Velså halveis i runden og det var på tide å gå mot bilen igjen. Jeg hadde plassert krykkene i bilen for å få brukt kneet litt. Det blir veldig stivt av å hoppe på krykker og kjøre bil.

Om holken holder seg så spørs det om jeg må ta meg en tur hit seinere også.

Mange fine bakgrunner her om man vil ha fotoshoot,

Hundene måtte sjekke ut alt, så kom de løpende tilbake.

Snart ble det mørkt og jeg måtte hjem for å dusje og fikse meg til kveldens julebord.

Innen vi kom til bilen kom det en strømaskin kjørende som skulle fylle opp skuffa si for å strø noen veier. Han stoppet da han kjente meg igjen og vi ble stående å snakke litt, før jeg tuslet til bilen og dro hjem.