Fredagen ble bare borte

 

Etter jobb dro jeg innom på plantasjen for å finne en blomst til overraskelsesbursdagen til mamma. Hun har den egentlig på mandag, men siden ungene med samboere kom på middag i går så passet det å be de på pizza også.

På plantasjen var det mye å velge mellom, jeg kjøpte hortensiaer i tre forskjellige farger og plantet dem i en sånn selvvannepotte som jeg måtte montere sammen. Skjærefjøl og microfiberkluter.

Når jeg kom hjem satte jeg pizzadeigen og tok en tur med hundene, så de skulle få turen sin før alle sammen kom.

Med besøk i helga så får vi se hva det blir til. Ha en flott helg og kos dere!

 

Bytur med sjefen

 I dag var vi ønsket i studioet til en profesjonell fotograf hos Kolonihagen. Vi, ja jeg og sjefen, skulle møtt opp sist torsdag, men da hadde fotografen fått covid, så ny time ble i dag. Ikke bare måtte vi møte opp, vi hadde fått anvisning om lys bluse og svart dressjakke. Takk til Helle for lånet av jakke, da den jeg bestilte meg på nettet var hakket for liten.

Jeg synes selfier er kleint, men det er ikke halvparten så kleint som å posere for en fotograf, i studio i sjølveste Oslo. Men øvelse gjør mester sier dem, men jeg satser på å øve på selfier først. Han holdt på til vi var fornøyde med resultatet, så vi kan vel ikke klage å resultatet akkurat. Blir spent på å se bildet ferdig redigert og tilsendt. 

Fra jord er du kommet

 

...til jord skal du bli, fra jord skal du igjen oppstå. Det er ikke mye tid jeg tilbringer på Facebook, bare scroller kjapt igjennom for å se om det er noen interessante arrangementer som blir annonsert, hva kjente har holdt på med og ellers bare litt nysgjerrig. 

På den lille stunden jeg var på facebook i kveld så leste jeg om to damer som bare er litt eldre enn meg som ikke er lenger. To damer som jeg har truffet fordi jeg har holdt på med hund. Den ene er det mange år siden jeg har snakket med, den andre er det ikke mer enn et par år eller så siden jeg snakket med.

Når noen dør så tenker jeg at det kunne vært meg. Det er mye som brått dukker opp fra intet, og om man så skal dø så håper jeg at det går raskt. Døden er vel noe av det som vi stiller ganske likt til alle sammen, det er ikke noen som vet hva som skjer "etterpå".

I den andre enden av skalaen så leika jeg litt "erfaren veterinær" som det så fint sto på nettet. Men det er gøy å kjenne på magen og se om det faktisk går ann å kjenne noe i det heletatt. For å være ærlig så kjente jeg noe, jeg innbilte meg i det minste at det kjentes annerledes ut i magen. Jeg har blitt vist hvordan en kan kjenne etter en gang jeg har hatt kull tidligere. Da kjente jeg ikke noe, for da var det visst gått for langt.

For meg kjentes det ut som fem kuler i hvert horn av livmoren, så om det ikke er noe galt slik at de blir absorbert så blir det et stort kull. Bella virker småkvalm med liten matlyst. Det har hun hatt forholdsvis lang tid nå og jeg synes hun spiser veldig lite. De siste dagene har jeg hatt litt leverpostei inne i tørrforet. Da spiser hun i det minste litt. 

Så om hun begynner å legge på seg litt utover nå, så er det bankers. Gjør hun ikke det, så har jeg tatt feil. Det er ikke verre enn det.

Bårnåsåsen 241moh

Når jeg får med meg at lastebæreren og kvisteren er ferdig hogget, så må man vel ta seg en tur da for å se hvordan utsikten har blitt. Været var aldeles nydelig, så det var bare å nyte.

Helt grei vei innover i skauen, ikke var det vesentlig bløtt heller, bare et par søledammer på hele turen.

Det er ikke veldig pent når det ikke blir en eneste buske igjen der de rensker med seg. Men en får god oversikt, så hundene kan løpe løse. Ennå over en måned til båndtvangen starter opp.

Jeg hadde ikke tatt med meg fotoapparatet på tur, så bildene fikk bli som de ble.

Jeg forventet ikke de helt store motivene å ta bilder av egentlig. Nærmer oss toppen så vi snart kan se helt til Sokna.

Sola steika godt på toppen, så der var det nesten ikke ett eneste snøfnugg igjen.

Når vi snudde oss for å se tilbake der vi kom fra, kunne vi se helt hjem igjen. Jeg bor midt i bildet, i enden av den hvite stripa. Så det er noen kilometer å gå. Tur retur ble det nok 8-9 kilometer tror jeg. Jeg hadde ikke med meg noen klokke på turen, for dette var bare en sånn kose tusle tur.

Andre veien så vi hele Evjuasletta oppover og videre til Sokna.

Hadde jeg vært aleine på tur så hadde jeg gått lenger, men turfølget er ikke så begeistret for turer utenfor stier, så da ble det til at vi snudde for å gå tilbake samme veien som vi kom. Med snøen som kom i natt, så tar det nok en god stund før jeg kan ta denne turen igjen, for å gå litt lenger innover.

Nå er det lyst til over halv seks om kvelden, så det kan bli en fin tur etter jobben en ettermiddag når snøen har pakket seg sammen.

I slikt terreng kan det være både elg og rådyr, så vi ble ikke stående så lenge å nyte utsikten. 

Store muligheter for SPA-behandling på veien til bake, men de benyttet seg ikke av den muligheten. Merkelig nok.

Valentine date

 

Det ble ingen valentinedate på Bella i dag, men en liten date hadde hun jo for tre uker siden. 21 lange dager og jeg venter egentlig daglig nå på tegn etter liv i magen hennes. Det er egentlig først nå framover en kan se de første tegnene. 

"Den drektige tispa får også ofte litt rosa spener etter ca. 3 ukers drektighet. Dersom de fremste spenene blir større og rosa og liksom strutter ut, er dette ofte et godt tegn på at det kan være valper på vei. I tillegg kan tispa få en liten, luktfri utflod. Et annet godt tegn er at tispa blir ordentlig kvalm noen dager rundt 3 ukers drektighet og nekter å spise frokosten sin. Dersom tispa ellers virker frisk og fin, er det ingen grunn til uro. Fra ca. 21 dager kan en trenet veterinær kjenne de små fosterblærene som ligger som perler på en snor dersom det er et stort kull i tispas livmor. Det finnes også flere ulike tester for å sjekke om hunden er drektig. Etter 21-25 dager kan dyrlegen ta en relaxintest, et hormon som bare drektige hunder produserer. Etter 25 dager skal det også være mulig å høre hjerteslagene til fostrene gjennom et stetoskop"

Så gjenstår det bare å ta sjekktesten da, på punktene over. I og med at det er første kullet til Bella og det er fjortende kullet mitt siden 2002. Men når det er ny rase så er det nesten som første kullet. Flat coated retrieverene var ganske like på drektighetstegn rundt tre ukers tid. Litt harde brystvorter var vel det som gjorde først utslag så vidt jeg husker. 2014 ble mitt siste kull født. Etter det har jeg hatt to forsøk på parringer på Ronja og Lady gikk tom. Så ble det en litt ufrivillig pause da Hailey ikke kunne avles på. Derfor er det ekstremt spennende den kommende uka, om ting går min vei etter så mange år.

Med det griseværet som er så var ikke Bella helt tørr når jeg kom hjem fra jobb. Så forhåpentligvis i løpet av kvelden skal jeg få kjent litt på magen etter både fosterbobler og stive pupper. Jeg har prøvd tidligere også å kjenne etter fosterblærer, og det er ikke så enkelt. Har det gått for lang tid kjenner en ikke blærene, da vokser de inn i hverandre på en måte, slik at livmora blir som pølser. Da er det for seint å telle forsterblærer. 

I slutten av uka og neste uke blir tegnene i såfall tydelige og all tvil fjernes. "Dersom tispa har et stort kull og hun ikke er spesielt rund eller kraftig, kan man nå begynne å ane at hun er drektig ved å se på bukomfanget. Det er ikke mye å se, men dersom tispa står på to og du kjenner med hånda langs brystkassa og bakover, vil hun nå begynne å fylle i hulrommet rett bak brystkassa. Nå begynner også jurvevet å vokse mer og etter ca. 5 ukers drektighet er det vanlig at tispa får et blankt slim som fester seg i pelsen rundt kjønnsåpningen (vulva). Dette slimet skal være fritt for lukt og det ligner på eggehvite."

Mammadag

 

Ja lyder ikke det mye bedre med mammadag enn morsdag? Det er mamma som er noe, mor lyder liksom så kaldt det. Det er kanskje en grunn til at det første små unger lærer å si er "ma ma"?

Første morsdag ble feiret 10. mai 1908 i Grafton i Vest-Virginia i kirken der den avdøde Ann Maria Reeves Jarvis hadde undervist på søndagsskolen. Skikken spredte seg til 45 stater i USA, og ble erklært offisiell helligdag i begynnelsen av 1912.

Morsdag er en en særskilt hedersdag for mødre. Dette er en forholdsvis ny festdag til ære for mødre verden over. I Norge feires dagen andre søndag i februar, men den feires på forskjellige datoer i andre land. Dagen ble til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, men den er senere gått over til å bli en familiedag, der familien oppvarter mor på ulike måter. Denne dagen steller man ekstra godt med mor og prøver å overraske henne med noe hyggelig. Butikker var raskt ute med å tilby varer til denne feiringen. Det er vanlig å gi en morsdagskake eller en blomst og en hilsen på et kort.

12. mai 1908 ble den første morsdagen, Memorial Mothers Day Meeting, feiret i metodistkirken i Crafton og Philadelphia, West-Virginia, USA etter initiativ av lærerinnen Anna Marie Jarvis (1864–1948). Hun ønsket å hedre sin mor, Ann Maria Reeves Jarvis (1832–1905), som sammen med andre kvinner hadde arbeidet for å bedre de sanitære forholdene for soldatene under den amerikanske borgerkrigen (1861–65). Etter krigen fortsatte hun sitt arbeid for fred og forsoning.

Ann Maria Reeves Jarvis døde i 1905, og året etter holdt datteren en minnemarkering for henne. Hun arbeidet også med å etablere en offisiell minnedag for mødre. Anna Marie Jarvis fikk presten i kirken der hun underviste på søndagsskolen til å snakke om morskjærlighet, og kort tid etter ble «Mother's Day» (Mothering Sunday) feiret i flere amerikanske byer. I 1910 feiret man Mother's Day i flere byer i USA og i 1912 ble det så dannet en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for å innføre morsdagen i andre land.

I 1913 anbefalte kongressen i USA offisiell feiring av dagen, som året etter ble lagt til andre søndag i mai og feiret over hele USA. Skikken spredte seg til Europa, særlig Tyskland og Østerrike. Den første norske morsdagen ble feiret i en metodistkirke i Bergen 9. februar 1919. Et ordentlig gjennomslag for feiring av en morsdag ble det først etter initiativ fra Dorothea Margrethe Schjoldager (1853–1938) og Karen Platou (1879–1950) i Oslo. De arbeidet for å få en morsdag i Norge lagt til andre søndag i februar, trolig fordi vi i Norge allerede har mange fest- og fridager i mai. De samarbeidet med ideelle organisasjoner, massemedia og næringslivet.

Det ender med oss

 

Luke 11 i adventskalenderen fra Patran.

Lily Bloom er i begynnelsen av 20-årene. Hun har ikke hatt det lett i oppveksten, faren var voldelig og hun fikk ikke lov til å ha venner på besøk. Lily er likevel full av vilje, pågangsmot og tro på framtiden. Etter å ha fullført college, flytter hun til Boston og åpner sin egen blomsterbutikk. Hun møter hjernekirurgen Ryle Kincaid. Han er påståelig, sta og arrogant, men også følsom, briljant og fullstendig bergtatt av Lily. Og til tross for at Ryle har en sterk aversjon mot forhold, blir de et par. Så møter Lily plutselig igjen sin første kjærlighet, Atlas Corrigan. Han var hennes sjelefrende og beskytter da hun var 15 år, men de har ikke sett hverandre siden. Og like plutselig blir alt Lily og Ryle har bygget sammen, utsatt for et ragnarok. En av Colleens Hoovers beste til nå, en dypt personlig fortelling, og en viktig bok med et alvorlig undertema.

En fengende bok som en ikke skjønner hvordan kommer til å slutte før siste kapittel. Veldig godt skrevet og absolutt verdt å lese.

Nordlys safari

 

På torsdag kveld var det et utrolig flott nordlys på himmelen. Jeg var ute en tur for å lufte hunder mens jeg ventet på litt hjelp av Kenneth. Da fikk jeg se Nodlyset danse over himmelen. Det var ikke bare mot nord, men det beveget seg fra vest til øst. Det hender det er nordlys her, men jeg har aldri sett så mye som beveger seg over et så stort område tidligere. 

Kamera mitt var ikke særlig lyste på å knipse løs i mørket, så de beste bildene ble med telefonen til Kenneth. Lysta ble stor til å ta en tur til Alta i januar neste år, se på Nordlyset og overnatte i ishotellet de har der.

Lyset kom og gikk, til tider var det rimelig sterkt der det bølget bortover himmelen. Lysshowet blir til når en stor mengde elektrisk ladde partikler kastes ut fra solen under en solstorm, og blir dratt mot jordens atmosfære. Partiklene møter jordens magnetiske skjold og blir så ledet mot en sirkel rundt den magnetiske Nordpolen. Når partiklene kolliderer med nitrogen- og oksygenatomer, dannes det lyset vi kaller nordlys.

Nordlyset har opptatt og fascinert menneskene gjennom tidene. Det omtales i oldtidens skrifter av blant andre Aristoteles, Plinius den eldre og Seneca. Kinesiske skrifter fra mer enn 2000 år før vår tidsregning beskriver noe som kan være nordlys. Også i Bibelen (for eksempel hos profeten Esekiel) finnes beskrivelser av himmelfenomener som får en til å tenke på nordlys. Nordlyset ble ofte omgitt av mystikk og overtro. Særlig i sørligere land hvor nordlys ikke opptrer så ofte, ble det tatt som et varsel om krig og ulykker. Betegnelsen aurora borealis («morgenrøden i nord») stammer sannsynligvis fra Galileo Galilei.

Den mer systematiske, vitenskapelige undersøkelsen av nordlyset startet på 1600-tallet. Man fant at det er en sammenheng mellom nordlys og magnetiske forstyrrelser (Anders Celsius gjorde oppdagelsen i 1741) og at aktivitet på Sola hadde innvirkning på forekomsten av nordlys. Elias Loomis (1860) fra USA samlet observasjoner som gav det første kartet over forekomster av nordlys med angivelse av det som nå kalles nordlyssonen, og franskmannen Alexandre Edmond Becquerel (1878) postulerte at nordlys skyldes partikler fra Sola. Den norske fysikeren Kristian Birkeland trakk ut viktige elementer fra tidligere observasjoner og formulerte i 1886 den første fullstendige nordlysteorien. I teorien sier han at nordlys dannes av elektrisk ladede partikler fra Sola som trekkes inn i Jordas magnetfelt. Der blir de ledet ned i atmosfæren hvor de får atmosfæregassen til å lyse opp. Samtidig blir det dannet elektriske strømmer som gir forstyrrelser i magnetfeltet.

Romsonden Mars Express observerte i august 2004 nordlys fra avgrensede områder på Mars. Mars har ikke et indre magnetfelt. Ettersom lysstrukturene forekommer i et område som har meget sterkt magnetfelt i planetskorpen, er det sannsynlig at partiklene blir ledet inn og muligens akselerert i et magnetisk felt, selv om planeten ikke har et indre magnetfelt. Dette gjør marsnordlyset til et unikt fenomen i solsystemet. Det er også observert lysemisjoner på nattsiden av planeten Venus. Heller ikke Venus har et indre magnetfelt, men lysemisjonene på Venus antas å være generert av solvindelektroner som trenger direkte inn i atmosfæren på planetens nattside.

Ukens ord "Hage"

Den første norske hage som vi kjenner til, er nevnt i Halvdan Svartes saga. Her forteller dronning Ragnhild om drømmen hun hadde forut for sønnen Harald Hårfagres fødsel. Hun drømte hun sto i en hage og plukket en torn ut av serken sin. Dette var omkring år 850 (skrevet ned av Snorre omkring 400 år senere). Tornen, som siden vokste opp til et mektig tre med greiner utover hele landet, kan ha vært en kraftig villrose. Sannsynligvis har det vært andre kulturplanter i dronning Ragnhilds urtegård.

Det var først og fremst middelalderens klostervesen som brakte hagedyrkingen til Norge. Munkene dyrket både frukttrær, urter og blomster innenfor klostermurene. Sagaene, lovene og utgravinger forteller oss at det trolig fantes enkle hager allerede i vikingetida for tusen år siden. Etter dette kom munkene og brakte med seg mange nye kulturplanter til landet. Fra klosterhagene ble plantene spredt til annet kirkegods og til storgårdene. Prestegårdene og embetsgårdene hadde hager og mange ble mønsterbruk. Plantene herfra kom litt etter litt ut til allmuen som tok etter embetsstanden. Fra omkring 1350 ble Agder dradd inn i handel og sjøfart, og det ble etter hvert god kontakt med Holland. Nytt plantemateriale ble sikkert importert til landsdelen, og det ble anlagt hager av rike borgere og skippere langs kysten. Landskapsparkene på slutten av 1700-tallet kom som en reaksjon på de tuktede former i fra renessansen og barokken. 

Apotekene hadde egne urtehager med både stedegne og eksotiske planter. Norges 4. apotek fra 1651 lå i Kristiansand. På 1800-tallet var det en stor tilgang av nye planter fra fjernere himmelstrøk, og i dag er det ikke vanskelig å få tak i nesten hva som helst av eksotisk plantemateriale. Mange av de gamle hageplantene er fremdeles gjenværende på Agder. Dette er levende kulturminner, og mange har en spennende historie å fortelle. Fra 1500-tallet ble hagen status i overklassen, og velstående nordmenn gjorde sitt beste for å kopiere datidens europeiske mote: rettvinklede, symmetriske hager med skulpturer og vannbasseng. I århundrene fram mot 1900-tallet hadde hagen en annen og større betydning enn i dag. Ikke bare som statusmarkør, men også som arena for aktivitet.

De overlessede og artsrike hagene som hørte til sveitserhuset ble for kompliserte og kostbare å holde. Stilen ble nå enklere og mer naturlig, med en ren og typisk funksjonalistisk utforming med åpne hagerom. Den naturlige vegetasjon ble ofte bevart. Selv om gamle og hardføre stauder ble tatt i bruk igjen, kom det stadig inn nye planter fra andre verdensdeler og mange nye navnesorter ble tilbudt fra planteskolene.

 Ukens ord er Hage/garden. Bildene i innlegget er hentet fra besøket mitt i Botanisk hage i Oslo i sommer. Jeg hadde et prosjekt i fjor med oppsetting av drivhus og dyrking av endel grønnsaker, tomater, gulrøtter, sukkererter, jordbær, salat, squash, gressløk, dill... ja når det vokste til så ble det reint for mye av noe, og ikke noe av noe annet. Høststormen gjorde så hele drivhuset mitt kapitulerte, så i vinter var jeg i tenkeboksen. Sette opp igjen restene av drivhuset, eller rett og slett skrinlegge hele prosjektet. Om du ser, så er dette resultatet:

Ja når man sitter på nettet og finner stadig noe som hadde vært flott å ha, ja da blir det en ny sesong med drivhus. Nå venter jeg bare på at snøen skal forsvinne, slik at jeg får startet opp ute. Jeg har tagget disse innleggene med #ukens ord så du kan bruke linken da vil alle innleggene om dette temaet ligge etter hverandre. Det kommer nytt ord hver fredag som du kan linke til en uke.

Både hager, parker og andre grøntanlegg kan være kulturminner som må tas vare på. Rundt 200 grøntanlegg er fredet, og mange er vernet på annen måte. Flere gamle hager og parker har de siste årene blitt restaurert på en måte som ivaretar viktige kulturhistoriske verdier. Det finnes mange typer grøntanlegg: Hager, parker, kirkegårder, uteanlegg ved offentlige bygg, opparbeidede turveistrøk og annet areal som er anlagt for sports-, rekreasjons- eller prydformål.

Grøntanlegg skiller seg fra andre kulturminner ved at vegetasjon er det dominerende elementet. Trær, busker og andre planter vokser og utvikler seg og vil endre inntrykket av en hage eller park over tid. Anleggene slik vi ser dem i dag er påvirket av en rekke faktorer, som plassering, opprinnelig og endret bruk, og skjøtsel opp gjennom årene. Moter og trender har satt sine spor. Men selv om mye kan være endret i parken eller hagen gjennom årtier og århundrer, kan de gamle strukturene leses i anlegget.

Terrengformasjoner, gjenstående trær og annen vegetasjon, stier, dammer, murer, andre strukturer og elementer kan fortelle hvordan hagen en gang var. Under bakken kan det fremdeles finnes mange spor etter tidligere anlegg. Slike historiske spor vil være utgangspunktet ved restaurering og tilbakeføring av anleggene. Restaurering og istandsetting av gamle hager og parker er et tidkrevende arbeid. For å forstå grøntanlegget, dets historie og utvikling, er det nødvendig å lete fram både gamle kart, bilder og skriftlige kilder. Muntlige kilder er også av stor verdi. Undersøkelser av anlegget i seg selv er imidlertid den viktigste historiske kilden til kunnskap om fortiden.

Det er i hovedsak de private eiernes fortjeneste at vi fortsatt har et betydelig antall gamle og til dels svært verneverdige hage- og parkanlegg her til lands. Hager og parker utgjør en spesiell type kulturminner ved at de på den ene siden er menneskeskapte anlegg, på den andre kultivert natur. Som anlegg kan de ha blitt bygd ved store terrengendringer eller ved forsiktig tilpassing til naturlig terreng.

En hage er som regel anlagt sammen med et hus og utformet i forhold til dets formspråk og stil, alt etter eierens økonomi og interesser. Med flere generasjoner eiere kan hagen ha blitt lagt om flere ganger, helt eller delvis, selv om bygningen ikke er endret. Det hender også at huset er borte, mens hagen har overlevd.

I egenskap av natur skiller hager og parker seg markert fra andre kulturminner ved at de gjennomgår en kontinuerlig vekst og utvikling, styrtav naturlovene. Samtidig er det gartnerens vilje som bestemmer sammensetningen og utformingen av vegetasjonen. Begge disse kreftene må til for å skape en hage. Gartneren avgjør om hagen skal likne vill natur ved å la vegetasjonen få utvikle seg tilnærmet fritt, eller om den skal formes ved å holde busker og trær i sjakk med saks og sag. Uteblir gartneren, gror hagen igjen, og naturen gjør sitt beste for å ta den tilbake. Uavhengig av utforming eller tilstand utgjør hager og parker spesielle økosystemer med et rikt biologisk mangfold, og er en viktig del av grønnstrukturen i byer og tettsteder.

For å kunne bedømme verneverdien ved en gammel hage eller park, er det viktig å vite mest mulig om når den ble anlagt og hvilken stilepoke eller tradisjon den hører hjemme i. Her kan vi bare gi en kortfattet oversikt over utviklingen av hagekunst og -kultur i Norge.

Enkle, inngjerdete hager for nytte og pryd har eksistert fra førhistorisk tid. I Nord-Norge kalles de stuehager. Fortsatt er de å finne rundt om i landet, upåvirket av stilretninger. Med røtter i middelalderens korsdelte klosterhager ble en folkelig utgave av den geometrisk inndelte renessansehagen utbredt over hele landet. Den mer storslåtte barokkhagen etter franske forbilder fikk mindre innflytelse i Norge.

Forkjemperne for landskapshagen i England forkastet renessansens og barokkens rette linjer og formklipte vegetasjon. Norsk natur lå godt til rette for denne frie stilen, og små landskapsparker så dagens lys over mesteparten av landet med treklynger og store grasflater, spaserstier, oppdemte bekkeløp, paviljonger og maleriske utsikter. I 1800-tallets hage dominerte også landskapsstilen, men nå i krympet utgave i gårdshager og på små villatomter. Hagene var delt opp av grusstier som slynget seg gjennom buskas og over plener med frittliggende «teppebed» fulle av sommerblomster. Lysthus og kjøkkenhage med frukt og bær hørte også med. Støpejern og kunststein i møbler og utstyr fortrengte naturstein og trevirke.

Nyformalismen brøt med den kunstferdige landskapsstilen gjennom renessanse- og barokkinspirerte, rettvinklede grunnplaner, myket opp med hardføre stauder, roser og blomstrende busker som motvekt. Hagene ble inndelt i en serie rom ved hjelp av gjerder eller klipte hekker, der hvert hagerom hadde et eget motiv.

*

You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter

*