Ett historisk glimt av Shetland

Andre morgen ombord og vi kunne skimte land når vi var oppe på dekk før frokost. Etter frokost fikk vi stå på dekk og bare nyte innseilingen til Lerwick. 

Når vi nærmet oss kaia så vi at det lå et cruiseskip ankret opp. Der gikk det skyttelbåter inn til brygga. De turistene skulle ikke være der så lenge, så det var ikke lenge før vi hadde hovedstaden for oss selv.

Shetland er en øygruppe og et grevskap i Skottland, Storbritannia, på grensen mellom Atlanterhavet og Nordsjøen, 350 kilometer vest for Bergen og 210 kilometer nord for det skotske fastland. Øygruppen er én av Skottlands 32 kommuner. Hovedstaden er Lerwick på øya Mainland. Øygruppen består totalt av om lag 100 øyer, hvorav 16 er bebodde. Hovedøya Mainland utgjør tre fjerdedeler av arealet. Andre større øyer er Unst, Yell, Fetlar og Whalsay.

Fra 800-tallet og fram til 1469 var Shetland å regne som norsk territorium. Da vikingene ankom Shetland på 800-tallet, var øygruppen trolig bebodd av et keltisk folkeslag som kaltes piktere. Pikterne ble enten drevet vekk eller innlemmet i det som skulle bli et norrønt samfunn i flere århundrer. Shetland, eller Hjaltland, som vikingene kalte det, ble et nytt hjem for nyankomne vikinger. Påvirkningen fra nord bidro til at Shetland var norrøn i kultur, levesett, språk, lov, politisk struktur og orientering, og var underlagt norske og dansk-norske konger helt fram til 1469.

Da Norge ble forent med Danmark og Sverige med Kalmarunionen i 1397, fortsatte Shetland å være en norsk provins. Dette tok slutt da den dansk-norske kong Christian 1. giftet bort sin datter, Margrethe, til den skotske kongen, Jakob 3., i et forsøk på å skape tettere bånd til Frankrike og Skottland. Christian 1. hadde ikke råd til å betale medgiften til Margrethe, og pantsatte derfor Shetland til Skottland i 1469.

Etter 1469 var Shetland en del av Skottland og undergikk store endringer. Blant annet ble «Udal Law» (Odelsrett), som ga bønder arverett til sine gårder og landområder, erstattet med et skotsk føydalsystem. Skotske «lairds» (godseiere) fra fastlandet flyttet til Shetland og overtok landrettighetene og gjorde shetlandske bønder til leietakere. Skotter med lojalitet til den skotske kongen fikk overveiende makt på Shetland.

En annen viktig endring var den gradvise utbredelsen av scots. Scots er nært beslektet med engelsk, men det er uenighet om det skal regnes som et eget språk eller en dialekt. Det lokale språket på Shetland, norn, et språk som utviklet seg fra norrønt, sies å ha dødd ut på slutten av 1700-tallet.

Likevel ble en del av arven fra vikingtiden og det norrøne samfunnet på Shetland bevart. I dag er det særlig tydelig i shetlandsk selvforståelse og identitet, samt i den lokale dialekten. For eksempel, brukes personlig pronomen «du» når man snakker til kjentfolk: «Whaar's du gyaan da day?»

Mange av dagens shetlendere anser ikke seg selv som skotske, men mener snarere at de deler viktige likhetstrekk historisk og kulturelt med sine nordiske naboer, spesielt Norge. Tilknytningen til det nordiske er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangementer.

Vikingene har navngitt hovedbyen på Shetland, Lerwick, som de kalte «Leirvik». Flere av gatenavnene i Lerwick er oppkalt etter sentrale skikkelser i norsk historie. Slik som gatene St. Olaf Street og King Harald Street. Flere bedrifter bruker den historiske forbindelsen til Norge i sine navn.

Når man ankommer Shetland, er det derfor ingen tvil om at man har kommet til et sted med en sterk norrøn tilknytning. Vikingsymbolikk har blitt en populær salgsvare. Shetlandsk bruk av vikingreferanser bidrar til deres selvforståelse og identitet som blir opprettholdt og forsterket i det daglige, blant annet gjennom bruk av ord og navn.

Den største markeringen og hyllesten av Shetlands norrøne fortid er den årlige festivalen «Up Helly Aa». Festivalen i dens moderne form begynte i 1880 årene, men bygger på lokale praksiser som har lange røtter i Shetlands historie. Opprinnelig er festivalen en feiring av slutten på julen, og kan muligens være beslektet med feiringen av vintersolverv, en høytid som var utbredt i det førkristne Norden. Selve navnet betyr «slutten (up) av helligdag (helly)» og er avledet av norrøne språk.

I dag er festivalen hovedsakelig en markering av vikingenes ankomst til øygruppen og blir sett på som en stolt og viktig del av Shetlands historie. Menn i alle aldre kler seg i vikingklær og marsjerer gjennom gatene med vikingvåpen og bannere. Festivalens høydepunkt er brenningen av et vikingskip. Festivalen er et viktig symbol og skaper en tidsramme for Shetland: Vikingankomsten markerte starten på det shetlandske samfunnet og la grunnlaget for det moderne Shetland.

Vikingene møtte oss på kaia da vi gikk fra båten.

Det var mange steder som brukte båter som tak. Både garasjer og boder.

Jeg og Kenneth gikk for å utforske hovedstaden til fots. Det var mange som hadde andre planer, noen kjørte lokalbusser, mens noen kjørte leiebil. Men så lenge vi kun hadde et døgn i land så ble det hovedstaden som fikk vårt fokus. 

Mens vi la i vei mot kirkegården som vi hadde sett fra innseilingen, så passerte vi noen hager som virkelig var forseggjort. Utover dagen fant vi ut at flotte hager, høye steingjerder og mye blomster. Det var var det mye av på Shetland.

Det var mye golfplener rundt husene. De fikk sikkert jevnlig med nedbør der, så da var det vel praktisk med gras som ikke blir en halvmeter høgt.

Det er veldig mye forseggjort håndtverk alle steder rundt om i byen.

Litt paradoks at det er fugleunger på kirkebården.

* *