Må sjekke kyra

På vei hjem fra turen til Asker på lørdag så ble det snakk om disse skotske høylandsfe som vi var innom et par ganger før. Husker du de tre pøblene som stelte alene hjemme i vinter? Det var ikke så mange der nå, men det kunne jo hende at de var et annet sted på beite.

Første gangen vi var innom dem var de også i en liten innhegning ved fjøset.

Det er noe eget med denne rasen som er fascinerende. Om det er horna eller om det er pelsen vet jeg ikke. Kanskje det er en kombinasjon?

Selv om det ikke var veldig varmt, så lå de i skyggen og koset seg.

Det var ikke mange kalvene å se, bare kuer som fulgte med på hva vi foretok oss.

Men en bitte liten lys kalv så vi. Den momset og spiste høy hele tiden vi var der, ikke var det noen som lignet på mamman som tok seg av den heller. Spørs om dette er en veldig selvstendig rase...

Litt nysgjerrige, men de trives best på avstand fra oss. Det er litt gjennomgående for kuer. Enten tar de bare et overblikk og blåser i folk, eller så er de ekstremt kosete og aldri får nok.

Klø seg litt er ikke stort problem.

Her hadde de jo flere trær de kunne bruke som kløstativ.

Ei av kuene gikk med nofence. Skjønte ikke helt det. Gambler de på at om flokken rømmer så følger de henne og blir værende når signalet går.

Kalven så nesten ut som en stor spælsau ved første øyekast.

De begynte fort å spise igjen mens vi sto ved gjerdet.

Dette er ikke mamman, for når hun kom så skygget kalven unna og begynte å spise på andre siden av sekken.

Undrer meg jo litt at de foretrekker høy framfor grønt gras. 

 Takk for titten, vi kommer nok snart igjen...