Fantasi

Fantasi, det å forestille seg noe som ikke er foreliggende eller sanselig nærværende. Fantasi er en samlebetegnelse for all forestillingsvirksomhet som synes mer bestemt av personens indre sjeleliv enn av den konkret foreliggende ytre realitet. Ikke minst hos barn spiller fantasien en meget stor rolle, og mindre barn kan ofte vanskelig trekke en skarp grense mellom fantasi og realitet. Hos voksne vil svikt i evnen til å foreta et slikt skille bli betraktet som tegn på mental forstyrrelse.

Den frie forestillings- og tankevirksomheten som ikke er styrt av hensynet til spesielle praktiske eller teoretiske siktemål. Slik fantasivirksomhet har betydning for den intellektuelle og emosjonelle tilpasning ved at personen får mulighet til å gjenta, bearbeide og tilegne seg nye tanker og erfaringer, og ved å gi avløp for tendenser som ikke får tilstrekkelig utløsning i det daglige liv og arbeid. Fantasi kan derfor være en viktig innfallsport til forståelse av et menneskes behov og følelsesliv.

Jeg har alltid hatt livlig fantasi, løsningsorientert så det holder. Det finnes ikke problemer bare noen små hindringer i veien. Problemet er vel til tider at jeg har litt for mye fantasi, så tankene drar ofte ut på viddene. Jeg har vel innimellom litt problemer med å skjønne sneversynte folk som ikke er interessert i å prøve noe nytt, eller tenke utenfor boksen som alle andre tenker innenfor. Man vet ikke om ting går uten at man i det minste har prøvd da.

Jeg skal vedkjenne at det ikke er alt som er like vellykket, men når man knoter med en ting så setter det tankene inn på et annet spor som kanskje kan virke litt bedre enn det man har tenkt først. Jeg kan også fantasere om ting jeg har lyst til å gjøre og få til. Det er ikke alt man klarer aleine, så da må man ha litt fantasi for å få ting til... om det ikke blir helt perfekt, så har man da i det minste en nesten bra løsning.

Har man god fantasi så har man også mange argumenter for at en skal få andre med på samme ideen, men mange uten fantasi har rett og slett ikke evnen eller trua til å prøve engang. Har man fantasi så står man sjelden fast og man får litt mer liv inn i tilværelsen. Man har også et hav av ideer å ta av når man vil glede andre.

Gems of my life #49

Denne uka var ordet mynt og det syntes jeg var veldig vanskelig å få noe originalt eller litt spesielt ut av, så denne gangen ble mitt bidrag rimelig ordinært.

Flere som er med på Gems of my lifes weekly photochallenge finner du her. 

Enkelte dager

Noen dager har bitt seg skikkelig godt fatt i minnet ditt. Du husker hva som skjedde til forskjellige klokkeslett, lukter, lyder, smaker og hvem som var rundt deg. Tenk av alle de dagene vi har levd hittil, så er det kun en liten håndfull som du husker spesifikk i detalj. Noen dager husker du fordi det er bursdag eller en annen merkedag, mens andre dager husker du kun på grunn av opplevelsen denne dagen.

Om du skal huske en dag så må det ha skjedd noen spesielt, det trenger ikke være en god ting, eller en dårlig ting, det kan være en trist ting eller en utrolig ting. Hvor langt til bake en husker ting er også forskjellig fra person til person. Noen ganger kan små stikkord få oss til å huske ting vi trodde vi hadde glemt.

Den beste dagen i livet ditt kan bli til en av de verste etterhvert, for du veit at en slik dag kommer aldri mer tilbake. Eller en av de verste dagene i livet kan bli bedre med årene, da minner blekner eller vi setter ting i perspektiv. Da var det ikke sikkert den dagen var så helt ille allikevel. To ting som sjelden blir bra er kjærlighetssorg og dødsfall. 

Det er en grunn til at uttrykket "You made my day" har blitt til. 

Drøm er drøm

Drømmer det det som holder oss oppe til tider. Drømmer er det som vi kan få til å bli som vi vil. Drømmer har ikke noe med virkeligheten å gjøre, så forutsetninger er helt uvesentlige. For et hav av år siden skreiv jeg dikt. Både overfladiske og litt dypere, Denne permen kom jeg over en dag jeg ryddet litt i gamle saker. Ikke alle var like bra, men jammen var noen av dem slett ikke verst. Kanskje de dukker opp etterhvert.  Ett har jeg allerede lagt ut. Kanskje på nyåret som søndagsinnlegg da jeg er ferdig med listene som har kommet på søndagene nå om dagen.

Vi har også drømmer som vi har om natta når vi sover. De kan være både og de også. Noen er bare vås og tull, andre gir oss høy puls og svette. Vi er like slitne når vi våkner som før vi la oss. Noen ganger helt utkjørte. Det er ikke ofte jeg her mareritt, men det hender. Da drømmer jeg ofte at jeg finner døde folk. Gjerne folk jeg kjenner. Og det er folk som lever i beste velgående i dag.

De som husker drømmene sine har en annerledes hjerneaktivitet i løpet av natta enn de som ikke husker. De som husker mange drømmer våkner dobbelt så ofte om natta som dem som husker lite. Fordi de våkner oftere, husker de også mer. Man må nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet. I motsetning til det man trodde for noen år siden, drømmer vi under alle typer søvn. Drømmene kommer ikke bare under REM-søvnen, der øynene beveger seg bak øyelokkene. Da er det greit med dagdrømmer som en kan styre selv. Da er det ingen problemer eller noe som butter imot. Nei da er det bare glede og lykke og alt løser seg mye bedre enn forventet. 

Jeg har noen drømmer for neste år. Det er noen ting jeg skal. Noen ting jeg har lyst til og noen ting jeg håper på å få til. Jeg skal satse på sol oppganger og solnedganger i 2020.  Jeg skal ha solnedgang og soloppgang på Nautskardfjellet i telt. Jeg skal ha soloppgang på Verdens ende, gjerne en solnedgang der også med overnatting i sovepose ute på svaberget. Gjerne i selskap med Hot, Handsome, Handy man.

Coaching

Lei av å mislykkes? Sett deg mål du alt har nådd!

Coaching er veiledning, motivering, læring og trening av personell, hvor de trenede er selvstendige individer som tar bevisste veivalg og gjennomgår faglig og personlig utvikling. Coaching er en prosess som handler om å frigjøre og utvikle menneskets potensiale. Det handler om å bringe mennesket fra nåværende tilstand til et ønsket mål. Til det livet personen egentlig vil leve, enten det er i jobb eller på det private plan. Coaching er en en-til-en prosess som har til hensikt å hente ut det beste i hvert individ, og de gode resultatene kommer i samspillet mellom coach og kunde.

Coachingen er handlingsfokusert. Det vil si at en beveger seg fra nå-situasjonen i retning ønsket mål. På veien mot målet vil det være nødvendig å ta tak, skape handling for å få ting til å skje. Coachen hjelper den andre til å finne sine løsninger og strategier på vei mot målet. Coatchen tar utgangspunkt i at den andre allerede har svaret inni seg. Men det er gjennom coachingens kraftfulle spørsmål og teknikker, at personen finner svaret selv. Tankens kraft kan styre livet i den retningen du ønsker. Ingen kan endre andre uten at denne vil endre seg.

Spar alltid de beste rådene til slutt, så har du noe å ty til i krisesituasjoner.

Når jeg jobbet på Arbeidsinstituttet, Ringerike så var alle instruktørene på coaching kurs for å lære å bygge opp andre. I og med at vi hadde med vanskeligstilt ungdom å gjøre, så var mye av jobbhverdagen å motivere andre til å komme seg ett hakk videre i livet. Finne lyspunkter de kunne strekke seg etter.  For å få øvelse i dette skulle vi coache hverandre for å få trening. Jeg fant veldig raskt ut at jeg egnet meg mye bedre som coatch enn å skulle bli coatchet. Jeg veit jo stort sett hva jeg vil og hva jeg skal og andres ideer er sjelden bra eller bedre enn mine.

Bare bare

Det er ikke så mange ord som endrer en setnings betydning bare ved at man gir dem en annen plass i ordrekkefølgen. Men «bare» er ett av dem, og i slike sammenhenger er det kun påpasselighet som duger.

Bare spesielle sjøfugler hekker på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler bare hekker på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker bare på de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker på bare de vestligste knausene i Nord-Skottland. Spesielle sjøfugler hekker på de vestligste knausene bare i Nord-Skottland.

Det er ikke bare bare, for å si det sånn. Men det er alt for mange som skal bare, før de gjør det de egentlig skal. Jeg er litt sånn, særlig med småting som ikke tar lang tid. Godt med alt som er unnagjort, for å si det sånn. Når en allikevel skal en vei, så er det like greit å ta med noe annet i samme sveiven.

Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia. Selv om livet ikke går helt på skinner, så trenger en da ikke å bli deprimert og innesluttet. Jeg skal innrømme at til tider så har det sett ganske svart ut rundt meg også, men det løser seg alltids. Med litt tålmodighet så kommer det et lyspunkt i dann og vann som man kan nyte så lenge de varer. Så for å endre fokuset litt så kommer noen eksempler.

Det er ikke bare bare å være kreativ. Plutselig har du en haug med løsninger som mangler problemer. Det er ikke bare bare å takle kriser som plutselig ikke kommer likevel. Det er ikke bare bare å tro at du er god nok når alt tyder på at du er langt bedre. Det er ikke bare bare å finne den rette. Men det er jammen ikke bare bare å rette på alle heller. Det er ikke bare bare å komme tilbake når man har drømt seg bort for alltid. Det er ikke bare bare å ha så høy moral at man ikke rekker opp til den. Det er ikke bare bare å holde seg til saken når alle påstår at det ikke er noen sak. Det er ikke bare bare å komme til poenget når en eller annen dust har tatt det. Det er ikke bare bare å ha så skarpe kanter at folk er livredd for at du skal skjerpe deg. Det er ikke bare bare å være på feil sted til feil tid. Men det er en fin plass å treffe likesinnede.

Alle andre

Nå har nedtellingen til julaften og et helt nytt år startet. Nyttårsaften i år skal bli bedre enn den i fjor, men det skal ikke mye til å få til. For første januar 2020 da blir alt kjempebra! For det har jeg bestemt for lenge siden, og da kan alle andre bare hoppe og drite i å si noe annet. Så det så!

Alle andre, ja... Ikke like sikker nå som jeg var om jeg kan få noe fornuftig ut av alfabetet gjennom jula, men når jeg har startet så får jeg prøve å fullføre. 

Alle andre bryr jeg meg forferdelig lite om. Hva de tror, gjør eller mener. Nei akkurat det er meg rivende likegyldig. Jeg har vel alltid stått ved det jeg mener og sier vel til tider litt mye rett fra levra, men jeg har aldri tatt det særlig tungt om andre ikke har ment det samme som meg. 

Jeg kan fint finne på ting helt på egenhånd, jeg er ikke avhengig av å ha med meg noen. Det er hyggelig om noen har lyst til å bli med fra tid til annen, men noen ting er faktisk best å holde på med helt på egenhånd. Fjelltur i godt selskap er ikke å forakte, men jeg nyter godt en fjelltur helt på egenhånd også. En tur da jeg kan gå akkurat dit jeg vil om det ikke var dit jeg hadde tenkt meg i førsteomgang. 

Er det mulighet for å ha med en hund eller to, så er de med. Det er veldig sjelden jeg begir meg ut på noe uten en hund. Om de kan løpe løse så er det ekstra bonus, men jeg kan godt ha dem i bånd også jeg. Men da er de gjerne ikke med alle sammen. Målet på sikt er å ha to leonbergere og ingen andre hunder. Har en to hunder kan en ha dem med over alt og alle steder. 

Alle andre har ofte en formening om at jeg har for mange hunder, for mange katter, for få sko, for sære meninger, men de veit i det minste hvor de har meg. For det er sånn jeg sier, jeg endrer ikke på det selv om andre skulle mene noe annet. 

"Alfabetslistan" mot nytt år

På lørdag var jeg en tur oppover Holleia for å ta noen julenissebilder av hundene. Det var svinkaldt, men jeg hadde alt for mye klær på meg, så jeg var god og svett innen jeg var hjemme igjen etter et par timer.

Det ble mange flotte bilder, så der er ikke sikkert jeg trenger å dra med meg nisseluene på tur så mange gangene til før jula er over. 

Bella har vokst mye i det siste, så jeg gleder meg til å se henne sammen med andre i Letohallen i romjula. Pelsen har kommet seg også, den er ikke fult så krøllete lenger. Et bad og litt balsam så kan de hende hun blir riktig så lekker til utstillingen. Spørs om jeg skulle trene litt mer på stå også, siden hun ble så flink når vi gikk på kurs. Dumt om det skulle gå i glemmeboka.

Det er ikke veldig mye mer snø som skal komme før det ikke går ann å gå der det ikke er tråkket sti i skauen. På lørdag gikk det greit, men jeg ble sliten i låra av å vabbe i skikkelig subbeføre. Spørs om jeg må holde meg til runden i havna eller gå langs veien framover.

Litt tidlig å ønske god jul, men i dag er det første dagen i den siste måneden i året. Sjølveste julemåneden!

Å ha hund er ikke "besitter".

Å ha hund er "å være".

Det er ikke "eier".

Det er "ansvarlig".

Det er ikke "mester".

Det er "partner".

Den ekte "mesteren" er hunden.

Ikke fordi han dominerer oss, men fordi han lærer oss.

Å ha hund er å eksistere.

Det er å eksistere for et vesen som har øyne bare for deg. Som bare lever for deg.

Det gir ikke opp til en "han er for søt", til et innfall eller en trang.

Selv om det tar litt, litt.

Du må være lunefull for deg selv å ha mot til å hoppe steget, for å si en dag "jeg vil ikke være en lenger".

To, vi kan være i mer enn 15 år.

Det tar en del av mot å bestemme seg for å ha to skygger så lenge.

Men å ha hund er ikke

"jeg tar det som passer meg".

Det er ikke å ta den søte, søtnos og omtanke, og abstraksjon fra resten.

Det er ikke å be et dyr om å være strøken eller robot.

Det godtar ufullkommenhet.

Det begynner å komme til tanken at ikke alle hunder er akkurat slik vi hadde dem.

Det er å tilpasse seg ham like mye som han gjør innsats for å tilpasse seg oss.

Det lærer å forstå det og selv forutse det.

Det dropper skjermen for å kaste ball. Det tar av tøflene og tar på skoene.

Det etterlater dyne å gå ut i kulden og i regnet.

Det plukker opp bæsj, rydder opp spy eller noe tiss.

Det går til dyrlegen om kvelden, en ferie. Det står overfor irritasjon, fra den mest anekdotisk idiotien til den mest uoverkommelig smerte.

Det er å overvinne misforståelsen ved å gi midler til å bygge et sterkt, sunt og harmonisk forhold.

Og verdig, hele veien.

Å ha hund er å ha det andre kaller "begrensninger".

Men å ha hund er å være overbevist om at det andre kaller "begrensninger"... ikke er det.

Fordi alt som kan anses som en skranke er akkurat det hunden trenger.

For kjærlighet må du møte disse behovene.

Og ingen bevis på kjærlighet på jorden er en tvang.

Nytt år nærmer seg og da har en lett for å tenke over hvordan det siste året har vært. Hva en har vært fornøyd med og hva en ikke var fult så fornøyd med. Og ikke minst hva en ikke skal gjøre noe mer. Ever liksom.

En liten stund før jul kom jeg over en blogg som hadde en alfabetliste over temaer. Ikke at jeg akkurat mangler fantasi på hva jeg skal publisere her, men jeg tenkte at dette ville være en fin måte å fordrive tiden på i desember. Jeg har alltid hatt noen diffuse adventskalendere for å telle ned dagene mot jul, så i år blir det alfabetet som får ta nedtellingen mot et helt nytt år. Et nytt år som jeg har mange planer for. 2018 var et tragisk år, 2019 har vært et år for å bli ferdig med gammelt og gjøre plass for å starte på mange blanke ark. SÅ 2020 skal bli et unikt år hvor jeg har meg selv i sentrum og bare meg. Et skikkelig egoistisk år. Et år for å ta tilbake mitt eget liv, etter å ha "ofret" meg på unger i 28 år til sammen. Da kan jeg unne meg et MEG år synes jeg. Rett og slett fordi jeg fortjener det.

Vi får se om temaene blir fremtidsrettet, eller om det er siste glimt av fortiden. Men overskriftene for resten av året er satt. Så når listen er ferdig så har vi et nytt år og nye ark med fargestifter til. 

Liste #48

Skriv hvordan jeg vil at mitt liv skal se ut om fem år. Hva må jeg gjøre i forkant for at slike ting skal skje om fem år.

Fem år høres ikke så lenge ut, men om en tenker tilbake på det en gjorde for fem år siden så føles det kanskje lenger siden enn det er. For fem årsiden skreiv vi 2014 og hva gjorde jeg i 2014 egentlig. Sånn akkurat nå har jeg ikke det minste snøring på hva jeg gjorde, om jeg jukser litt og titter tilbake i bloggen på 1. desember 2014 så finner jeg et innlegg om selvhjelp og hvordan ta tak i egen muligheter. Ja det gjorde meg ikke veldig mye klokere på hva som skjedde i 2014. Neste innlegg første desember, dobbelt med innlegg denne dager visst. Dette innlegget viser en skautur med fire flat coated retrievere. Nå lever bare to av dem. 

Ronja og Mounty hadde en heller begredelig valentinedate, det året ser det ut til. Om fem år skal jeg ha en valentinedate som kjøper blomster til meg og ser meg dypt inn i øynene. 

Jeg har alltid trives i badekaret, så jeg kommer nok til å kose meg i badekaret om fem år også.

Jentene hadde to degus for fem år siden, det er en ting som er helt sikkert. JEG skal ikke ha degus om fem år!

Jeg hadde mitt siste valpekull! Om fem år skal jeg ha nytt valpekull forhåpentligvis. Jeg håper ikke det går så lang tid som fem år, men bare to år til egentlig. Men det blir ikke noe flat kull denne gangen, jeg holder en knapp på leonbergervalper.

En god mor som nå er død, Lady var en karakter i seg selv. Helt unik, ingen over og ingen vedsiden av.

Sommerferien gikk til en gresk øy med mann og Patran. Om fem år sier jeg ikke neitakk til en liten tur til en gresk øy jeg ikke har vært på tidligere. Ikke med samme mann, men med et nytt eksemplar. Ikke sikkert Patran vil feriere med meg om fem år heller.

Jeg og Patran tok toget til Bergen for fem år siden, det er det lite trolig vi gjør om fem år. Om vi skal ta toget, så er det i alle fall ikke til Bergen.

Ingen umulighet at det blir en tur på Hestebrenna om fem år heller. Ikke sikkert det er noen av flatene jeg har i dag som lever om fem år. Mest sannsynlig ikke, siden de er 8 og 9 år nå.

Turer rundt Kollsjø'n er det også stor sannsynlighet for at det blir om fem år. Mange turer før den tid også. Men hva vil jeg ha for et slags liv om fem år. Jeg vil ha en partner, om ikke i hus så i nærheten i det minste. Jeg vil fortsatt ha hunder og jeg vil fortsette å være aktiv ute i naturen. Jeg har sannsynligvis en ny jobb som omhandler noe helt annet enn regnskap. Men ellers så tror jeg helt ærlig at jeg har et ganske likt liv som det jeg har i dag.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.