Snøvær på skautur

 

Våt snøvær er bedre enn regnvær. Alt er bedre enn regnvær, men jammen ble vi ganske våte på gårsdagens tur oppe i havna. Ronja får ikke så lange turene i slik snø, for hun blir som en stor snømann. Det har kommet ganske mye snø, men det er spådd mildere vær, så det blir nok snart bare holken ute.

Målet med turen var vel egentlig bare å få luftet seg litt. Man kan jo ikke bare sitte inne om det ikke er noe særlig til vær. Regnvær har det også vært, så om man skulle la været bestemme så måtte man holdt seg innendørs etter fjellturen på første dag jul. Hunder som er vant til å være ute om dagen og løpe i skauen blir ikke så særlig medgjørlige inne etter noen dager heller. Så da blir det tur ut da, uansett vær. 

* *

Jeg skal ikke starte med noe vlogging nei, men kanskje det blir en liten videosnutt etterhvert. Særlig når man er på tur hadde det jo vært kjekt. Spørs om jeg må finne meg et brukbart redigeringsverktøy som er enkelt uten noe knot. For jeg tror ikke tålmodigheta mi blir vesentlig bedre til neste år enn det den har vært til nå.

* *

Det beste med sånne turer er å komme inn igjen, henge klærne til tørk ved ovnen, krabbe opp i badekaret med ei bok og bare ta det rolig resten av kvelden. For Hr Yr er ikke særlig samarbeidsvillig resten av romjula, eller starten av det nye året, for å si det sånn. Så da må man vel bare nyte det været man har da kanskje?

Er det en fjordarm med høye fjellsider, eller er det rett og slett ei grøft i veikanten?

Rett og slett ei grøft langs veien.

Siden 2020 skulle bli et så fantastisk meg år, og hit til har det skjært seg, så skal jeg ha bloggen som tema til 2021. Målsetningen er flere turer og flere lesere. Så med lange dager inne i romjula med både regn og vindvær så er det lest litt av hva som er lurt og hva som ikke er så lurt. Målet er ikke å tjene penger, reklamere eller annet som en må. Nei målet er bare å få et lite utslag på statistikken. 

Som du ser så er det litt varierende oppmøte, men siste året har det ligget på +/- 200 stykker daglig. Noen innlegg er mer fengende enn andre, men det må en vel regne med når man knoter ned noe daglig. Alt kan ikke bli like bra da. Da kunne jeg ikke hatt jobb ved siden av, eller fem hunder å ta meg av, hus og litt sosialt liv også.

Lene Gunvaldsen har mange tips å komme med, så det ble en god stund med klikking på forskjellige linker hun hadde til innlegg hun hadde skrevet. Så fem gode råd har jeg tenkt å ta tak i. 

1. DEFINER ET GODT NØKKELORD Bruk litt tid på å tenke hva det er folk søker etter når de leter etter det du skal skrive om. Bruk et godt nøkkelord, og gjør det så spesifikt som mulig.

2. SKRIV EN GOD TITTEL Bruk gjerne verktøyet til Coshedule, og finn den beste tittelen. Pass på at den inneholder nøkkelordet ditt.

3. LEGG INN NØKKELORD PÅ ALLE NØDVENDIGE PLASSER Tittel Første avsnitt Bildetekst Alt-tekst i egenskapene til bildet Metadata Navnet til bildet

4. LENKER Har du lenket til relevant internt og eksternt innhold? Husk å skrive hva lenken handler om. “Få fem tips til bedre SEO”. Ikke “Les mer her”.

5. MELLOMTITLER Har du lagt inn mellomtitler i blogginnlegget? Bruk H2 og H3. H1 er forbeholdt tittelen på selve blogginnlegget.

Mange av disse rådene hun hadde på siden sin var vel egentlig basert på blogger som hadde et tema, kanskje skulle selge noe eller de kunne ha samme innlegget flere ganger med bare litt omskrivinger. Men i min hverdag så passer det dårlig med repetisjon, for å si det sånn. Men om man har noen av disse rådene i bakhodet når en gjør finishen på innleggene, så kan bloggen dukke opp litt oftere og litt høyere opp på rankingen.

Jeg kan også gjøre en annen vinkling med å ha temablogg. Kun rein fokusering på bilder, men innen foto så er det også et hav av vinklinger. Men jeg er ikke så særlig hippen på å gjøre store forandringer, så da blir det bedre å prøve å optimalisere det en har som en trives med å gjøre tenker jeg.

Inspeksjon av juletrær...

Romjulskos

 

Etter knallvær første dag jul så ble det skikkelig snøvær andre dag jul. Men en tur med hunder ble det oppe i havna. Når det snør så er det ikke så godt å se hvor det er is eller ei, så da er det beste å kjøre en safe runde. Jeg har ingen planer om å besøke sykehus med brukket bein eller arm i disse tider. Fridager skal da brukes til annet enn å sitte på rumpa, men man skal ha det litt slaraffen mellom slagene. 

Lille julaften hadde jeg med kamera når jeg gikk en runde oppe i havna. Da fristet Norefjell med knall blå himmel der det lå å badet i solskinnet. Synd det er så korte dager nå, men jeg hadde kanskje rekt en time eller to i sola der om jeg hadde dratt etter jobb. Kanskje det blir en tur seinere i vinter, det er tross alt tre måneder til påske.

På lørdag hadde jeg bedt bort mamma og pappa på pizza. Siden vi var der julaften så er det greit at mamma slipper å lage middag en dag i romjula også. Første dag var vi der på rester, for hun lager alltid alt for mye mat. Kjekt å ha litt ekstra låter det. Jo litt ekstra, men når det er full julemiddag til fem personer dagen etter også, og det ennå er igjen litt ribbe... da er det ingen fare med at noen går sultne derfra.

Hundene har blitt skikkelig bortskjemte i romjula i alle fall. Bella er forholdsvis tidlig utsovet, så hun og kattene er ganske oppfinnsomme når de finner ut at dagen egentlig har startet. Så for å kunne sove litt lenger i romjula uten å ligge halvvåken å høre etter lyder på at det har funnet på noe spik, så har jeg tatt henne med i senga om natta. Da Ronja og Hailey fant ut det så stilte de seg opp også, slik at jeg til tider har hatt alle tre i senga. Jeg ligger med åpent vindu, så både Ronja og Hailey foretrekker å dele dyna med meg. 

Til tross for at de er nyvaskede hele bunten, så blir det både hår og litt bøss i senga. Så bare juletreet er høstet så havner de i stua igjen. Koselig med hund i senga ei natt eller to, men noe vane blir det ikke. I går dro Merethe og Marius hjem igjen, så nå er det det gamle vante her igjen.

Oliver har ikke gitt opp turkarieren sin. Han er flink til å tilpasse seg terrenget, så når stien blir våt så går han gjennom gjerdet og fortsetter på andre siden. For det er fremdeles fryktelig vått i skauen. Tælan lar vente på seg i år. Kanskje den ikke kommer før til neste år. 

Men resten av naturen er glasert.

Oliver synes det er gøy å klatre i trær, han blir ikke jaget opp i tærne, men det virker som han skal vise seg for hundene som ikke klarer å klatre i trær.

Imponerende kroppsbeherskelse på han.

Snurret rundt for en kontrollert landing.

Sekunder etter er det opp i neste buske.

Han klatrer en tre fire meter før han klatrer ned igjen, snur seg gjør han ikke før han nærmer seg bakken.

Han kikker seg rundt for å se om de andre ser på han når han færer opp den ene buska etter den andre.

Fortsatt god romjul og lad opp til nytt år på fredag.

Den onde

 

Ondskapen fra fortiden lever i nåtiden. 1940-tallet: Hardkokte detektiver og femme fatale-kvinner selger gull i billettkassene. I en klassisk filmscene, som utspiller seg i et nedlagt museum, kommer helten for seint, og skjønnheten blir kvalt av en ondskapsfull egyptisk prest. Nåtid: Black Box Cinema vekker Hollywoods gylne tider ril live ved sin hyllest til film noir. Men modellen som forestilte den egyptiske presten, er ikke livløs. 

Han går igjen - og en ung kvinnelig skuespiller får en ond, brå død. Filmmogulen Eddie Archers sønn blir misstenkt for mordet. Men Eddie, som er overbevist om sønnens uskyld, tar kontakt med sin tidligere kollega Sean Cameron, et av medlemmene i FBIs team Krewe of Hunters. Som etterforsker av paranormale saker, vet Cameron at mareritt sjelden begrenser seg til filmlerretet. I nært samarbeid med Madison Darvil, ekspert på spesialeffekter og egne uforklarlige gaver, utforsker Cameron den onde kraften som har inspirert mer enn ett filmmonster...

Romjulsboka hittil var ganske bra. Forfatteren har en egen stil, så liker du den liker du også denne boka. Jeg likte egentlig denne boka bedre enn endel annet jeg har lest av henne. Det var stilig at hun hadde blandet inn gjenferd i handlingen. At disse hjalp til å komme med å finne små tråder, men at de ikke hadde løsningen. En litt annerledes bok som er helt grei å lese.

Høgfjell 1010moh

 

Når Hr Yr sier at det skal være sol hele dagen og overskyet og nedbør resten av romjula. Da blir det skitur i ukjente løyper med Marius. Jentene holdt fortet hjemme med fyring og lufting av hunder, så lempet vi inn i bilen for vinterens første skitur for min del. Bella fikk prøve seg som trekkhund, men jeg kan vel ikke skryte på meg at jeg fikk noe trekkhjelp. Hun gikk ved siden av, til nød foran, men ikke mer enn at båndet ble stramt.

Vi kom i snakk med ei hyggelig dame på parkeringsplassen. Vi spurte etter løypa til Høgfjell, for det var målet med dagens skitur. Jeg skulle ha vært på høgfjell i hele sommer og høst, men jeg kom meg aldri dit. Nå begynte årets dager å renne ut, så det var vel bare å legge i vei på ski om jeg skulle rekke det i år. Jeg fant ut at jeg kunne jo smugstarte på neste års prosjekt på 100 dager med tur lykke. Alle store premierer har førpermierer. 

Alt i alt synes jeg Bella klarte sin første skitur i sæla og bånd rimelig bra. Trekkingen kommer etter hvert regner jeg med. I hele fjor vinter så løp hun jo løs når vi var på skitur på jordet. Ingen av de jeg har nå er noe trekkhunder om de ikke har noen foran seg. Men jeg håper Bella kan bli med å trekke litt av lasset nå som hun begynner å bli voksen.

Dama på parkeringa sa at den løypa som gikk rett på fjellet var oppoverbakke hele veien, og det var ingen overdrivelse. Løypa var bratt og brattere, men totalt sett så hadde vi vel pause på 20 minutter til sammen. Runden ble på 15 kilometer og vi brukte en tre timers tid. Litt fotopauser for å nyte utsikten mot Ådalen.

Etter skituren i dag så kan jeg kanskje bli litt gladere i fjellet på vinteren. Det var vindstille helt til vi nærmet oss toppen, men da blås det virkelig. Varmen som var opparbeidet på vei opp forsvant i løpet av to sekunder oppe på toppen. 

Vikerfjell er vel ikke det fjellet jeg har tråkket ned på sommers tid heller, og favoritten blir det nok ikke til neste år heller, men det kan hende at det blir en tur eller to til sommeren. 

Det var flere som vi møtte som hadde hunder med seg, men det bar ikke løypene preg av. Det var litt isete når vi nærmet oss toppen, jeg hadde ikke med potesokker til Bella, ikke har hun noen sinne hatt på seg potesokker heller, men jeg har aldri hatt noe problem med potene til noen av hundene mine noen årstid. 

Det er noe magisk med snaufjellet, jeg tar mye heller turen dit enn til en runde i skauen. Det kan nok hende det kommer av at jeg går i skauen når jeg går turer hjemmefra. Forandring fryder.

Marius hadde studert kartet så vi fikk en runde ut av det. Sånn fram og tilbake tur er ikke noe gøy om en er på beina eller om man er på ski. Det fine med å være i "sentrale strøk" er at det er så godt skiltet. Siden det ikke var all verden av snø så langt opp på fjellet, så var det noen veiskilt eller skiskilt som pekte dit det ikke var løype. 

Endelig var vi på 1010 meters høyde og turens hovedmål var oppnådd. Det viste seg at løypa over Høgfjell ikke var oppkjørt, men bare opp til toppen, så vi måtte gå samme løypa ned til løypekrysset. Så det ble noen hundre meter i samme løypa. Det blås noe vanvittig på toppen, så det var bare å dokumenter det og gjøre vendereis nedover lia igjen.

Det ble noen fotostopp, men ellers gikk vi stort sett i ett hele dagen. Vi var vel oppe der ved halv tolv tiden på parkeringen og kunne nyte sola det meste av dagen. Litt skygge siste kneika mot toppen og litt i bunnen da vi var på vei tilbake mot parkeringen. Jeg glemte kuldekremen som jeg hadde fått i julegave, men det byr seg vel kanskje flere muligheter i vinter.

Der det hadde føyka i løypa butta det litt og der det var isete så var det ikke enkelt å bremse. Jeg og Bella prøvde oss på en liten offpist  for det var ganske slitsomt å ploge så lenge. Men det var ikke så lett å se føykefonder så jeg endte opp på spretthopp og endevendte. Glad både skitupper og staver holdt. Ja stavene var jeg rimelig sikker på da, for jeg har metall staver. Har prøvd nok av andre staver for å si det sånn, de holder sjelden mer enn en skitur eller to.  Jeg veit det er meninga å holde seg på beina, men i dag tror jeg jammen jeg testet bakken hele fem ganger. Jeg har lært å ha på meg bobledress for å ha litt polstring i sånne offentlige løyper. De er som regel stein harde.

Det var en nydelig tur, tror ikke jeg har vært i fjellet på vinteren på mange år, men gårsdagens tur fristet virkelig til gjentagelse. Marius ymtet frampå om vi kunne ta runden en annen gang i vinter også. Klart det, det er jo bare å pakke skiene i bilen når han og Merethe kommer på besøk det. Så kan vi da alltids finne på noe mens Merethe er hundepasser hjemme her.

Når vi var på tilbakeløypa etter å ha kommet ned fra fjellet, så var det forholdsvis flatt de siste 5 kilometerne. Klokka nærmet seg halv tre og sola var på vei ned bak fjellet. Man merker det på kveldssola, da blir det gulere lys. Og slik stemning må dokumenteres.

Pulsen viser klar tale på at formen ikke er som den pleier, det har vært alt for mye kos de siste månedene, så nå må jeg kose meg siste uka, før det blir andre boller i januar.

Ha en flott romjul fortsatt.

Min julaften i bilder

Her har det ikke vært julestress i det hele tatt. Jeg synes det både er koselig å gi og få gaver. Man trenger litt omtanke. Nei jul er kos å får det bli gjort det som blir gjort. Jeg må ha med meg tre nøtter til Askepott, så rekker en en runde meg hundene før det er Disney. Da for det første er det jul i heimen. 

For å kunne slappe av om kvelden, så er det viktig at hundene har fått sitt tidligere på dagen. Men det er rart med sånne tradisjoner, og med mange år med hundehold så har en laget seg en egen julaften rutiner. Jeg har halv dag på jobb lille julaften, så da ble det tur ut til Veme med hunder og pappa. Ronja fikk en runde oppe i havna først. Da ble det tur på julaften, så kan jeg nyte julekvelden i fred.

Vi var skikkelig modige og forserte den "stengte" brua, og gikk over på eget ansvar. Så den dårlige broa tåler i det minste 200 kilo uten nevneverdig knirking. Det knirket vel mest fordi det var litt kaldt. Lite med kjentfolk å møte, men det var da et par stykker som vi fikk ønsket "God jul". Så var det hjem til mer tv og Disneys jul. Rakk akkurat Snekker Andersen som nyinnspilling med skuespillere var egentlig ganske genial. I motsetning til mye annet som skal tukles med av tradisjoner som blir sendt.

Så samlet alle ungene seg til middag og gaveutdeling hos mamma og pappa. Kenneth, jeg, Merethe og Lita. Bildet ble tatt før middagen, for erfaringsmessig så er det noen som søler saus eller ribbefett på seg iløpet av middagen.

Fortsatt god romjul, og håper du ble godt fornøyd med det du fikk under juletreet i går.

Bienes død

Det er julaften i Glasgow, og 15 år gamle Marnie og hennes lillesøster Nelly er akkurat ferdig med å begrave foreldrene i hagen. Bare søstrene vet hva som har skjedd med dem. Lenny, den gamle mannen i huset ved siden av, skjønner fort at de to jentene er helt alene i verden og at de trenger hans hjelp. Gjennom deres tre stemmer fortelles denne nervepirrende og originale thrilleren om å vokse opp i et hjem med mange stygge hemmeligheter. Og mens ukene går, begynner omgivelsene å fatte mistanke om at alt ikke er helt som det skal hjemme hos de to jentene... En rørende, men også fæl fortelling om å være fortapt, men likevel gjøre alt man kan for å overleve. Et moderne mysterium som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.

Eh nei ikke akkurat. Denne boka var tung å komme gjennom. Fryktelig mye rot og rør. Hele boka var det tre forskjellige som fortalte om hvordan de hadde det og hvordan de oppfattet ting. De startet som to søstre og en nabo, men utviklet seg utover i boka til å bli rimelig sammenknyttet og en taus forståelse om hverdagen. Slutten var litt innlysende egentlig, eller det kunne gått stikk motsatt. Ingen høydare med andre ord.

Juletanker på Julaften

Skulle jeg mot formodning bli salig

og komme til de saliges boliger,

da skal jeg si til erkeengelen:

"Jeg har sett noe som var hvitere enn vingene din, Gabriel"

Jeg har sett myrulla blømme...

Jeg ønsker dere alle en riktig flott julekveld med både pakker og mat. Jeg ønsker dere en aktiv romjul med turer og aktiviteter, det er jo så mye å finne på ute. Da kan en samles flere og bare nyte fridagene sammen med andre på to og fire bein. Om man ikke har så mange planer i dag, så ta i bruk dagen som dukker opp. Ikke la det bli et nytt år uten at du har brukt det gamle. Ikke la livet ditt bare bli borte i en drøss med like dager, uten at du skaffer deg et minne eller to i uka.

Snart er det nyttår med de forsetter og ønsker det innebærer. Husk at det er du som er ansvarlig for ditt liv og hva du fyller dagene med. Det er mye i ordtaket "Ikke visste jeg at alle disse dagene som kom og gikk var selve livet" Jeg vil ikke tenke tilbake på livet mitt og tenke "at jeg ikke gjorde det, at jeg ikke prøvde mer" Jeg vil være fornøyd med det livet jeg levde, fornøyd med at jeg greip tak i de mulighetene som jeg trodde var bra for meg og lot de dårlige flyte forbi. 

Husk at det ennå ikke er for seint å ta tak i hverdagen og gjøre den til noe unikt. OM IKKE hver eneste dag, så de aller fleste dagene i det minste. 

Juletanker #23

 Oppsummeringer fra tidligere år har fått seg egen rute til høyre på skjermen om du leser bloggen på pc. Der er det også ei rute du kan søke i bloggen etter steder eller temaer jeg har skrevet om. På høyre side har det også kommet en rute hvor du kan skrive inn mailen din, så kan du få beskjed når det er et nytt innlegg som er publisert. 

Tenkte jeg skulle gå for "eldgamle" julebilder i dag, for i morgen er det tross alt julaften. Da skal en bare kose seg og nyte jula. Jeg har tenkt å nyte den ei hel uke til ende og vel så det. Jeg skal jo ikke tilbake på jobb før 4. januar. Det er faktisk mye jeg ikke skal gjøre flere ganger i år. Jeg skal ikke vaske mer inne, kanskje litt klær bare. Jeg skal ikke vaske hunder, for det gjorde jeg på mandag etter jobb. Jeg skal ikke ha vekkeklokke før til neste år heller. I dag er siste gangen innleggene kommer til samme klokkeslett som de har kommet i hele desember, men kanskje det blir en greie til neste år?

Det skal bli mye mer planlegging i romjula, for med mange planer så er det da vel størst sjanse for at de blir noe av. Om man bare har en eneste plan for hele neste år, og den skjærer seg. Ja da er jo alt mislykket. Ikke sant? Jeg kan ikke røpe for mye av hva jeg har satt pris på og hva jeg har hatt glede av i år, for da blir jo ikke innlegget på nyttårsaften noe gøy. Der skal du få et tilbakeblikk på alt jeg har gjort i år. Mange flotte turer både lange og korte.

Jeg er glad for alle turene jeg har hatt i år, men hver vinter tenker en det samme. Jeg skulle hatt mange flere turer. Til neste år skal jeg gjøre alvor av det. Da skal jeg gjennomføre mye mer av det jeg planlegger, så nå må virkelig Hr Yr gjøre sin del av avtalen, så skal jeg holde min del. Grei deal det vil jeg tro. Jeg har fordelt feriedager fra mai til september, så en av de ukene må det da bli knallvær så jeg kan ta meg en tur til Hemsedal og ta noen netter i telt. Bella har fått seg kløv, så hun kan i det minste bære sin egen mat på turen. 

En annen plan er også at jeg skal på en dagstur hver helg, så sant det ikke regner. For jeg er fremdeles ikke huga på regnværsturer. Det at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær DET er oppskrytt. Det er sånne evig optimister som sier sånn, ikke oss realister. 

Mamma kommer til å få store øyne når jeg skal bære bort pakkene seinere i dag, jeg har mange store pakker i år. Tror nesten alle får ei stor pakke og noen små. Jeg gir aldri bare ei gave, selv om jeg kunne pakket flere ting sammen. Jeg synes det er mer gøy å pakke ting hver for seg, selv om de hører sammen på en måte. Flere pakker mer å glede seg over, ikke sant?

Jeg må få samlet meg om en rase igjen kjenner jeg, det blir ikke så bra bilder når jeg har en hund av hver rase omtrent. Det er stiligere gruppe bilder når hundene er like. Her er Lady, Tessy, Malin og Mounty, to lever og to er døde i dag. Jeg skal beholde en valp når Bella får kull, forhåpentligvis til høsten/vinteren. 

Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og en aktiv romjulstid. Bare å lade opp til det nye året som kommer smygende om vel ei uke. Håper du velger å følge oss på opp og nedturer i året som kommer også. Jeg kan i alle fall love at det blir like mange bilder som det har blitt i år. Like mange flotte turmål om ikke flere, som blir dokumentert og beskrevet slik at du også kanskje kunne tenke deg å ta den samme turen. Jeg skal på nye steder i neste år, men det er vel noen gamle steder som fortsatt er verdt et besøk. Forhåpentligvis så får jeg litt mer enn den ene natta i telt på fjellet som jeg har satt som mål også. Godt nytt år får jeg ta ved en seinere anledning, nå skal jeg nyte julaften og ikke minste romjula. Så får jeg se hvor mange innlegg det blir før det blir nytt år.