En kopp med…

 

Når regnskura gir seg og sola titter fram. Når det ikke er så seint at en godt kunne lagt seg. Når en finner ut at en skulle ta med hundene på en liten runde om hengebrua, da det er lenge siden sist. Når Oliver dukker opp, helt ut av det blå. Ja da er det bare å gå runden om hengebrua motsatt vei enn en hadde tenkt. Krysse fingrene og håpe at han blir lei før vi kommer til riksveien igjen.

Han er flink til å passe seg når det kommer biler og han går jo samme trekka på egenhånd. Når vi kom til toppen av bakken mjauet han noen ganger, som om han fortalte at nå gadd han ikke mer og forsvant opp til kompisen sin.

"Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om" Siden jeg snakket om ryggsekk med ting en drar med seg, eller skal unngå å dra med seg her en dag. Ja da går vi over til mindre målestokk i dag. En kopp med... 

Hva legger en egentlig i dette utrykket? Jeg tenker litt på den gamle leiken vi leika når vi hadde overnattingsbesøk og egentlig skulle sove. Da måtte vi være stille og bare hviske, ellers fikk vi beskjed om å være stille og legge oss til å sove. Vi leika "Mitt skip er lastet med..." På et skip er det plass til mye, og alt skulle aller helst starte med den bestemte bokstaven, til det ikke var flere ting som startet på denne bokstaven.

Med en ryggsekk som gjerne blir tung å bære, fordi det er så god plass i den. Men når den begynner å bli full så må man velge hva man skal ha med seg videre på turen. Det er ikke plass til alt. Da tenker jeg at en kopp kan illustrere det som er enkelt å bære med seg. En kopp med... gode minner for eksempel. En kopp med det du setter pris på. En kopp med det som gjør deg glad. En kopp med selve livet...

Ikke ta det ille opp om jeg velger å ikke ha deg med i min kopp. Jeg er avhengig av å ha noe tilbake fra deg, ikke bare gi. Jeg vil ha bare de gode tingene i min kopp... så kan du velge hva du vil ha i din kopp.

Onkel Ola har fri fra travbanen og kan kose seg med gresset som er grønnere på andre siden av gjerdet.

Bella var litt nysgjerrig, men jeg var litt usikker på om det var strøm i alle trådene. Jeg vil ikke ha en så stor hund som ikke tørr å forsere gjerder. Da kan det brått bli tungvint på tur. Jeg har så smått begynt å kikke litt på hva jeg kan finne på de to ukene i august som jeg har ferie. Men for noen priser det er blitt på overnattinger. Om en har campinghytte så koster det nesten like mye som hotellrom. Sånn kan det da ikke være... 

Mye rart for jentene å snuse på langs veien, for det er lenge siden vi har gått her. Så vi brukte lenger tid enn vi pleier på runden. Det var forholdsvis varmt når sola tittet igjennom skyene og etterhvert så ble det bare mer og mer sol. Når vi gikk hjemmefra var det mest skyer, så jeg hadde langbukse og t-skjorte på meg. Konklusjon var alt for varmt.

Godt noen hadde slått gresset ned til hengebrua, det var det ikke når jeg gikk dit på skolen. Da var det bare en tråkket sti ned og en ble skikkelig våt om det hadde regnet.

Brua har blitt skikkelig flott etter at den ble ny i vinter, så egentlig burde en vel gå der oftere. Men så var det det med å gå samme veien for ofte da. Det ble mange runder der i vinter. Rundt om Bjørneplassen gidder jeg ikke å gå når skauen er full av sauer og kuer. Hundene mine gjør dem ikke noe, men man skal ha litt respekt for mødre med barn når en har med hund. Det er liksom ikke bare å snu seg å løpe for å søke ly.

Vannstanden har kommet seg etter alt regnet i det siste, så nå er jeg litt spent på badevannet. Kan nok hende det blir en kjølig fornøyelse når jeg skal prøve meg igjen. Når det er 10 varmegrader når en står opp på morgenen når en skal på jobb, ja da kan en jo ikke forvente stigende badetemperatur etter alt regnet. Regnvann holder ikke akkurat 25+ liksom.

Det er et lite stykke langs riksveien før vi kan krysse over og ta andre siden hjem.

Under jernbanen og krysse fingrene for at det ikke kommer tog akkurat når vi skal gå under. Da både bråker og blåser det noe vanvittig. Det har jeg prøvd et par ganger tidligere.

Krysser over gårdstunet og for en gangs skyld sto robotklipperen helt rolig i veikanten når vi passerte. 

Åkrene bølget og nå er det ikke mer enn en måned så er det tresketid. Da er det liksom høsten.

Men blåklokkene står standhaftig og sier at det er sommer, sol og sommer. Og sommeren skal vare lenge til.

Merkelig nok møtte vi ikke mange på turen. Når en går denne runden så pleier man å møte på mange flere. Nå gikk vi praktisk talt helt aleine.

En badestopp ved Væla fortjente hundene. Godt med et avkjølende bad og ikke minst litt drikke for dem.

Vi møtte bare noen få biler også, så de fleste hadde kommet seg hjem fra jobb og ut på kveldsaktiviteter så det ut til.

Siden sola ikke hadde steika før på dagen var ikke asfalten over varm for potene. Nylagt asfalt i fjor blir varmere enn oljegrusen som var der tidligere.

Det var godt med litt skygge og vi kunne se hjem. Ikke godt å se husene nå som det er blader på alle buskene. Men om vinteren synes de godt.

Det ble en liten stopp i svingen her, for det var mengder med prestekrager.

Det er  noe med veikanter og prestekrager. Jentene poserte villig, men lengtet nok hjem til skygge og vannskål.

Denne brua var ny for noen år siden, så det har blitt bra veistruktur i nærmiljøet den siste tiden.

Lav kveldssol og lange skygger.

Når jeg var liten var det en trebru her. Men for en 25 år siden eller så ble det byttet ut med betong og oljegrus.

Endelig hjemme og bånda forsvant. Da ble det lett jogging på jentene opp bakken. Herlig tid vi har nå.

Daisy holder helga musefri

 

Så var det helg igjen og jeg har noen planer. Litt væravhengig, men det kan bli en spennende helg. Daisy gjør jobben for å betale for kost og losji. Så nå kan hun sove og spise resten av helga. Jeg har ikke tenkt meg på musejakt i helga, egentlig ikke noe annen jakt heller.

Nå som det har vært litt regnværsdager så har hun ikke vært så hippen på å være ute om natta. Men det ender stort sett med at hun skal ut når jeg skal legge meg til kvelds. På morgenen sitter hun og Lurven lettere småvåte på verandaen og klager på at jeg står opp alt for seint! Oliver hopper bare inn soveromsvinduet hos mamma og pappa og strekker seg ut i senga om han føler for det.

Bare de holder seg unna fuglene så er det greit, de kan holde seg til mus og andre ekle krek.

Lurven og Oliver er litt misunnelige når Daisy kommer bærende med mus, men de prøver ikke å ta den fra henne. De er flinke til å respektere hverandres fangst. Det er bare Bella som ikke er det. Hun kan gå rett bort til en av kattene og snappe musa ut av munnen deres. Sikkert spennende med noen hun ikke klarer å fange selv.

På Rusta hadde de solcellekatter, så da ble det en av hver da...

Ligner litt på Oliver da, og personligheten ser ut til å stemme også.

Daisy og Lurven lignet ikke så mye, men de fikk plass sammen med marihønene på kanten ved inngangen. Matvrak er de jo og de tar jo egentlig livet veldig med ro.

Når jeg er en liten runde hjemme her med fotoapparatet så henger Lurven seg med. Spiller litt uinteressert, men lunter etter for ikke å gå glipp av noe.

Jeg prøvde å få han til å posere litt i kløverenga, men det var ikke fult så enkelt som jeg hadde tenkt. Til slutt lå han rolig i det minste, men bildet kunne nok blitt bedre før han ble lei.

Etter hvert resignerte han og ventet på at jeg skulle gå videre.

Bella var i nærheten, så han måtte følge med på henne også. Det hender hun kommer byksende for å leike. Til tider blir det litt røff leik for kattene. Hun veier tross alt noen kilo mer enn dem.

Utrolig mange pusekatter som har sine egne blogger og instagramkontoer har jeg sett. Jeg foretrekker å holde det enkelt på blogg, så alle de firbeinte har samme blogg. Jeg kunne jo skaffet meg mye jobb med å laget en til hver. Bella har egen instagram, jeg tenkte det hadde vært kjekt om det ble valpe. Men valpebilder er vel et kjærkommet innlegg uansett hva du er inne her å titter etter. Venter på løpetiden i slutten av året og krysser fingrene for mer hell og lykke da. 

Langs veikanten er det et hav av forskjellige blomster, så det er bare å plukke med seg, eller nyte turen bortover jordene mot naboene.

Nyt helga! Det skal jeg, så får du følge med utover i uka på hva vi har funnet på.

Feline Friday is simple to join. All you have to do is: Post a picture, drawing, cartoon or video of a cat (They may be silly or cute). One thing for sure is this is a fun and easy meme to do. So come and join us in Feline Friday. What better way to start the weekend than with a feline!

Ett foto i timen eller så

 

Jeg husket ikke at det var EFIT ør jeg kom på jobb i dag, men bedre seint enn aldri. Så brått var jeg igang med fotograferingen.

PC'n igang og arbeidsoppgavene står i kø, det er ny måned og ny måned betyr månedsavslutning på regnskapet.

En tur ut for å hente faktureringsgrunnlaget for vareutleveringer.

Magen knurrer etter lunsj, men det er ennå en time til.

Noen har tatt fram grillen til lunsj i dag. "It is all in the rist" sier pokerspillerene.

Jeg holder meg til knekkebrødene mine. Fra neste uke skal jeg droppe teen. Nå har jeg seriøst koset meg alt for mye i sommer. Nå må jeg komme i siget igjen, ellers må jeg handle mange nye klær.

Sjekke kjøleskapet for å skrive handleliste for neste uke. Varmmat en gang i uka, så det blir vel grillmat igjen.

Blar gjennom dagens post, ingen fakturaer, men noen landbruksblader.

Sommertid på jobben så jeg kan dra hjem 1430. Hailey avkjøler seg i vannet jeg bruker til å vanne i drivhuset. Etterpå ble det en rask runde oppe i havna.

Rask dusj og rester fra middagen i går.

Møtte Helle i Hønefoss for å dra på den nye Elvisfilmen. Knallbra dokumentar som hadde endel klipp fra originaler. Avslutningen var litt tåredryppende med den siste opptreden hans. Ingen skal si at han ikke ga alt på scenen.

 Austin Butler og Tom Hanks gjorde utrolig flotte karaktertolkninger, så det var bare å nyte. Den karrieren Elvis fikk iløpet av få år er vel bare å bøye seg i støvet av. Forlot aldri USA utenom militærtjenesten, og ingen har noensinne solgt flere soloalbum enn han.

Resten av kvelden blir tilbragt på verandaen.

"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Info du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också".

Gammalt och förlegat

 

Gammalt och förlegat sier Sara Madeleine på dagens tema i Bloggutfordringen. Det betyr gammelt og utdatert, og her er bildet av et gammelt og utdatert hus. Et fraflyttet småbruk som det må brukes mengder med tid og kjærlighet for å få det til å bli beboelig igjen. For å være helt ærlig så er jeg sikker på at det kommer til å koste en god slump med penger også. Jeg kan knapt huske at det bodde noen der. 

Jeg gikk forbi dette huset når jeg gikk på barneskolen. Det ligger et par kilometer fra meg. Jeg kan ikke huske at de hadde dyr på gården, men jeg husker det luktet fjøs av de som bodde der. Jeg husker kjempestore gulrøtter som ble dyrket og det hendte jeg fikk en når jeg syklet forbi. 

Men slike plasser er ypperlige å ta bilder ved. Lupinene er litt på hell, så det er ikke lenge til det blir pent og sommerlig der. Men man kan jo titte innom til tider å se på forandringene årstidene gir.

Jeg hadde tenkt å ta mange bilder av meg og hundene, men lupinene var kjempehøye, fjernutløseren til kamera var tom for batteri og det hadde regnet litt i forkant. Så bildene fikk bli som de ble med slett ikke optimale forhold. 

Jeg vet om flere forlatte plasser og jeg har kjøpt nytt batteri til fjernutløseren, så kanskje jeg skal få rotet meg med på flere bilder utover sommeren. Ja for sommeren har bare brukt den første måneden sin, og det er en måned til jeg har ferie. God tid til å nyte med andre ord.

Selv om det har vært både skyer og byger de siste dagene, så er ikke solnedganger de enkleste å få til. Men lange lyse kvelder er det uansett og nå som det har blitt litt mer levelig temperatur, da kan en snart ut på noen langturer igjen. Men jeg er litt sær på turværet, utrykt for regn og 25+... nei da blir jeg heller hjemme og koser meg der. 

I min ryggsäck

Bildene i dag er fra fuglelivet jeg ser fra verandaen. På sommeren tilbringer jeg mye tid på verandaen, så da er det bare å knipse løs på de som oppholder seg i nærheten. Denne skjæreungen er ganske nysgjerrig av seg, men det merkelige er at den er å oppholder seg helt aleine. Rart det ikke er noen foreldre eller søsken som holder seg inærheten.

"Sara Madelein kör en bloggutmaning i juli. Vill du delta? Skriv en kommentar, och blogga om ämnet för dagen. Klickar du på länken, så kommer du till samtliga ämnen att skriva om" I dag skal man skrive om hva man bærer med seg i livet. Jeg har ikke til vane å bruke ryggsekk annet enn når jeg er på lang fjelltur, så en trenger både klær og mat. Den psykiske ryggsekken har jeg vært veldig flink til å tømme de siste 4 årene.

Fluesnappermammaen er lettere frustrert for å få med seg barna sine til skogs. De har hoppet ut av fuglekassa, men å bli med henne til skogs, nei det vil de ikke. De trives veldig bra i buskene jeg har i hagen. Blomsterkjerret var tydeligvis en favoritt, for her oppholdt de seg i mange timer. Mamma'n satt på toppen av kjerret og ungene befant seg på bakken eller lenger ned i kvistene. Hun fløy fram og tilbake mellom hagen og skauen, kvitret og lokket etter beste evne. Det så ut som faren ga helt beng i den problematikken. Jeg skjønte hennes frustrasjon, for de deler jo tross alt hage med tre katter.

Livsmestring skal inn som fag i skolen. Nødvendig, på tide, sårt trengt kan det sies. Livet er komplekst og underlig. Ikke lenger skal man bare kunne være sammen, man skal ikke bare leke ute for så å komme inn til kvelds i sin barndom, man skal ikke få ringe sin kamerat på fasttelefonen eller springe bort for å spille fotball. Slik var det før, sånn er det ikke nå. I dag skal ungdommen måles fra topp til tå. Av sine venner, av skolen, av sosiale medier, av idretten. Man måles i likes og kommentarer, av prestasjoner og tempo. De som havner på utsiden, havner så til de grader på utsiden at det er med å forme deres identitet til varige arr. Puh! Så slitsomt. Det er slitsomt å mestre livet.

Barn og unge er flinke til å spise sunt, trene, gjøre lekser, være med venner og jobbe ved siden av skolen. Likevel har vi aldri før sett så mye depresjon, selvskading, selvmords-tanker og selvmordsforsøk hos barn og unge som i dag. De unge har på mange måter lært mye om hvordan de skal leve livet, men ikke hvordan de skal ta vare på seg selv.

Vi har alle en ryggsekk med oss hvor det ligger ulike opplevelser oppi. Noen bærer en tyngre ryggsekk enn andre. Den kan være fylt med en vond barndom, brutte relasjoner, mobbing eller ensomhet. Eller kanskje en lav selvfølelse og få mestringsopplevelser på grunn av lærevansker eller en diagnose som har gjort veien litt tyngre å gå?

Alle har vi en psykisk helse, og det er viktig at vi tar vare på den. I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve utfordringer og hendelser som gjør at vår psykiske helse kan oppleves mindre god i perioder. Selv om det kan føles tungt og innimellom nesten uutholdelig, er det faktisk helt normalt. Livet innebærer et spekter av følelser og det er menneskelig å kjenne på de ulike følelsene, gode som dårlige.

Som du kanskje allerede har erfart byr livet på både opp- og nedturer, og da er det viktig å tenke over hva vi putter i ryggsekken. For fylles sekken av for mange tunge laster vil den til slutt bli veldig tung å bære. Jeg har blitt veldig flink til å tømme min ryggsekk. Se framover og rett og slett drite i fortiden. Vi får ikke gjort noe med det av likevel. Vi kan ikke tenke at om vi hadde gjort sånn isteden, eller sagt det isteden eller bare holdt kjeft. Situasjonen du er i i dag og ryggsekken du bærer i dag er akkurat like stor og tung avlikevel.

Du vet, den følelsen som gjør at du føler deg skikkelig bra. Det er ikke sikkert at du har et svar akkurat her og nå. Men jeg utfordrer deg. Gjør noe positivt for deg selv, alene eller sammen med andre, som kan bidra til å styrke din psykiske helse!

Alle har en psykisk helse. Akkurat som vi har en fysisk eller somatisk helse. Og akkurat som den fysiske helsen vår kan påvirke den psykiske, så kan det være motsatt. Å ta vare på den psykiske helsen er minst like viktig som å ta vare på den fysiske.

Dont`t be a stranger...

..sier ofte amerikanere til hverandre når de tar farvel med hverandre.

“Så levde de lykkelig alle sine dager”. Eventyrenes måte å runde av på. Alle har det bra i all evighet. Sånn er ikke livet. Å hele tiden søke etter å ende ut med noe positivt er slitsomt. “Menmen. Det går nok bra” eller “Jaja, det er jo mye å lære av dette”. Enhver situasjon har noe positivt og noe negativt ved seg. Når vi hele tiden jakter på å skåne hverandre gjennom å skape lykkelige avslutninger, så blir det lett hult og grunt. Uten kontakt med følelsene. Nettopp slik begrepet “happy ending”, uten sammenligning forøvrig, brukes i markedsføringen av verdens eldste yrke.