Blystadrunden

 

Siden jeg ikke fikk sett Dua Mi på lørdag, de var nemlig på aketur når jeg hentet Pink. Så lurte jeg på om de ville være med på trilletur når hun hadde våknet på søndag. Utpå dagen var det spådd snø, så jeg regnet med at det startet opp før vi var tilbake hos Kenneth og Ingrid.

Sakte, men sikkert så kom snøværet sigende fra Krødsherad. Da var det bare å håpe at vi rakk rundt før det ble for mye snø. 

Jentene er gode venner, det ser ut til at Pink godtar dem uten problemer. Men de har jo vært på veldig mange turer sammen da. 

At det kom litt snø så var Sofie godt fornøyd med. Det ble litt fram og tilbake på Blystadjordet, for hun hadde mistet votten sin uten at vi hadde lagt merke til det. Det var bare et par hundre meter å gå tilbake før den lå i veikanten. 

Med ekstraordinær båndtvang så er det flexibånd på Pink. Hun er litt mer aktiv enn mine. Det er derfor hun ender opp på skitur med meg, isteden for at jeg tar med meg mine. Bella klarer det fint, men hun nekter å dra, hun luffer ved siden av meg. Da er jo skitur med hund bortkastet.

Sofie begynte å bli litt utålmodig etterhvert. Klart det er litt kjedelig å sitt i vogn når man har blitt så stor at man går rundt selv. 

Jeg hadde bestemt meg for å bade hunder når jeg kom hjem fra tur, de ville jo bli våte uansett. Da er det like greit å ha litt shampoo og få dem reine igjen. Seige hunder er ikke så hyggelig å kose med. Blir de ikke gjennomtørre til dagen etter, så fikk de være inne når jeg var på jobb dagen etter.

Det lavet ned ganske mye etterhvert, og det nærmet seg 0 grader så snøen var litt småvåt før vi kom tilbake til bilen.

Så blid og fornøyd Snuppe. 

Jeg tenkte ikke på at jeg var full av snø når jeg satte meg i bilen, DET merket jeg før jeg var hjemme igjen. Den begynte å smelte og vannet rant nedover både panna og nakken. 

Igletjernrunden på ski

 

Serriøst??? sa Pink da jeg dro fram potesokkene. Da var hun ikke særlig imponert over meg, til tross for at jeg hadde kidnappet henne for skitur. I tillegg var det kjefting for jeg var alt for treg til å få på meg skiene, votter og staver, få låst bilen og legge i vei fra parkeringa.

Så blei hun fornøyd og farten avpasset seg litt etterhvert. De første 500 meterne går det det hun orker. Hun legger seg i selen og løper det hun makter. Hun har jo gått Igletjernrunden noen ganger, så hun veit jo hvor langt det er. Men å være med meg på tur er noe av det beste hun veit tror jeg.

Jeg parkerte ved kirka på Veme, så er det bare nedoverbakke til bilen når man er rundt.

Det er noen småbakker oppover, men høydeforskjellen er liksom lit javnt fordelt om en går med klokka. Jeg synes det er tyngre å gå runden andre veien i alle fall. For går du med klokka får du nesten helt sammenhengende nedoverbakke fra toppen før Flismoen og helt til kirka igjen. 

Tydelig at dyrene trekker til tråkkede løyper for tiden. Selv om det har blitt mildere så er det enklere for dem med scoterspor. Både rev og hare var iherdige både i løypa og på kryssing av løypa.

Paulsevillaen kommer nok med raskt forfall nå som både dører og vinduer står på vidvegg. Rart ingen har interesse av å bevare denne hytta. Nå som all skauen er borte rundt den, så er det riktig så idyllisk plass. Men nå begynner det snart å bli rimelig dyrt å få satt den i stand igjen.

Selv om det sto flere biler på parkeringa når jeg stoppet der så var det ikke en levende sjel å se. Det er også en grunn til at alle bør gå samme veien rundt. Når jeg hadde passert Flismoen kom det en i møte, men Pink hadde ikke noe plan om å stoppe opp for å slå av et par ord med Per Henrik. 

Man ser godt at det er mildere i høyden, Holleia har snøfri skau og tåka ligger i dalbunnen. Her ser jeg helt hjem. Ved den hvite flekken midt i bildet.

Når vi kommer til Igletjern har jeg og Pink samme farten. Hun småjogger og jeg staker.

Idyll og lørdagens nytelse.

Når vi kom til hytta ved Igletjern så var det så mye elgspor og elgmøkk at da måtte Pink sjekke grundig rundt for å se om de fremdeles var der. De hadde raspet både bresk og furu. Det var frostroser på møkka, så det var nok noen timer siden de hadde tusla der.

Det var ikke mye solskinn på lørdag, skyene holdt seg liksom der sola var. Men temperatur rund -10 så var det helt grei å ta en skitur.

Nok av blå himmel andre steder. Her ser du mange av elgsporene.

Halvveis kommer vi til toppen før Flismoen og herfra er det så si nedoverbakke helt til bilen igjen.

En liten smakebit

Når jeg kom ned på parkeringa så jeg bilen til ei på jobben som hadde parkert ved siden av meg. Så da var hun nok på skitur hun også. Pink ble kjørt hjem og jeg kunne dra hjem til mine egne hunder. Da ble det vedbæring og ikke minst middag. Lammekoteletter fra Lars og Anne, hasselback poteter og lit gulrøtter. Jeg hadde ikke handlet inn noe til helga, for Patran kommer ikke hjem før neste helg.

Takk for turen, verdens beste skikompis Pink.

Det slike dager som gir meg energi til ei ny arbeidsuke.

Takk for følget, stikk innom seinere for å følge med på flere turer.

På vei hjem fra jobb

Jeg pleier ikke å ha med meg kamera på jobb, men på fredag tok jeg impulsivt med meg kamera når jeg dro. Jeg tok det med inn så batteriet ikke skulle tappe seg så veldig i kald bil i mange timer. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøre litt for kanskje å finne noen fine motiver.

Men i Hønefoss var det bare grått, ikke antydning til til solglimt eller glimt av farger. Da ble det nye planer. Jeg hadde nemlig reservert noen sko på Kuben. Man trenger jo ikke å hente ting som er reservert så lenge de ikke er betalt. Jeg trengte neglelakkfjerner også påsto Patran. Så da er vel årets tur på kjøpesenteret unnagjort. Ja du har sikkert skjønt det. Handlesenter er ikke min greie liksom. Her er det postordre som gjelder.

Men når jeg nærmet meg oppover dalen så kom det mer og mer farger på himmelen. Jentene på jobb går for pyntefredager, så nå som jeg har både jakke, bukse og nye sko. Da kan jeg være med på stil på fredagene på jobb! Det kjøres jo kjole på sommeren, så vi jobber egentlig med å få opp standarden på de ansatte. Kan være greit å ha nye sko på jobb for å gå de til. Jeg har jo egentlig en stillesittende jobb.

Jeg er ingen pyntedokke eller stil, men nå er det nytt år og da er det ny stil. Dette skal bli et aktivt år. Ikke veldig mye godteri, men mye kos. Mye overnatting ute i både hengekøye og telt, mye fjellturer og turer andre steder jeg ikke har vært før. Skiturer og mye kos med niste i solhellinga. Ja for sol og flott turvær skal jeg ha.

Jeg har satt opp feriedagene mine for 2024 så nå er det bare for Hr Yr å finne disse dagene og lage flott turvær de dagene. For med sommeren 2023 friskt i minne, ja da vil jeg ha et skikkelig turår i år. Årets første skitur med Inger Synnøve er under planlegging. Det må bare passe med jobbing og barnepass, besøk av Patran og resten av hverdagen. Det begynner allerede å bli lysere på ettermiddagen, så det er en flott tid framover nå.

Vårsola er snart i siget om noen uker, da er det virkelig tid for å nyte.  Siste skituren i 2023 var i mai på Fekjan. Dit skal jeg på skitur i år også, kanskje litt før mai... Det er et par andre steder jeg skal på ski før sesongen er over i år. Årets 17. mai tur bør snart planlegges også. Den gleder jeg meg nesten mest til. 17. mai tog og hornmusikk er ikke min sterke side. I fjor var det Postvegen til Garnås som ble 17. mai turen.

Jeg vet ikke om du har sett på årskavalkaden for 2023? Jeg hadde mange flotte turer til tross for det elendige været i juli og august og egentlig resten av året også. Det kom liksom alltid en regnskur. Den verste turen i fjellet var vel siste delen av stolpejakta på Vardefjell. Da var det ikke bare regnskur som kom, da kom det faktisk haggel også. Kan vel ikke si jeg koset meg på slutten av den turen der.

I tillegg har jeg tenkt å få til noen flotte fototurer gjennom året. Jeg har sendt ut et par forespørsler på mail som jeg ikke har fått noe bekreftelse på ennå. Om det blir tommel opp der, så gleder jeg meg vanvittig. Og kjenner jeg meg rett så er det nok av ting som dumper innom veldig impulsivt.

 Det beste med turer er selve planleggingen. Jeg har tenkt meg på tur med fint vær, så jeg kan ha mange timer på tur i fjellet. Om overnattingen blir telt eller hotell har jeg ikke helt bestemt meg for. Det spørs om turen blir i juni eller august. Skal jeg over Gamle strynefjellsvei må det bli i august, da den er vinterstengt og ikke åpner før slutten av juni.

Hovedtrekket på rundturen er Hemsedalsfjellet, Lærdalsøyri, Kaupanger, Gaularfjellet, Gamle strynefjellsvei, Trollstigen, Sunndalsøra, Peer Gynt setervei og Østerdalen hjem. Det blir en god runde på 1600 kilometer. Dette er mye lik sommerferierunden jeg hadde med Bella i 2021. Men denne gangen skal jeg innom alle de stedene jeg kjørte forbi, eller ikke visste om når jeg var der, men fant ut i etterkant. Den gangen var jeg på tur en ukes tid, så jeg må vel sette av nærmere to denne sommeren så jeg får gått de turene jeg ønsker i fjellet.

Brørsteinene på Blefjell skal jeg også innom ei helg. Dit hadde Patran lyst til å være med.  I fjor snakket Kenneth og Ingrid om at vi skulle ta en tur til Sverdene i Stavanger, men det ble det ikke noe av. Vi sjekket hva som kunne ligge langs veien og det viste seg at Telemark har mye å by på.

Tretoppvegen blir det i sommer, den er for unik til å droppe. Det er flere stier som frister, En sti for øyet.  Når man har holdt på med å gå trappene i Vikersundbakken noen år, så kan det friste med Midtsundtrappene med sine 10 000 trappetrinn. Siden de er på nordvestlandet, så tar jeg kanskje de når jeg er på sommerferierunden min. Hengekøyeturer fra snøen går og utover høsten. Hyttetur til fjells med lange dagsturer på Hedalsfjellet.

Har du noen planer for året? Jeg har store planer om flere tokter med Sofie også. Noen av leine og noen med foreldrene.

Når sollyset må reise lengre gjennom atmosfæren, så blir det blå lyset bøyd helt bort slik at vi ikke kan se det. Ozonlaget tar opp en del av det grønne lyset. Dermed er det gule og røde nyanser som blir de fargene vi ser mest av på himmelen ved soloppgang og solnedgang,

Når du ser opp på himmelen, er den blå og klar, dersom det ikke er overskyet, men dette endrer seg når sola går ned. Da kan du se de vakreste farger i horisonten. Både den blå himmelen og de røde, gule, oransje eller lilla soloppgangene og solnedgangene skyldes sola. Men fargene vi ser på himmelen endres gjerne både fra dag til dag og ettersom hvilken årstid det er.

Det kan bidra til ulike partikler i atmosfæren som gir ulike farger ved solnedgang og soloppgang. Lufta endres i løpet av året og er gjerne tørrere eller fuktigere ved ulike årstider eller steder. Hvis luften er litt forurenset eller inneholder fint støv, kan det gi kraftigere farger på himmelen ved soloppgang og solnedgang. Det er fordi partiklene i atmosfæren bryter lyset som kommer fra sola og ned på jorda. Mye forurensning og store partikler nær bakken kan imidlertid dempe fargene fordi de absorberer mer sollys og sprer alle bølgelengder ganske likt. Det gjør at dersom det er smog eller dis, så vil soloppgangene og solnedgangene ofte være mindre fargerike.

En annen ting som kan være med å påvirke hvilke farger vi ser, er skyer. Tynne skyer i flere lag kan de få ulike sjatteringer. Fargene avgjøres av hvordan sola treffer skyene og av hva de består av, for eksempel vil skyene som ligger høyere i atmosfæren ofte ha andre farger enn de som ligger lavere. Skyer som består av vanndråper, vil også ha en annen farge enn de som består av iskrystaller.

Om du har fulgt med her en stund så har jeg vel nevnt at jeg er litt sånn periode drømming. Eller egentlig tema drømming. Jeg drømmer hver natt, livate drømmer. Men innimellom så kan jeg ha forskjellige drømmer hele uka, men temaet er det samme. Noen ganger leiter jeg etter forskjellige ting gjennom uka. Andre uker kan jeg kjøre tog som er fult av folk og masse bagasje, men jeg finner ikke noe sted å sitte. Noen ganger går jeg på toget, andre ganger så prøver jeg å komme av. 

De andre ukene som ikke holder seg til temaer er mer vanlige drømmer som andre har. Men jeg merker veldig godt når det blir en slik temauke. Akkurat nå har jeg hatt noen netter med et helt nytt tema som jeg aldri har hatt tidligere. Ikke har det egentlig vært noe jeg har interessert meg for, eller noe som har opptatt tankene mine. Ikke har jeg sett film eller lest noe som kan ha påvirket det heller. Og jeg kan vel egentlig vedde på at du ikke gjetter det temaet som er nå om nettene.

Jeg har overlevd jordens undergang. Det er stille og fredelig og jeg går rundt blant ruiner. Men det er ikke byruiner. Det ligner egentlig mer på en fraflyttet gammel cowboyby som du ser på gamle cowboyfilmer. Sånn alla Bonansa på en måte.

Jeg går ikke rundt aleine, vi er liksom en gjeng med få mennesker jeg ikke kjenner. Vi går på rekke for å se hvordan ting ser ut. Det rare er at det er butikk der med varer. Vi kan kjøpe drikke og mat fra butikk uten andre folk enn ekspeditrisa. Det er strøm der og varer. Ikke mye varer, men bare så man klarer seg. 

Erfaringsmessig så er det utvikling i disse temadrømmene, andre ganger går de i ring så jeg liksom ikke kommer noen vei. Jeg kom meg aldri av dette toget jeg drømte om natt etter natt. Jeg våknet alltid i det noen jeg skulle snakke med eller treffe gikk av toget, eller når jeg fikk se dem langt fram i toget. Men jeg kom meg ikke fram dit pga alle de andre folkene når jeg hadde så mye bagasje jeg måtte dra med meg. 

Jeg har leitet mye i drømmeverdenen i de siste årene. Det er også et hus langt inne i skauen i en bladskog men det er ikke noen blader på trærne. Det er ingen folk noen steder, men jeg har en følelse av at noen er etter meg. Jeg er aldri redd, men jeg har en litt guffen følelse når jeg drømmer om huset. Denne drømmen har jeg ikke drømt på mange år. De sist årene har jeg leitet etter ting. Da var det veldig overraskende at det plutselig ble helt nytt tema, helt annen setting og ikke noe jeg kan hekte ting på, på en måte. Det er nesten litt gøy å gå å legge seg når man veit hva man trolig kommer til å drømme om. 

Det er slett ikke sikkert jeg kommer meg videre i dette nye temaet. Kanskje jeg bare kommer til å gå rundt i denne falleferdige halvt fraflyttede byen som jeg helt klart har en formening om at jeg har overlevd jordas undergang. Jeg og noen få andre helt ukjente folk. En håndfull eller to. Vi er alle like overrasket og nysgjerrige over hva vi ser og hva vi kommer fram til. 

Litt googling er alltid "nyttig" når man lurer på noe. I gamledager gikk man på biblioteket og leitet opp ei bok eller to om temaet. "Man taler undertiden om arketypiske drømme, også kaldet temadrømme. Dette er drømme, der deler de samme temaer, handlinger etc. Grunden til, at man opdeler drømme i forskellige temaer, er for at lette analysearbejdet. Når man fanger det overordnede budskab og kan kategorisere drømmen ind under et tema, bliver det nemmere og hurtigere at forstå, hvad det er, som drømmen prøver at fortælle dig."

"Drøm om jordens undergang er således din egen verden, der står overfor at ændres radikalt. Dette medfører så mange og store forandringer at det i dine drømme kommer til udtryk som den totale nedsmeltning, sammenbrud, jordens undergang. Men husk at drømme er altid positive. Der ligger nogle budskaber i din drøm om løsninger. Om mulige tiltag du kan gøre for at beskytte dig selv, dæmre op overfor den tsunami der om et øjeblik vil ramme dig."

Drømmetydingen om togkjøringen stemte veldig godt med livet mitt da, så om dette slår til så skjer det vel mye nytt i livet mitt nå da... Jeg tror ikke alt sånt er svada, jeg tror mye av det de fant ut og levde etter. Det er jo en grunn til at slikt har overlevd i generasjoner og i alle deler av verden.

Psykoanalysen er en retning i psykologien grunnlagt av Sigmund Freud, og det er en av psykologiens hovedstrømmer. Freuds verk om «Drømmetydning» fra 1899 gav moderne psykologi et nytt skisma om psykiske lidelser. Freud mottok en kvinnelig pasient med såkalt «hysteri» som han forsøkte å behandle fysiologisk.