Den internasjonale Vaffeldagen

Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?

Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.

Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn. Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

På kjøttmarkedet del 3

Tenke hvor forskjellig menn og kvinner er. Det er jo et ordtak som sier at menn er fra Venus og menn er fra mars og det er det mye sant i. Menn er enkle, og med det tenker jeg på at, de kanskje ikke legger så mye i ting, spesielt når de er i forhold. De har det bra dem så lenge rutinene er i rute. Har de hatt en dårlig dag på jobb og kranglet med en kollega Fks så analyserer dem ikke dette i hjel med å forestille seg senarioer på hvorfor ting ble sagt eller måten kollegaen oppførte seg. De kommer hjem til dama, setter seg ned ved middagsbordet og hvis noen spør om dagen hans svarer han ofte med “hatt det greit jeg”.

Det ble nå et skikkelig skahøgg i prosjektet mitt med at dette viruset dukket opp og hele verden ble lammet. Hva jeg mener om det har vel kommet fram tidligere, så det er ikke noe vits i å gjenta seg selv med at jeg synes det er i overkant opphauset. Media hjelper ikke akkurat på at sarte sjeler ikke skal blir hysteriske heller. Men se nå på fordelene ved dette da. Du har automatisk fått kjøpt deg litt mer tid for å bygge sommerkroppen 2020, om det i det hele tatt blir tider så en får vist den fram. Du slipper å vurdere å møte noen ukjente, men rekker å bli bedre kjent på et annet nivå. Men da må en jo oppholde seg på en plattform hvor andre mennesker søker kontakt.  

Jeg har prøvd meg på Turvenn som turistforeningen har, der er det i det minste aktive menn med overraskende bra profilbilder. Kommer kanskje av at de fleste bildene er tatt på tur eller ved bålet for kveldskos? Men mange av dem er i overkant aktive da. Jeg er liksom ikke på det stadiet at det er topptur hver helg som teller, milevis på sykkel eller kajakk for den del. De jeg har syns sånn noenlunde om har ikke vært aktive på noen måneder. Nei jeg skal medgi at det er ikke akkurat det presset der med pågang som de andre stedene jeg har vært innom. Jeg skal gi det litt tid, egentlig bare fordi jeg ikke kan være aktiv andre steder i disse tider.



I disse tider må man være litt alternativ. Så nå har jeg en ny erfaring på chattemarkedet. Har vel aldri sitti i timesvis og "snakket" med noen på nettet som jeg egentlig ikke kjenner, men som ikke er ukjent heller. Utrolig hva man får vite om man graver og spør litt og ikke minst når man får ordentlige svar også. Når den andre spør like mye og er oppriktig interessert i svarene. Eller kanskje det bare er et "virussymptom" som endrer seg når verden blir normal igjen sånn over påske en gang? Men etter noen dager så var vi "ferdig snakka". Det er jo begrenset hva en kan snakke om med noen som en egentlig ikke har så fryktelig mye til felles med.



Men en impulsiv lite tålmodig sjel så er det virkelig en ny erfaring når man må tenke i andre baner enn man er vant til. Jeg er mer finn ut hva du vil og gå for det, blir det ingen reaksjon rimelig raskt, nei da er det nytt prosjekt. Nå er jeg tvunget ned i sirupsversjonen av livet, som mange til daglig befinner seg. Jeg kjenner at etter en uke som verden har vært i denne tilstanden så begynner jeg å få nok av den versjonen, så om dette her blir langvarig... da kommer jeg til å slite kjenner jeg. Litt rart hvor mye jeg egentlig setter pris på eget selskap ellers, men når det er påtvunget da kunne jeg godt tenke meg litt impulser fra andre personer.



Når noen lurer på om jeg har det travelt, nei jeg har det ikke travelt, men jeg skal ha gjort masse. Etter bare en kort stund så kjenner jeg at denne potensielle ser bak det jeg egentlig ikke vil la noen kjenne til. Det er det vel bare en annen person som har fått en liten sprekk å titte inn på innsiden, men det er annerledes når det ikke er ei venninne. Når denne noen stiller spørsmål tilbake som viser at det er flere åpne punkter som jeg ikke visste at jeg hadde blottlagt. Når jeg får beskjed om å senke skuldrene uten at det egentlig skulle være noe tema utfra resten av samtalen.



For første gang så har verdenssituasjonen gjort at jeg bare må vente å se, enten jeg vil eller ei. Akkurat det liker jeg veldig dårlig. 

Om du ikke har fått med deg DEL 1 og DEL 2 så er det ikke for seint å klikke på linkene.

Glad mandag

Ny mandag, faktisk den 12 i år og hva er man så glad for i dag da. Jeg har en jobb å gå til og lønna er lik som forrige måned. Jeg bestilte meg nye klær på nettet i helga, så håper på at de kommer før neste helg. Til en forandring kjøpte jeg meg to skjørt, så i sommer blir det skjørt som gjelder. Jeg skulle egentlig ha nye bukser, men det er ikke veldig greit å kjøpe på nettet. Det og sko er det liksom best å ha på seg før en sier at de skal jeg ha.

Det er blitt våren og både hestehov, blåveis og gåsunger pynter opp. Jeg plukket med meg noen gårsunger sist uke og kjøpte en bukett gule roser for å glede ei venninne forrige uke. Det er så lite som skal til, bare bitte litt ekstra er mye gjort.

Jeg har fått margbein til hundene av en som har slaktet griser. Så nå har de noe å kose seg med det kommende året. Bella var litt skeptisk til dette her som lå i hundegården, men ser ut til at hun skjønner hvor kos det er etterhvert.

Ny uke og nye ting som skjer, så får vi se hvordan det bærer i vei med karantene eller hva nytt de finner på for å prøve å gjøre noe lurt. Glad jeg har hunder, så har jeg unnskyldning til å gå på tur om det skulle bli portforbud.

Onsdagsklubben

ISBN 978-82-3200-404-1 på 448 sider.

Mary Alice Monroe er kjent for sine gripende portretter av kvinner som står foran store forandringer i livet. I denne romanen møter du fem bemerkelsesverdige kvinneskjebner hvis liv knyttes sammen av vennskapets sterke bånd.

For utenforstående er det en bokklubb der fem kvinner møtes en gang i måneden. Men for onsdagsklubbens medlemmer er det noe langt mer verdifullt – de får anledning til å dele hverandres håp, uro og triumfer.

Eve – ektemannens plutselige død snur opp ned på hele hennes tilværelse og tar fra henne den tryggheten hun trodde hun levde i.

Annie – en dyktig advokat som i en alder av førtitre bestemmer seg for å få barn, men ingen vilje i verden kan endre på virkelighetens kalde fakta.

Doris – tvinges til å akseptere at ekteskapet hennes er over. Til tross for mannens svik, finner hun en styrke som gjør henne fri og lykkelig.

Gabriella – den perfekte konen, moren og vennen, som tilbyr sin hjelp til alle, men som ikke selv våger å be om noe.

Midge – en kunstner som alltid går sine egne veier. Plutselig føler hun seg som en fremmed sammen med de menneskene hun ser på som sine nærmeste.

Uansett hva som skjer, så har de bokklubben sin – og sitt urokkelige vennskap. Men etterhvert som en leser så er ikke vennskapet så dypt mellom alle venninnene. Noen er ikke venninner engang, men fasaden er god og ha. En følger hver av dem i sine daglige gjøremål, hverdagslivets funderinger. Gjennom opp og nedturer som for noen blir skikkelig nedtur. De finner ut av livene sine på en måte og når boka nærmer seg slutten så har alle funnet ut av sin egen identitet og gjengen er mer sammensveiset enn noen gang. 

78-83 av 365+1 fotoutfordring

285. Solgul

302. Stenlagd

312. Svampställe

213. Någons hem

19. Bildredigering

347. Vintersemester

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Fem en fredag #12

Vad väntade du senast på?

Jeg venter alltid på noe eller noen. Jeg er presis og i tillegg en utålmodig sjel, så venting er det alt for mye av. Akkurat nå venter jeg på at alle som er lettere hysteriske med dette viruset skal ro seg ned litt. Første uka med stenging av hele samfunnet er over, så nå er det en uke til før saken skal vurderes på nytt. Jeg håper virkelig at dagliglivet kan starte igjen når påsken er over. 

Är du den som får vänta eller blir väntad på?

Jeg er stort sett den som venter, for jeg er presis eller tidlig ute. Noen sier at venting ikke gjelds om du er tidlig ute. Det heter ikke venting før tidspunktet er passert... Hmm vet ikke helt om jeg er enig i det gitt.

Vad gör du vid ett tomt övergångsställe när det är rött?

Da går jeg. 

Låter du folk gå före dig i en kö?

I matbutikken når jeg har full korg og den bak har tre varer. Men er de av den stressede masede typen som forventer å gå foran meg må de vente. 

Hur är ditt tålamod gällande telefonköer?

Jeg eier ikke tålmodighet i det hele tatt uansett område, så jeg er heller dårlig på å vente uansett hvor jeg må vente.

Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og ukens tema er "Väntan", så da får vi utdype ventingen i livet. Ta en titt inn for å se hvilke andre som også er med på dette her i dag. I disse tider så har det poppet opp den ene utfordringen etter den andre både på instagram og Facebook, men jeg holder meg til de faste. Det blir alt for mye av slikt og jeg har mye annet å finne på enn dette egentlig.

Tankefull

Da er det beste man kan gjøre å ta seg en tur i skauen for å renske hodet. Det er så mange veldig bekymrede personer som ytrer sine synspunkter i sosiale medier. Jeg kjenner jeg er ikke der i det hele tatt. Kommer sikkert av at jeg ikke har noen følelse av å dø om jeg hadde blitt syk av dette viruset. En liten prinsippsak at jeg ikke skal følge stimen til alle andre heller.

I morgen er det fem en fredag igjen og jeg er ikke så sikker på temaet denne gangen, kanskje det er viruset som kommer opp med et annet tema enn hamstring som det var sist. Men det kan også være et vårtema. Jeg tenkte i alle fall å ta med meg telefonen når jeg og Siv er på lunsjrunden vår og ta bilder av noen hestehover som jeg så på dagens runde. Da hadde jeg ikke med meg telefonen til å ta noen bilder i det hele tatt. 

Det er begynt å bli skikkelig vått alle steder i skauen nå, så med all råtten snø så er det ikke enkelt å ta seg fram der det er litt langt mellom buskene. I dag var jeg flink når jeg kom hjem fra jobb. Da ble det løvsteik og pomesfrites med brekkbønner til middag. Etterpå vasket jeg golvene, for hundene hadde dratt inn mye grus og litt jordblanding etter tur i skauen. Nå er det så lite snø igjen så det er ikke så enkelt å "gå det av seg" før de skal inn igjen. I dag måtte de ligge nede å tørke for å få av seg det meste før de fikk komme opp når jeg kom igjen etter å ha kjørt Patran hjem. 

En time i badekaret med ei bok, 71 grader nord rakk jeg også, så da ble det litt seint før det ble noe her. Har vel ikke helt den store inspirasjon i kveld heller, da det er endel annet å tenke på også. Handlet inn til helga etter jobben i dag, så da kan jeg bare dra rett hjem før Merethe og Marius dukker opp i morgen kveld. 

Oliver hakk i hæl

Nydelig vær og det er bare deilig å ut på en runde i skauen når en har kommet hjem fra jobb og spist middag. I dag fant Oliver ut at han skulle bli med på en runde oppe i havna sammen med hundene. Det er en stund siden han har vært med nå, så det var på tide å trimme han litt.

Bella oppdaget at Oliver var med, så det ble en liten treningstur opp i nærmeste gran. Han var ikke helt sikker på om det var trygt å komme ned når jeg ventet på han, så jeg gikk tilslutt. Da gikk det to minutter så var han i hælene på oss.

Det er tydelig at våren nærmer seg, for det er nesten ikke snø noen steder i skauen. Jeg tråkket bare noen få ganger gjennom så jeg fikk litt snø i støvlene på turen jeg hadde i går og den runden i dag. Snart er det joggesko på tur i skauen også.

Tror det er litt i tidligste laget for tur oppover Holleia ennå, for snøen er så rotten og det er endel mer der enn her. Så vi får holde oss i havna og langs veien litt til. Gleder meg til snøen forsvinner fra fjellet igjen, for ski det har jeg liten sans for i bratte bakker.

Balansekunsten testes opptil flere ganger iløpet av turen. Hunder balanserer sjelden av fri vilje, de går over eller under eller rundt. Mens katter balanserer alltid uansett hva de skal forsere.

Vi rakk hele runden før sola gikk ned bak åsen, så nå har det blitt virkelig vår og en herlig tid framover. Jeg er så glad jeg bor landlig til så jeg slipper å kjøre et sted før jeg kan ta med hundene i skauen. Ulempen er nok at jeg må parkere de nye skiene mine uten å ha brukt dem i år. Men det kan komme mye snø ennå.

71-77 av 365+1 fotoutfordring

137. Imponerande

236. På stranden

225. Parkeringsproblem

112. Hänger kvar

203. Naturens kraft

24. Blå blomma

101. Gå på vatten

"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

Solskinn i livet

Dagen startet i utrolig flott solskinn og bitte litt sur vind, men når det var bestemt tur så var det bare å finne fram fotoapparatet for å forevige minnene. Jeg må holde meg ajour med fotoutfordringen med 365+1 bilde i 2020 også, så jeg hadde den litt i bakhodet når vi la i vei nedover mot fjorden.

Det ble en skikkelig vårfølelse når jeg møtte Kersti og Gant på Botilrud på lørdag. Det var knallvær, men litt sur vind til tider. Men har en hund som ikke er så gammel er alle nye steder kjærkommen avveksling. Det er en stund siden jeg har vært på Rytterager nå, men jeg var der forholdsvis ofte en stund for noen år siden. 

Om du trodde det var Norske Kvinners Sanitetsforening som laget fastelavnsris så må du tro om igjen! Det er fastelavnstre på Rytterager! Neste års ris har begynt å vokse ut, farge på fjærene forventes nærmere sankthans.

Godt fornøyd med dagens turfølge. Det tror jeg Bella var også, hun tar jo helt av når Kjersti kommer ut av bilen sin så hun hører stemmen hennes. Hun trenger ikke si navnet hennes engang.

Gant er en staselig herremann på snart 4 år og i dag fikk han tur aleine. Alle hunder i flokk storkoser seg når de får være med på tur aleine med matmor.

Bare så synd han ikke kan brukes i avl, han er jo så utrolig flott med et herlig gemytt. 

Det lå noen vindfall over stien, men det var ikke verre enn at det gikk ann å komme fram.

Det var mange som var ute for å lufte seg og hunden, men vi fikk da stranda for oss selv en stund. 

Siden det bølger der veldig ofte, så har det poppet opp mange gjettegryter.

Gant er like fin fotomodell som Kjersti, men henne fikk jeg ikke lov å legge ut noen bilder av. Enda så fine de ble. Tror hun ble litt fornøyd med noen av dem. 

Når hun hadde sitti der litt så ble hun litt mer komfortabel og ga seg med å gjespe i det minste.

Gant ble bitte liten i forhold til Bella når de skulle posere sammen. Ikke så enkelt å få plass til rumpa der steinen var sånn nogenlunde flat. 

Viktig å følge med på Kjersti for hun har sånne godbiter i lomma si.

Nå skjønner jeg hvorfor det alltid er vått rundt vannskåla til hundene, Bella har problemer med å svelge når hun drikker.

Hun husket tydeligvis at hun hadde det kjempegøy i bølgene i Tyrifjorden i sommer. Tenk så mye enklere alt er når en har hatt de med på ting fra de er små.  Gjør jobben din med valpen så får du en anvendelig hund når den blir voksen.

 

Jeg var litt spent på hvordan det gikk å forsere gjerdet på vei tilbake, for når vi skulle ned dit så ble både Bella og Gant tatt med makt over. Med hjelp til å stokke beina på begge sider av gjerdet og rå muskelkraft gikk det rimelig greit. Når vi skulle tilbake gikk det overraskende mye bedre, så egentlig skulle vi forsert gjerdet hver dag den kommende uka. Da hadde det gått helt smud.

Se så flink hun er til å stokke beina på vei tilbake til bilen.