Må man så må man...

Innimellom så må man bare presse seg fram altså, særlig når disse pelsdottene stopper helet plutselig. Men dem er jo noen kilo tyngre enn meg, så da har jeg ikke så mye å stille opp med altså.

Noen ganger er mamsen så treg å ha med på tur altså, hun stopper stadig vekk for å ta bilder. Hallo mamsen, få opp farta da!

Viktig å følge med hvor pelsdottene snuser altså, for jeg kan jo ikke gå glipp av noen ting i det hele tatt!

Før vi kom hjem igjen i dag så begynte det å bli litt skumrint. Mamsen sa at om vinteren så var det mørkt allerede når hun kom hjem fra jobb på ettermiddagen. Mørkt når hun drar og mørkt når hun kommer hjem. Da er det godt at unga ikke drar så tidlig på skolen så jeg kan være inne noen timer til, og Ada trenger lufting om dagen, så jeg kommer meg ut også. Da får jeg kos da!

Godt jeg ikke er flat pelsdott og må vaske etter meg!

Om du er litt nysgjerrig på hvordan Tessy klarte seg den uka som Merethe var borte, kan du klikke på hjemmesiden til Sognafaret og linken Dagbok. Litt å smile av der, jeg synes det er gøy at pelsdottene må gjøre litt nytte for seg! Særlig når jeg slipper!