Stine og Bailey kom på besøk i dag. Det er alltid så koselig når Stine stikker innom, særlig i dag da jeg fikk se igjen Bailey. Jeg hadde trodd det var større forskjell på henne og brødrene hennes, men de var rimelig like. En måtte virkelig se på valpene for å finne henne, så hun skilte seg ikke merkbart ut.
Det var litt gjensynsglede med alle sammen, men Ronja satte henne ettertrykkelig på plass når hun kom. Men det hjalp etterhvert.
For å få ut litt energi gikk vi en runde oppe i havna med alle valpene, Ada og cockerene. De løp som bare det, men plutselig var dem borte alle sammen. Da var det bare Ada og de store som var rundt beina våre. Hmm jeg og Stine så på hverandre og kunne vel ikke helt fastslå når de sist var rundt beina våre. Men klok etter sist tur så måtte de være i bekken. Vi gikk tilbake og det viste seg at de hadde fulgt bekken oppover og jobbet med saken for å komme ned igjen til stien når de hørte at vi ropte. De fulgte ikke bekken da, men gikk rett fram!
Da vi kom ned igjen så var det haugen med gras etter at jeg klippet plenen i går som fikk gjennomgå.
Etterhvert så har Mina lært seg å kose seg med valpene, nå sier hun fra at hun ikke vil ha dem hengende i ørene sine. De får leike ordentlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...