Agility trening

Når man leiker med småpelser så må man gjøre seg til litt. Da blir de helt i hundre og løper etter meg. Må jo lære dem å være litt trollunger til de flytter.

Ikke enkelt for sånne småpelser å holde seg på beina når vi leiker. Vi får jo egentlig ikke lov å leike i blomsterbeddet til mamsen da, men plutselig så havnet vi der.

I går var vi og trente agility igjen. Mamsen sa jeg skulle sitte rolig å vente til hun sa at det var klart.

Jeg hadde det litt travelt i starten så jeg reiv hinderet, men jeg styrtet da inn i tunellen!

Bare jeg klarer å konsentrere meg om alle fire beina så blir det veldig bra mener mamsen. Patran ble med for å ta bilder av oss siden det var solskinn. Da måtte jeg jo vise henne hvor flinke jeg og mamsen har blitt.

Sistgang var jeg litt oppfinnsom for å slippe tunellen, men denne gangen løp jeg alt jeg orket rett gjennom! Gjett om jeg fikk masse skryt da eller?

På tredje forsøket klarte jeg å få med meg alle beina over pinnen uten at den datt ned.

Gjennom tunellen og klar for nye utfordringer! Var det ikke flere ting som var plassert utover da?

Oh yes! Mamsen bare peker og sier hopp så hopper jeg over alt jeg finner!

Hver gang Line legger til noe nytt jeg skal, så får jeg godteri på en skål i enden. Om det er en liten bøy på tunnelen så løp jeg like fort fordet.

Vi trente litt på sånn fremadsending også. Da skulle mamsen bare sende meg over hinderet før hun løp. Var visst meningen at hun skulle kunne ta noen snarveier når jeg er inne i sånne tunneler. Hæ? snarveier det er vel jeg som skal ta sånne snarveier, for så vidt jeg har fått med meg så er det meg de tar tiden på på sånne konkurranser, IKKE mamsen!

Så når jeg hadde løpt to hindre to tunneler og ennå et hinder fikk jeg hvile meg i buret mitt i bilen. Da fikk jeg vann, for man blir tørst av å løpe i sola og spise godbiter.

Jeg stusset litt når Line sa vi skulle gå sånn slalåm. Ja for jeg og papsen hadde sittet og sett på slalåm på tv'n i vinter. De hadde både ski og masse snø rundt seg, også sa Line at vi skulle drive med slalåm om sommeren uten snø og uten en eneste bakke! 

Men etter hvert så gikk det sånn temmelig bra, til tross for mangelen på det meste. Men jeg måtte jo skikkelig konsentrere meg med alle de pinnene og bøylene og greier.

Det ble en kort økt før jeg havnet bak i buret i bilen igjen.

Tolv pinner og ferdig!

Til slutt var det sånne felthinder. Da blir det godteri, for da skal jeg stå rolig med bakbeina på hinderet til jeg får lov av mamsen å gå av. Kjekt å kunne spise litt mens jeg venter. Først var det stigen, den er kjempegøy, da løper jeg så fort at mamsen må løpe hun også!

Så var det mønet, det er bratt opp og bratt ned så da må jeg virkelig løpe for å komme meg opp på toppen.

Rolig sier mamsen, men det er ikke nødvendig. Jeg er da ikke dum og løper forbi maten!

Til slutt var det en gang over sånn vippe...

Det kiler i magen selv om det ikke går så fort ennå. Når jeg blir flink så skal jeg gjøre det helt alene sier mamsen. Men det er godt at både mamsen og Line holder i vippa ennå en stund.

Når jeg hadde kommet ned der, så var det jammen meg godbiter der også!