Bjønneplassen

I dag var det ny kjøretur på småpelsa. Humpete vei falt ikke helt ismak for dem, men jeg syntes det var knallgøy å løpe rundt med småpelsa der.

De har blitt ganske store nå og holder bra følge når jeg løper forran.

Jeg skjønner jo at ørene mine er bitte litt fristende når jeg ser bildet mamsen tok. Men de ble ganske flinke etterhvert, for det var jo masse annet å sjekke der enn mine ører som de har sjekket mange ganger tidligere.

Med så mange piraja tenner så er det godt med et fristed hvor jeg kan hvile litt. Når jeg hopper inn der så skjønner ikke småpelsa noen verdens ting.

Så er det full fart igjen.

Tatt av vinden...

Småpelsen klarer ikke å holde følge med meg når jeg virkelig løper.

Jeg må jo lære småpelsa å bruke snuta si. Finne lukter og sjekke ut hva det egentlig luker, eller aller helst hvem det lukter!

Innimellom måtte jeg ta bakveien for å få litt fred.

Når småpelsa begynte å bli litt slitne så kunne vi ligge og kose oss sammen.

Småpelsa er egentlig ganske snille, de biter ikke hele tiden.

Så var leiken igang igjen etter en liten pustepause.

Men så tok småpelsen og beit meg i halen!

DA ble det reaksjon da!

Småpelsen lover å aldri bite meg i halen igjen!

Man blir litt sliten av å være sånn småpelspasser. Da er det godt å kunne sitte forran med mamsen på vei hjem-