På FB står et innlegg:
"Da PM'et kom til Norsk Vinner på Hamar (for 1 ukes tid siden) ble jeg overrasket over det lave påmeldingstallet (35 stk) på cocker.. Det er tross alt en Vinnerutstilling med titler det er snakk om !!!
ENDA MER overrasket ble jeg i går, på Hamar - 7 fremmøtte HANNER stilte: 4 juniorer, INGEN unghunder, INGEN åpenklasse, 3 championer, INGEN veteraner TRAGISK FÅ etter min mening !! Hva er dette da folkens? Og hvilken retning går dette? Vi ønsker jo flere med....realiteten er færre. Jeg har min formening om det, og av taktiske hensyn forblir det i mitt hode.... Men, jeg stiller spørsmål om det har noe med at sporten er full av konflikter, juks og korrupsjon... (ref Evensen blogg)?"
Helt enig med deg i innlegget ditt, og tror du har rett i det du skriver. Cockermiljøet er merkelig i forhold til endel andre hundemiljøer. Mye derfor det blir med den ene cockeren for meg. Jeg synes utstilling er gøy, men cockerutstilling er ikke særlig gøy. Men er det sånn at jo mindre hundene er, jo merkeligere blir miljøene?
Retrieverklubben har et veldig bra miljø, og der er det åpent hvem som vinner. Det er stort sett en rød tråd på de hundene som blir satt opp på utstilling, de er lekre. Og ikke minst det er den enden av båndet som har fire bein som blir dømt, ikke den enden med to bein.
Frustrasjon blant mange går på at de ikke føler at alle stiller med samme utgangspunkt. Men mitt inntrykk er at slik er det ikke bestandig! Det kan ikke alltid være lett å være dommer heller? Det står skrevet litt om etikk når det gjelder dommere -da denne "sporten" er litt noe annet enn å komme først til mål! Så jeg har et spørsmål; Hvor går grensen til folk på hvilken dommer man stiller for og ikke når det gleder bekjentskaper? Jeg tror neppe Lillestrøm sine fotballspillere hadde følt de stilte med samme utgangspunkt hvis dommeren i kampen mot Vålerenga heter Kjetil Rekdal!
Når jentene først skal gjøre noe så gjør de det ordentlig. En kan vel kalle det tømmerhogging på høytnivå?
Hvilket tre skal vi ta nå?
Nu har jag köpt tre hundar i rad som inte platsar på någon utställning. Den första var en Bichon frisé med för ljus nos, men i övrigt var hon helt perfekt och så söt! Den andra är min äldsta shih tzu av de två jag har nu och hon ett tandfel och så är det lilla Melody som har både tandfel och dålig päls! Så det där med utställningar har jag fått sluta med, men jag saknar det inte. Det var så mycket snack om domarna och vilka man skulle undvika, att det blir mera som ett spel än bedömning av hundarna.
SvarSlettDina är ju så vackra och ser helt perfekta ut i mina ögon!
Tack för dina fina ord hos mig!
Kram M.E
Kanskje enklere med utstilling på raser med stort antall, enn en rase med få eksemplarer?
SlettTror det er enklere med utstilling på raser med stort antall:), husker at miljøet i retriver ringen var bra, så som så i schæfer miljøet, men i den rasen vi nå har var det ikke bra, da vi var med, nå vet jeg ikke. Liv Ingjerd:)
SvarSlettJeg og tror at raseantallet har en innvirkning på hvordan miljøet blir. Er det flere å "ta av" så er det ikke så innlysende som det blir med få deltagere. Det er jo bare 4 som skal plasseres uansett hvor mange hunder som er påmeldt hver klasse.
SlettNå som vi har fått to valper i hus, som både skal gå blodspor for å bli ettersøkshunder, ferskspor for elgjakt og som vi skal prøve på ett par utstillinger er jeg veldig spent på hvordan det blir. Jeg leser mye om utstillinger, mye rart innimellom. Vi har jo aldri gjort dette før, men for mange år siden (20 år?) var jeg og så på noen utstillinger... den gang var det ofte mye poeng for "puppeføringen" til den som holdt i båndet til den 4-beinte.... Jeg håper virkelig tidene har forandret seg. Hvilken jakthund-eier sprader rundt med puppene "på tørk" liksom?!?! He, he. Nå planlegger ikke vi å reise rundt på masse utstillinger altså, bare prøve på et par her i nord for å se om vi kan få ei av disse sløyfene ;) Jack Russell Terrier er det jo masse av, men Svensk Hvit Elghund er det få av. Jeg er spent på om vi vil oppleve forskjeller med tanke på rasene og ikke minst om vi får det til. Aner jo ikke hva vi skal gjøre eller hvordan ting foregår...
SvarSlett