Så var det søndag

 

Så var det jammen litt utpå søndagen igjen gitt. Ukene blir liksom bare borte og månedene flyr av gårde. Nå er det jammen start på vårmåned nummer to allerede og snøen er nærmest fraværende. Det som ikke er fraværende er søla og pollenet har gjort sitt inntog.

Rådyrene er ivrige gjester på jordet, stort sett så ser jeg dem når det er skumring, så det blir dårlig med bilder av dem. Patran har vært hjemme i helga, så da har det blitt litt serietitting på kveldene. Ny serie for anledningen var "Beauty and the Beast" Noe ala Lucifer egentlig. Politidame som beskyttes av en litt iherdig merkelig mann med noen evner hvermansen ikke har. Patran gikk og la seg, men jeg ble sittende og se utover kvelden. Nja kan vel kanskje si et ble natt egentlig på lørdagen. Man skal jo bare se en episode til.

Knipset litt med telefonen en ettermiddag jeg gikk tur, for å dokumentere litt vårtegn. Gjørmehull i veien er et kjent fenomen. På fredag var jeg og Siv på Pampas for å spise biff. Siv hadde bursdag forrige helg og da måtte vi feire litt på etterskudd. Det er veldig hyggelig å spise middag ute, da slipper en å lage mat også blir det gjerne litt dessert også. Jeg liker meg veldig godt på Papas og det er ikke noen i Hønefoss som kan steike biff som dem. 

Noen prøvde å lage grøft langs veien i høst, men det ser heller ut som grøfta har blitt fylt igjen av veimassen. 

I går var vi på tur langs gamle Sperillbanen, kort tur etter mine målestokker, men utrolig koselig. Ikke hver gang jeg har med knekkebrød og appelsin på tur. Åse med familie ble med og vi la i vei 5 stykker og 5 hunder. Nesten en opplevelse i de gamle tunellene som toget egentlig skulle gå i nå på våren. Det var svære søyler av is der. Så gled deg til de bildene kommer. Etter en runde satte vi oss på toppen av en kolle og spiste maten.

Når bekkene vokser og en kan høre det sildre når en går forbi, da kommer vårfølelsen. Kjekt med litt bekker når en er på tur, da får hundene drikke det de har behov for. Jeg har jo aldri med vann til dem på tur, det er jo alltids en bekk i nærheten. Men det er faktisk ikke det har jeg funnet ut. Da er det bare å håpe på at det ikke er for varmt slik at det holder til vi finner vann.

Når jeg og Marius var på tur samme veien sist helg, så var det kommet noen hestehover. Nå hadde det jammen kommet flere, men det var ikke så enkelt å få hundene til å se samme veien, ikke gjespe eller rett og slett kjede seg. Så det ble ingen bilder med blomster før vi snudde og gikk samme veien hjem igjen. På ettermiddagene etter jobb kan en ikke legge ut på noe som potensielt kan bli en forholdsvis lang tur. Det er ennå forholdsvis mørkt om kvelden.

Bare en uke til på jobb nå så har jeg påskeferie, da skal jeg kose meg og ut på langturer. Jeg har noen topper i tankene, håper bare det er forholdsvis bart der innen den tid. Fram til da får en holde seg i hjemlige trakter.

Hestehov er den kurvplanta som vi ser først om våren, hestehov eller leirfivel, leirgull. Andre navn på denne planta er hovgras, hov, blekkje og bleko. På latin har hestehov fått navnet Tussilágo farfára. Dette navnet kommer av latinsk tussis som betyr hoste og ágere som betyr drive og navnet sikter til at hestehov har vært brukt som hostemiddel. Hvis du observerer stilken til vårens hestehov, vil du se at den er dekket med det som kalles skjellblader. De er der for å varme og verne om den lille knoppen mens den ligger i jorda gjennom vinteren. 

Utover sommeren lenge etter at hestehoven har blomstret, dukker hestehovens langstilkete hestehovformete blad opp. Det er ikke umiddelbart lett å koble at dette er bladet til den gule blomsten som vi så i våres. Navnet hesthov kommer antakelig av denne formen på bladet. På samisk har hestehov fått navnet leaskalasta eller enkeltblad. Hestehovbladene har også blitt brukt til å trekke ut verk. Bladene ble bløtet opp og lagt på sår med verk.

Før i tiden levde folk mye nærmere i kontakt med natur enn i vår tid. Maten kom ikke til hus ved enkle forflytninger av bæreposer fra handlevogn til bil. Gårdsdrift og sjølberging var hverdag for de aller fleste. Nærkontakt med jord, skog og vekster var påkrevd, enten det var for å få korn, bær, vedfang eller vinterfór til buskap. Folk måtte dermed også omgås naturens luner, det den ga – og det den tok. Hell og lykke, eller ulykke, sykdom og død dannet noe av grunnlaget for sagn og tradisjoner, mystikk og overtro.

Hestehov som urtete er blitt brukt som hostemiddel i mer enn 2500 år, og bladene er også blitt røkt for å lette åndedrettet ved kronisk bronkitt, tørrhoste og kortpustethet. Hestehov er et effektivt bløtgjørende og slimløsende middel, og har i Europa vært et av de mest populære midlene mot brystlidelser.

Herved er pilkesesongen på Sogna over på denne siden av Sangthans.