Livet på landet

Om jeg ser rådyr, elg, rev eller andre ville dyr når jeg kikker ut av vinduet, blir jeg ikke overrasket. Det er så si daglig gjennom året. Det er det som gjør det trivelig å ikke bo i byen. Akkurat rådyr ser de i hagene rundt om kring i byen også. Men ikke alle de andre dyrene.

 

Det har pleid å være tre stykker i følge, men her en ettermiddag så jeg bare denne bukken. Han hadde god tid og brydde seg ikke om jeg gikk ut og inn på verandaen og ristet tepper over rekkverket. Tittet bare litt på meg og fortsatte tusleturen sin nedover jordet.

Den stakk ikke før isbilen kom spillende nede i bakken. Men rådyr spiser ikke veldig mye is, så da var det like greit å fordufte ned elvebakken. 

Holder nok på å skifte fra vinterpels til sommerpels så det ut til, grå foran og brun bak.

Her var det skikkelig klinete så han sklei i søla. Går nok noen uker før pappa kan starte med våronna.

Skiføre er det dårlig med, men det ligger ennå snøflekker rundt på jordet.

Påsken går sin gang og nummerlappene til neste helgs utstilling har kommet. Jeg og Bella har oppmøte klokka 9 begge dagene, så da blir et vel en tur i Vikersundtraktene etter utstillingene, for å få litt forandring. Tror ikke stolpejakten har dratt igang der ennå.

De pleier å og fortsette ferden over til det andre jordet og forsvinne ned i skauen mot elva, er et ikke er så bratt.

Jeg har ikke sett noen avdem etterpå, Så kanskje de leiter etter en fredelig plass for kalvingen. Det er ikke så lenge til de små må vente i jordekanten mens foreldrene våger seg ut på jordet for å spise. Etter hvert som kalvene blir eldre løper de rundt og leiker mens foreldrene inntar kveldsmaten.

Flink til å følge trafikkreglene med å holde siden av veien, han anser seg nok som kjørende.

Lite spiselig i veikanten ennå, men snart er det grønne spirer der også.

Ørene går, for her kan han høre isbilen dra i gang melodien sin. Han har ikke hastverk ennå, for han håper vel at den ikke skal komme oppover veien her.

Neste års vinterved ligger klar i jordekanten.