Jakt champion

Det er ikke alle som er like interesserte i elg om en er elghund eller ei.

Jeg blåste i hele kurset i dag. For det første så var det endel han sa som skurret i mine ører, og alle eksempler han kom med var fra 1960-70 tallet. Vel og bra at han "fant opp" følelsesmessig trening av hund isteden for militær tvang, men han hadde ikke utviklet noe de siste 40 årene... Når hans hund fikk bestemme hvilken vei de skulle gå når de gikk tur, greit nok. Men når han hadde tenk seg den andre veien så måtte han lokke hunden med godbit. Eh... nei, tror nok ikke en tar vekk motet og viljen til å gå tur fra en hund med at den som holder i andre enden av båndet bestemmer veien. Så nå hadde han en hund som gikk konsekvent en vei motsatt av hjemigjen så den skulle få godbit. Det synes han var morsomt. Han hadde ikke helt funnet ut hvordan han skulle løse det problemet, hverken teoretisk eller i praksis. En viss amerikaner var jo helt forkastelig. Han sa jo nei til hundene og tvang hundene til noe de slett ikke ville. Nei takke meg til Cesar Millan  Unger som aldri får høre nei blir fryktelig ufordragelige, så hunder trenger nei de også. 

Så når jeg skulle på tur i dag med mine hunder så møtte vi en elghund i garasjen. Jeg satte hundene mine inn i hundegården, for det ble litt i overkant for en sliten elghund med seks stykker som skulle hilse. Hunden var veldig kjælen så det var ikke noe problem å få sjekket telefonnummeret hun hadde på halsbåndet. Jeg måtte ringe noen ganger før det var dekning på telefonen til eieren. I mellomtiden satte jeg hunden i den andre hundegården så hun ikke skulle gå på veien eller jernbanen. Hun hadde ingen planer om å gå opp i skauen igjen i alle fall, og da er veien til trafikken kort. 

Når eieren kom var det tydelig at hunden ble kjempeglad. Hun het Zera og var en 5 år gammel jakt champion. Så nå skulle de hjem og hvile seg. Zera var blitt borte på Ask, som er på andre siden av Holleia klokka ni i dag tidlig.