Mange nye venner

I dag ble det fjelltur som mamsen hadde lovet meg. Jeg tok med meg Mountyen min, for det er litt mer gøy enn med bare meg og mamsen. På veien opp på fjellet møtte vi på en liten tass. Aha en ny venn tenkte jeg, for denne lille pelsdotten var ikke redd for meg i det hele tatt.

Mamsen, kan jeg få den med hjem? 

Mamsen sa at dersom den nye vennen min klarte å være med oss på fjellturen i dag, så kunne den bli med hjem. Hmmm jeg og skjønte at denne lille tassen ville ikke klare å gå en mil i fjellet med farten til mamsen. Men jeg var lur, jeg ba den vente ved bilen til vi kom tilbake!

Bare ligge helt rolig og vente på oss.

Når en løper sånn rundt på fjellet får en seg plutselige overraskelser. Jammen fant jeg ikke en bekk, men jeg så den ikke... bare kjente den til å begynne med. Mamsen lo, for jeg hylte i når jeg ble kald.

Mounty hjalp til så godt han kunne med å få tørket meg.

Så var det bare å fortsette med sonderingen.

På fjellet er det mange småbusker og kjærr, men når jeg følger litt med på hvor jeg går, så plumper jeg iallefall ikke flere ganger.

Plutselig fikk jeg øye på lemmenen igjen, jeg trodde den hadde fulgt etter meg oppover fjellet isteden for å vente ved bilen, men mamsen trodde ikke det var samme pelsdotten. Ha! Jeg var overbevist om det, så jeg ville riste den skikkelig, så en kom til å høre neste gang. Jeg kan jo ikke dra med meg småkrek hjem som ikke hører!

Mamsen mente at det ikke hjalp noe videre om jeg ristet den og laget den helt våt. Hun spurte om hun ristet meg? Nei det er bare Lady som rister meg. Ikke hører jeg noe mer på Lady av den grunn heller. 

Det viste seg at denne pelsdotten døde av litt oppdragelse... godt ikke mamsen blir så sint at hun skal gi meg oppdragelse på samme måten som jeg prøver å få denne lemmen til å høre.

Det er ganske bratt når vi nærmer oss den første skikkelige toppen.

Jeg hadde lyst til å ta med denne store hvite steinen med hjem. Tenk så stilig å hatt den i hundegården min. Da hadde pelsdotta hjemme blitt missunnerlige da! Mamsen mente den var litt stor å få med hjem, vi hadde jo tross alt bur til meg bak i bilen. Og ett sted måtte jo Mounty sitte når vi skulle hjem igjen også.

Mamsen hadde jammen rett i at jeg kom til å få mange nye venner i dag, men det var ikke mange som overlevde litt leiking... enda så forsiktig jeg var med mine små nye venner.

På kanten av Leppejuvet fikk vi ikke lov til å løpe og aiere, mamsen trodde vi kom til å trille nedover skråningen.

Som om jeg ikke klarer å holde stor fart i nedoverbakkene!!!

Tenk at vi var helt på toppen der før vi snudde!