Destiny calls

 

Jeg vet vel ikke helt om det akkurat er skjebnen min som kaller, men i år har det blitt drivhus i hagen. Har du fulgt med litt her så har du sikkert plukket opp en del frustrasjon i den forbindelsen. Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Men siden jeg holder på med dette alfabetet, så passet de liksom med et lite hageinnlegg i dag med denne overskriften. Forrige helg ble det ikke noen rundtur i hagen, så det har blitt en del endringer siden sist. Blomstenes skjebne er kortvarig, men noen får en ny sjanse til neste år.

Blomsterbedet ved drivhusveggen blir bare tettere og tettere for hver dag. Nå har begge slagene av stauder som jeg kjøpte i vår begynt å blomstre for fult. Stemoren holder stand og fyller opp mellomrommene så ikke ugresset tar helt overhånd.

Noe som derimot har tatt overhånd er agurkurten. Jeg synes ikke det smakte så godt av blomstene, så derfor tar de vel overhånd i drivhuset. De skal nappes opp til høsten og arkiveres som et mislykket prosjekt. Jeg har nappet opp et titalls stykker allerede og kastet ut, ellers hadde ikke jordbærplantene syntes i det heletatt. De bretter seg utover et stort område og eier liksom ikke skam. 

Salaten har også tatt litt overhånd, men squashen strekker seg mot lyset etter beste evne og kommer med den ene blomsten etter den andre. Noe frukt har jeg ikke sett noe til ennå, men de burde begynne  å utvikle seg nå som endel blomster er avblomstret. Høyre siden nederst så ser du hvor stort drueranken har blitt. Veldig spent på om det overlever til neste år. Sukkerertene står også i full blomst.

Tomatene har vokst fra veggen og har nådd taket i drivhuset. Kanskje jeg burde hatt dem i endeveggen så de kunne vokst lenger opp før de bøyer seg. De er fulle av blomster. De to busktomatene har mange kart som begynner å bli ganske store allerede. Bare det blir mørkere om natta nå, så begynner de å skifte farge. For drivhuset sin del skulle jeg ønske det var lenger ut på sommeren, men jeg vil ha lange lyse netter lenge til egentlig.

Lavendelen min har jeg gitt opp at skal blomstre i sommer. Disse ble sådd inne i begynnelsen av april og er ennå ikke særlig lange. De bærer slett ikke preg av at de skal blomstre. Så de har tydeligvis ikke fått ønsket stell her. 

Peonen på plenen står i full blomst og det lukter aldeles nydelig i stor omkrets.

Epletreet Sonja ser ut til å skjenke meg hele to epler denne sesongen. Plommetreet har fremdeles en kart, så det er håp ennå.

Et lite overblikk over den delen av hagen som drivhuset er satt opp. I forkant dette "oppned" treet som jeg ikke husker hva heter, så er det epletreet og bak drivhuset står plommetreet.

Rosebær buskene har begynt å blomstre og er humlenes første valg her i hagen. Da kommer de mannsterke for å sanke nektar. Egentlig litt ugressplante, men de blomstrer helt til frosten kommer.

Prinsessefjæra blomstrer vedlig kort, men de er flotte så lenge de holder på. Disse er ikke humlene fult så ivrige på.

Jeg har tre tugger med prestekrager som har kommet på plenen helt av seg selv. Når jeg klipper plenen første gangen om våren så lar jeg de stå, og litt ut på sommeren er de flotte og store.

Det er ikke mange blomstene på irisen lenger, den har stått knallblå i mange dager.

Det er bare å nyte de få etterslengerene som tyner sesongen litt lenger enn alle de andre.

Det har dukket opp en peon i bedet jeg har de tidlige peonene. Jeg kan ikke si jeg har plantet denne og den er både tettere og mørkere enn den jeg har på plenen. Trodde ikke peoner bare dukket opp og jeg har ikke plantet flere planter der på mange år så de liksom bare har vært med fra et annet sted heller. Da jeg skulle lage meg hage for mange år siden, rett etter at vi hadde flyttet hit. Da var jeg rundt i hagene til fraflyttede hus og spadde opp stiklinger og røtter. Planter på hagesenter er forholdsvis dyre og det er endel "gamle" planter som du ikke får tak i. Fraflyttede hager er igjengrodde, så det har liksom ikke så mye å si om en spar litt.

Den er så skviset mellom keiserlys og ja litt ugress, men ugresset klatrer og blomstrer med flotte blå blomster så de får stå. Jeg hadde jo ikke plantet de så tett om jeg hadde satt den der. Da hadde jeg heller plantet den i enden av bedet så den hadde hatt plass.

Da var vi vel hagen rundt for denne gang. Spireaen i bakgrunnen er avblomstret og irisene i bakkant er visnet.

Hundegården med bjørk og tujaer som skygge for ettermiddagssola.

 

Hva har jeg gjort i dag?

Det er ikke til å komme fra at det blir seine kvelder før jeg får kommet meg i seng. Ett foto i timen har jeg ikke vært med på siden april, så i dag tenkte jeg at det kunne vært artig. For i helga hadde jeg mange planer, da er det jo greit å kunne dele litt av dem. 

"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004 och du kan läsa mera om det hela på sidan Informasjon du hittar i menyn här intill. Här hittar du kommande dagar också. Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här ovan. Men kan man inte den dagen så går det bra göra detta en dag när det passar och då posta i den senaste länk som finns."

 

Når jeg sto opp slapp jeg ut hunder og gikk ut for å lukke opp takvindu og døra til drivhuset. Knallvarmt allerede, så det var greit å sitte i skyggen på verandaen for å spise frokost.

Jeg satte på noe sengetøy til vask bare for å ha gjort noe produktivt i dag.

Når gradestokken nærmer seg 30 grader i skyggen er det greit å avkjøle seg før de må stå litt i hundegården. Jeg hadde nemlig lovet å være fotograf i kirka i et bryllup.

Jeg var ute i litt god tid så jeg kikket litt på gravene før jeg gikk inn og opp på galleriet.

Nå er det snart for seint å angre seg.

Anne og Lars

Når jeg kom tilbake gikk jeg ned i elva med hundene så de skulle få avkjølt seg litt, men det er ikke så kalde vannet at det hjelper stort.

På tide å tusle hjem igjen

Så nærmer det seg kveld og sola runder hushjørnet og verandaen bader i sol.

Complications

 

Det beste å sammenligne kjærligheten med er himmelen. Den kan gå fra skyfri og knallblå til mørk og dyster på få minutter, den kan ha både morgen og kveldsglød før natten senker seg og den bli helt svart.

Den kan se ganske dyster ut, men så plutselig glimter det til med litt blått i det fjerne. Håpet kommer med den blå stripa. Men det kan brått komme flere skyer, man har liksom ikke noen garanti for kjærligheten.

Du kan lure på om ting kommer til å bli verre, eller om det hele blåser bort med en kveldsbris.

Det er sjelden det ikke er det minste glimt av solskinn en dag det ikke regner. Men det hadde ikke vært noen regnbue om det ikke hadde kommet litt regn til tider. Blir det riktig ille så braker det løs med både haggel og torden i tillegg.

Men når dagne går mot kveld så vet man ikke hva slags himmel en får dagen etter, sånn er det med kjærligheten også. Man rår ikke over hele kjærligheten, fordi det er to personer som må være enige. Kjærligheten er ikke like sterk for begge, plutselig komme tvilen sigende, det er vel omtrent som morgen tåka. Vil den lette med litt solskinn eller vil den bli liggende resten av dagen.

Jeg har alltid hatt litt komplikasjoner med min kjærlighet etter en tid, men skal man gi opp for det? Man håper da på litt solskinn seinere i uka når det regner...

But only needing

Ja er det noe som bare er å ramse opp på ei punktliste? For hva trenger man sånn egentlig og hva trenger man sånn skikkelig for komforten sin skyld? Hva trenger man fordi det er kjekt å ha og er egentlig alt bare svart/hvitt når man kommer til ting man trenger?

Ta for eksempel en helt vanlig dag, hva trenger du fra du står opp til du legger deg?

Du trenger ikke mer enn tak over hodet og mat, resten er luksus. Maslows behovspyramide har jeg hatt ett innlegg om tidligere.

Men jeg vil ha ei seng med sengetøy, jeg vil ha variert mat, jeg vil ha bad så jeg får dusjet, pusset tenna og gått på do. Mulighet til å vaske klær og snor til å tørke dem på. Jeg trenger jobb så jeg tjener litt penger så jeg kan gjøre litt av det jeg har lyst til å gjøre også.

Man trenger ikke planter som Gulldusk, men de pynter opp i naturen. Jeg synes det er trivelig med blomster rundt meg. Både ute om sommeren og inne om vinteren. Trivselen er viktig for et godt liv.

Jeg må også ha noen firbeinte rundt meg for å trives. Jeg tror en blir mer bevisst på hva en egentlig trenger etter hvert som man blir eldre.

Livet er som elva, i konstant endring, og behov og hva vi ønsker å prioritere endrer seg fra dag til dag.

Fem en fredag #26 Sommartider

Blåpraktvannymfe er en vakker blåmetallisk vannymfe med blå vinger og flagrende, sommerfuglaktig flukt. Kroppen er metallskinnende blågrønn (hanner) eller grønn (hunner). Vingene er brede med tett ribbenett. Kjønnsmodne hanner har metallblå vinger. Hunnen har gjennomsiktige, svakt bruntonede vinger. Arten forekommer ved rene elver med grus- og steinbunn og med noe kantvegetasjon av trær og busker, gjerne skyggefullt. 

De voksne svermer ofte flere sammen i evjer og bukter. Nymfen blir 30–35 mm og har utpregede lange bein og hode som ikke er bredere enn kroppen. Den lever på ulike vannplanter, tåler forurensing dårlig og vil helst ikke ha vanntemperaturer over 18 ºC. Utviklingen tar 2–3 år. Flyvetiden er slutten av juni til august, med tyngdepunktet i juli. Men det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål...

Vad är det längsta du reser i sommar?

Jeg skal på ferietur i sommer, da skal jeg kjøre en runde på 150 mil så det ut til på kartet. Det gleder jeg meg skikkelig til. Da skal jeg ha med Bella og gå i fjellet, kjøre til kysten, overnatte på en fjelltopp og få med oss litt severdigheter. Min eldste datter skal komme og bo hos meg for å passe katter og de andre hundene den uka jeg skal være borte. Det gleder jeg meg veldig til!

Hur spenderar du en regnig sommardag?

Finnes de??? Om det ikke er for kaldt så sitter jeg på verandaen og leser, eller jeg gjør litt husarbeide. Det blir ikke mye vasking på sommeren, så litt fornuftig må man kanskje gjøre om det regner litt.

Vilken är din bästa spontana utflykt?

De fleste av mine utflukter er spontane, men om sommeren må det være et sted jeg kan bade.

Hur svalkar du dig på bästa sätt?

Jeg bor ved elva, så der er det godt å bade gjennom hele sommeren. Jeg har en veranda som det er skygge på hele dagen, men har flott kveldssol som kan nytes.

Har du något smultronställe där du bor?

Smultron er vel markjordbær såvidt jeg skjønner, så ja jeg har mange steder med markjordbær flere steder i området. Jeg bor på landet så det finnes i de fleste veikanter. Nå begynner de å bli modne, så det er bare å gå ut for å plukke noen og lage syltetøy til ferskt brød med smør. 

Speilmannen

En ung kvinne forsvinner på vei hjem fra skolen. Fem år senere blir hun funnet drept på en lekeplass midt i Stockholm. Gjennom overvåkningskameraer klarer Joona Linna å spore opp et øyenvitne. Når det viser seg at vitnet er en psykisk syk mann som overhodet ikke husker noe av det han har sett, kontakter Joona hypnotisør Erik Maria Bark.

Jeg har tidligere startet på en Kepler bok, men den leste jeg ikke halvveis engang. Overbrutale ting gidder ikke jeg å lese om side opp og side ned. Men jeg lot meg overtale til å prøve en til fra dette ekteparet som skriver under et dekknavn "Lars Kepler". 

Denne boka leste jeg ut, men bra... nei jeg synes ikke den var det. Mye overdreven vold og ikke minst et godt knippe helt usannsynlige hendelser samlet sammen. Nei jeg kommer ikke til å lese flere bøker av Kepler. Men boka er sikkert kanllfin om du liker den skrivestilen der.

A slow one

 

I slutten av juni, en sein kveld på verandaen hørtes dette ut som en knallbra ide, for å få litt variasjon på bloggen. Hver dag en ny bokstav i overskrift og handling. Men jeg kjenner at akkurat nå kan det nok bli en litt seig måned å komme gjennom. Tja det er vel kanskje begrenset hvor mye man kan skrive om trege ting. Ja i allefall om man skal vinkle det positivt. Om jeg da i tillegg skulle prøve å få til noe ut fra setningen som er på disse "hustavlene" fra gamledager, kan det bli riktig så utfordrende.

Jeg er ikke videre tålmodig, så jeg liker at ting går litt kjapt unna. Men noen late dager i elva kan vel gå ann. Når det er sommer og varmt da er det bare å nyte dagene, for de blir brått både kaldere og mørkere. Fordelen med det er at da tennes solcellelyktene mine litt tidligere på kvelden. Nå tennes de stort sett ikke før jeg skal gå inn til kvelds for å legge meg.

Det er ikke samme aktiviteten i elva lenger som når Malin og Lady levde. Da var det full fart og de tok seg helt ut når de svømte rundt i strømmen. Tessy er den som er ivrikst nå, men seiler pinnen for raskt av gårde gir hun opp og venter på en ny som kastes.

Bella er den mest bedagelige og kan sette seg rett ned i vannet og egentlig bare sitte uten å gjøre noe som helst.

Sista juni, hur har månaden varit?

Endelig har blomkarsen min begynt å sette knupper. Den har blitt stor og kraftig i år, i forhold til i fjor. Men jeg mener den blomstret tidligere i fjor. Jeg skal innrømme at jeg har gjødslet den litt i år, tror ikke de fikk gjødsel mer enn en gang eller to i fjor. Men i år har jeg vært ganske iherdig, i og med at plantene i drivhuset har fått gjødsel flere ganger i uka.

Det er Sara Madeleine "Orsakulla" som har denne bloggutfordringen hver måned. Dette er temaene som skal skrives om i JUNI. Nå er juni slutt og i juli har jeg tenkt å ta fatt på alfabetet. Nettaviser har agurknytt, så da kan vel jeg ha litt alfabet inspirert kjærlighetssnakk. Wow skikkelig spennende altså, eller bare spaltefyll som avisene? For som Kim sier, jeg er full av gode intensjoner. Siden det engelske alfabetet ikke er like langt som det norske, så blir det en liten vri på slutten av måneden. Men det var ikke juli dette skulle handle om, men juni.

Siden jeg har hatt en uke ferie i juni, den kan du lese om på ferieoppsummeringen min for uke 25. Juni har egentlig bare blitt borte, og jeg har vel ikke gjort særlig for å skape meg noen unike minner heller. Det har blitt mye verandaliv på kveldene med gode og litt mindre gode bøker. Men sommermånedene er vel alltid gode måneder? 

Det har blitt mye lesing på verandaen i juni, hundene har fått en tur i havna eller ned til elva... og sånn går no dagan, for å si det sånn.

Vi får aldrig glömma…

Akkurat nå ser det nesten ut til at Mounty ikke holder til høsten engang, jeg hadde håpet at jeg kunne drøyt det til det ble kaldere.... men jeg synes han har tapt seg mye siste ukene bare. Han vil ikke være med en runde i havna lenger. Vil helst ikke gå trapper eller bratte bakker som opp plenen til verandaen. Han prøver å løpe innimellom, men det blir mest jumping på en måte. Det er aldri hyggelig å måtte bestemme at nå er det en som ikke får leve lenger... Holder han til august blir han 11 år.

Det er Sara Madeleine "Orsakulla" som har denne bloggutfordringen hver måned. Dette er temaene som skal skrives om i JUNI. Bli med du også da vel om du finner noen interessante temaer å skrive om... Det er mye vi ikke skulle glemme, men man kan se på det fra to kanter. Det er det vi burde huske på  også er det det vi helst vil glemme, men som henger over oss som en vond klump.

Når man har levd noen år så er det mye rart man kommer over, mye rart man får høre og ikke minst oppleve. I ferieuka mi så fikk jeg en merkelig melding. For å ha litt å sysle med så hadde jeg registrert meg på Facebook dating. Det er gratis, men kan sende melding og like bilder, man kan se om man har felles venner for å nevne noen av fordelene. Jeg har jo så vidt vært innom noen andre steder som jeg har skrevet om tidligere under overskriftene "På kjøttmarkedet" På kjøttmarkedet 1, På kjøttmarkedet 2 og På kjøttmarkedet 3. Dette kunne vel i og for seg kvalifisere som et punkt 4, men jeg velger å ikke gjøre det.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke er blitt mindre kresen med årene og jeg er slett ikke desperat etter noen ny, men etter tre år aleine hadde det kanskje vært litt trivelig å ha noen å finne på noe med. Og steder som baserer seg på utseende som førstekontakt, så må man like eller ikke like ut fra utseende. For å skrive litt mer enn to linjer om seg selv det gidder dem ikke. Så kriteriet nummer en er: Vil jeg våkne opp til det ansiktet der om morgenen? Vil jeg ikke det så kan han vel være så snill og grei han bare vil, det holder ikke i lengden.

Så når en liker meg og jeg finner ut at ... hmmm denne kunne vel kanskje gå ann... Så jeg liker tilbake da, og da blir det match. Når det var jeg som laget den matchen da, så er det opp til meg å skrive første meldingen synes jeg. "Hei, hva bedriver du tiden med til daglig da?" lurer jeg. Svaret kommer raskt "Venter på at vi skal kline" Ehhh det var vel litt i kjappeste laget, så jeg sender bare en kommentar tilbake "Så seriøs ja" Et like kjapt svar kommer "Ja hva hadde du forventet, du er jo 50" Så folk som har passert 50 er bare greie nok å kline med og ikke forholde seg noe mer utdypende til? 

Jupp du gjettet riktig, er jeg ikke på Facebookdating lenger.

Bare å nyte sommeren.