Over til Vestlandet

Spennende første timer på ferietur. Første ufrivillige stopp ble Nesbyen da vi havnet like ved en som ikke var helt stabil i kjøringa si. Den eneste grisekjøringen vi så var egentlig oppover Hallingdalen. Vi tok likeså godt en stopp på bensinstasjonen på Nesbbyen så vi slapp å bli involvert om det skulle gå galt. Når vi passerte Ål så satt det en svart paparazzi i grøftekanten i svingen før denne bestemte seg for å jumpe over autovernet og passere veien.

Jeg trenger ikke å nifølge med på kjøringen til Patran, så jeg fikk med meg utrolig mye mer langs veien enn det en kjør som sjåfør. Da er fokuset rett fram, nå kunne jeg titte både hit og dit. Da ble det tid til både fotografering og snapping. Så har du lagt meg til på snapp fikk du fulgt med på hvor vi dro fortløpende.

Hele første dagen hadde vi overskyet vær, så det var egentlig mest transportetappe for å komme fram til Vestlandet. Men med litt mark i rumpa så måtte man ta noen stopp langs veien. 

Dagens andre stopp for å strekke på beina ble på reguleringsmagasinet for Usta og Ørteren kraftstasjon.

Der blei det en ørliten snøballkrig som jeg vant. Patran gadd ikke kaste og jeg traff henne, så case closed.

Litt tidsfordriv må man ha når man synes det er kjedelig å kjøre bil. Alle bildene blei ikke like fine, men det ble overraskende mange som ble brukbare.

Jeg synes Hardangervidda er oppskrytt, det er mange andre steder jeg ville valgt å tilbringe noen dager enn der.

Hadde nesten trodd det var mer snø som hadde ligge der, men til og med vannene var isfrie.

Hardangerjøkulen

Demninger var det flere steder. Alle småbekkene må samles så de skal få vannkraft nok. Demningen i enden av Sysenvatnet.

Sima kraftverk er et besøkskraftverk med mange besøkende. Det er et stort antall tunneler og dammer i Simaanlegget, og Sysendammen er den største dammen. Dammen er også en av de største steinfyllingsdammer i landet. Innerst har dammen en kjerne av morene som fungerer som tetning. Den er 81 meter høy, har en damkrone på 1 167 meter og bredden i bunnen er 248 meter. Dammen tok seks år å bygge, består av 3,6 mill m3 stein og morenemasse, og sto ferdig i 1980. Det er kjørbar vei inn til dammen, og informasjon er tilgjengelig på stedet for de mange turistene som vil beskue den. Vanntilførselen til Vøringsfossen, som er en av landets mest besøkte naturattraksjoner, reguleres av Sysendammen. Fossen ligger rett vest for dammen. Det stilles krav til kraftselskapet om minstevannføring til fossen i sommersesongen. Det vannet som slippes i sommersesongen er siden 2011 blitt utnyttet til økt kraftproduksjon i Leiro kraftverk, et anlegg bygd i tilknytning til eksisterende installasjoner i fjellet rett nedenfor Sysendammen. 

Vøringsfossen er del av elven Bjoreio i Eidfjord kommune i Hordaland, med et loddrett fall på 145 meter og et totalt fall på 182 meter. Vannmengden i fossen er regulert i forbindelse med kraftutbygging, men i turistsesongen fra rundt 1. juni til 15. september, blir det sluppet forholdsvis store mengder vann i fossen.

Fossli Hotel ligger i en 1800-tallsbygning i jugendstil. Hotellet har utsikt over Måbødalen.

Når en har passert Hardangervidda, det er da den flotte ville naturen åpenbarer seg mellom tunnelåpningene. 

I bunnen av Måbødalen.

Jeg liker nok bedre høye fjell og dype fjorder på Vestlandet, enn jeg liker bølgeskvulp og svaberg på Sørlandet. Så nå er det vel bare å manne seg opp for Nordlandet en sommer om noen år? Ja hvorfor heter det Nordnorge når resten av delene heter "landet"? Østlandet er rimelig utforsket, så der trenger jeg ikke feriere i alle fall.

På turen fikk vi erfare at kart og terreng slett ikke alltid stemmer. Jeg har ikke så gammel bil da, 2016, og jeg trodde vel egentlig at kartene på GPS'n ble oppdatert når de oppdaterte den på verksted. Men det gjorde de åpenbart ikke. 

Norges natur er flott da.

Det er sikkert mer praktisk med broer, men det er nå engang ferger som er tingen på Vestlandet da. 

Brua åpnet 17. august i 2013. Hardangerbrua er bygd som ei tofelts hengebru med gang og sykkelvei. Brua har et hovudspenn på 1310 meter og ei total lengde på 1380 meter. Hardangerbrua er nå den lengste hengebrua i Norge. Brutårna har ei høgde på 200 meter over fjorden. Seilingshøgda er 55 meter. Prosjektet omfatter også 2675 meter tunnel og 800 meter veg i dagen. I tillegg er det bygd 900 meter gang- og sykkelveg fram til brua.

Hardangerbrua er en bro over Eidfjorden mellom Vallaviki i Ulvik og Bu i Ullensvang kommuner.Hovedspennet er 30 meter lengre enn Golden Gate Bridge i San Francisco i USA og også mer enn halvannen gang så langt som det nest lengste hovedspennet i Norge, på Askøybrua.

Du veit du har kommet til smale veier når det er lysregulering på Vestlandet. Jeg tenkte vi skulle stoppe i Eidfjord for å spise middag, men der kjørte vi gjennom før vi egentlig skjønte at "det ver over". Det var jo mindre enn Sokna til og med.

Vi holdt på å misse Kinsarvik også, men fikk reddet det ved å fylle bensin. Da kjørte vi litt tilbake og fant en restaurant ved hotellet. 

Og middag ble det, en knallgod sådan. Patran bestilte seg pizza, som vi tok med resten av tilbake til bilen. Knallgod mat, men når en må snakke engelsk for å få seg middag i Norge, da blir ikke jeg veldig imponert.

Etter at vi hadde spist gikk vi ned på kaia for å strekke litt på beina før vi skulle finne et egnet overnattingssted for natta.

Spørs om det hadde gått litt skeis for denne anda i klekkinga, for hun hadde bare en unge og ingen make.

Innen vi dro fra Kinsarvik kom de første regndråpene. Da bestemte vi oss for at vi likegodt kunne kjøre til Stavanger før vi la oss til for natta om regnværet holdt seg framover.

Jeg kaklet visst litt i høyeste laget når vi tittet innom kirka, så skytsengelen min fikk litt frynsete vinger, hevdet Patran. Nå ja den har vel aldri vært særlig flygedyktig er jeg redd.

I Tyssedal ble det et lite tissestopp på et koselig hotell. Hadde det ikke regnet så kanskje vi kunne tilbringe natta her.

Tyssedal, tettsted i Odda kommune, Hordaland, på østsiden av Sørfjorden, ved Tyssos munning i fjorden, 6 km nord for Odda tettsted. Her lå tidligere aluminiumsverk i tilknytning til de betydelige kraftverkene som forsynte industrien i Odda og på Eitrheim. I dag driver Tinfos Titan & Iron et ilmenittsmelteverk på stedet basert på råstoff fra Titania AS som har dagbrudd på Tellnes i Dalane i Rogaland. I Tyssedal ligger Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum som viser industrireising og kraftutbygging i et historisk perspektiv. Nasjonalt vannkraftmonument, Elektra, innviet 2000. Fra Tyssedal går det tursti til fjellutspringet Trolltunga, som i 2014 ble besøkt av ca 40 000 turister.

Det var utallige fosser som buldret nedover fjellsidene langs fjorden veien fulgte.

Hadde nok vært endel nedbør på forsommeren der også.

Små gårdsbruk lå minst like tett.

Odda mekaniske verksted som ble etablert av Wilhelm Dagestad i 1957.

Stedet har 31 ansatte i dag.

En miniutgave av atlanterhavsbrua måtte vi over for å komme til fergekaia i Haugesund.

Fergeavgangene var veldig tett, så det var et kvarters ventetid før vi kunne kjøre ombord.

240 kroner så kunne vi kjøre ombord. Så nå har Patran gjort noe jeg ikke har gjort tidligere. Kjørt ombord på ferge. Litt spent, men det var ikke så store ferga så det gikk veldig greit.

Boknafjord tok oss trygt over til Stavanger.

Jeg var en liten tur ute på dekk, men det regnet endel så noe trivelig opplevelse var det ikke akkurat. Midtfjords omtrent møtte vi den andre ferga.

Ikke akkurat trengsel på båten. Og kort vei til hotellet vi hadde bestilt iløpet av dagen.

Flott hotell på bryggekanten. Jeg trodde jeg skulle få en stille og rolig natt der, men bommet litt der gitt. 

Det var en metallsak som slo inntil masta på den ene av seilbåtene. Hvert lite vindpust så sa det klonk. Nesten som da skips klokka klang i sangen til Erik Bye.

Første natta senket seg og vi gikk til ro på hotellrommet.

Restepizza og tv titting før vi prøver å sove.