Alt til sin tid

Man skal velge sine kamper og være sitt ansvar bevisst heter det. Jeg synes jeg er rimelig flink til begge deler. Et kapittel i hundeboka er over, men jeg har utrolig mange flotte minner. En unik hund med mange sider har forlatt oss i dag. Den verste tiden er når en skjønner at en ikke har noe valg, til det hele er over og den er gravlagt sammen med alle de andre firbeinte jeg har hatt.

Det er verst de gangene som en ikke har noe valg, men må dra til veterinæren NÅ. Det er greit å forberede seg noen dager mentalt på at de skal bli borte. To ganger har jeg ikke hatt noe valg, begge morgenene har jeg våknet til hunder som er brått blitt helt annerledes enn når jeg la meg kvelden før.

Med Ronja skjønte jeg hvor det bar, så når hun var gravlagt i ettermiddag, så var egentlig den verste sorgen over. Jeg er ganske flink til å se framover, fortiden får en ikke gjort noe med. Man får huske de gode minnene og nyte dem til tider. Dyrking av døde har jeg liten sans for.

Ny dag i morgen og praktisk talt en ny uke også. Men resten av uka er det bare gledelige ting, som jeg veit om i alle fall. Nå blir det en stille rolig kveld med de som er igjen og Patran.

Vinteren har så smått vært innom, men det er ikke mye snø som ligger. Lenger ut i uka er det meldt sludd og regn isteden, så da blir det vel sølete eller holke isteden.