Snøvegen mellom Lærdal og Aurland

«Snøvegen» en nasjonal turistveg mellom Lærdal og Aurland. Få norske veistrekninger kan måle seg med Aurlandsfjellet. Dette er kontrastenes bilvei, fra fjord til fjord gir turistvegen mange sterke inntrykk fra fjordene til høgfjellet der snøen ligger året rundt.

Det mest karakteristiske er at vegstrekningen er øde og går gjennom et landskap som fremstår som helt urør. Bortsett fra høyspentlinja som vinter om at vi menneskene også er her. Snøvegen åpner vanligvis til juni og er åpen helt frem til snøen legger seg ut på høsten. Kjente stopp er Stegastein, Vedahaugane, Flotane og Sluppen.

* *

Veien snor seg gjennom høye fjellplatåer og gir en uforglemmelig kjøretur

På slike strekker må man nesten bare la bildene tale for seg. Jeg er glad vi tok denne turen før middagen, det var nesten ikke en bil å se over fjellet.

Det ble mange stopp langs veien. Den har vært vinterstengt, men åpnet et par uker før vi var der.

Om du er glad i fjellet er dette absolutt et veistrekke du bør besøke.

Veien snodde seg fram i snødekt landskap

Det var ikke kaldt på fjellet, så vi kjørte med bilvinduet åpent. Ikke noe er som å kjenne den friske fjellufta.

Smeltebekkene var det mange av

Det hadde nok vært mye snø her i vinter, ettersom det fremdeles nesten ikke var bart til tider.

Brøytekanter kom vi til å se mye av iløpet av ferien. Det er noe eget med vinterlandskap i sommertemperatur.

Noen foretrekker strandlivet i syden på sommeren, men jeg synes fjellet er bedre.

På noen av vannene lå ennå isen tjukk

Stemningsfylt 

Om sommeren er nok dette vannet ganske stort.

Samme landskapet så langt øyet kan se.

Etter noen mil begynte veien å skrå andre veien og toppen av turen var passert.

Langt der nede er dalbunnen og vi nådde havet igjen.

Som alle veier på vestlandet, går de oppover er det bratt og går de nedover er det like bratt.

Svingene er også forholdsvis krappe

Det var ikke  mange av gårdene som hadde sluppet sauene sine til fjells ennå. Men ei søye med lam så vi like nedenfor der snøen hadde sluppet taket.

De var nysgjerrige og kom opp på plassen der vi hadde stoppet.

Vi hadde ikke kjørt lange biten før veien brått var full av geiter.

Jeg vil anta at både sauene og geitene bodde på gården vi passerte like etter. 

Det er ikke ofte jeg gjør noe turistaktig.

Men en liten rast på krakken ble det.

Vestlandet er vel smale veier med møteplasser, tunneler og grønt vann.

Høye fjell og dype fjorder.

Tilbake til hotellet tok vi Aurlandstunnelen tilbake til Lærdal