Mangel på lyspunkter

Man skal ikke henge seg opp i ting som trekker en ned. Man skal ikke dvele ved folk som ikke gir deg noe. Man skal velge sine kamper, velge hvor man vil bruke energien sin. Det er faktisk noen som ikke fortjener at du engasjerer deg, i noen som du aldri får noe tilbake fra. 

Det er aldri noe du bare må, du har alltid et valg. For alle valg har en konsekvens, så egentlig velger du konsekvensen. Hva vil du oppnå, eller hva vil du unngå? Du har alltid et valg.

Du trenger ingen andres tillatelse til å være lykkelig. Du er ene og alene ansvarlig for din egen lykke. Om du fikk spørsmålet om du kunne ramse opp ti ting som gjør deg glad, ti ting som gjør deg lykkelig, ti ting du setter pris på... nei noen har nok med å finne tre ting i hver kategori.

Depresjonens stemme forteller deg at ingen bryr seg om deg, at det ikke gjør noe om du dør, at du ikke er verdt noe, at det å leve er totalt bortkastet, når du ikke har noe liv allikevel. Depresjonen forteller deg at du er ubrukelig, at du ikke får noen ting til, drar deg ned i en negativ, bunnløs tankespiral, og tilslutt kommer gjerne selvmordstankene, med den forsterkede håpløsheten. Og den farligste tanken av dem alle – at det aldri kommer til å bli noe bedre.

Depresjonen lyver, og forteller usannheter, den prøver så hardt den kan å overbevise deg om at alt er fælt. Den vanskelige oppgaven for deg som er deprimert er å finne noen lyspunkter, om det så bare er ett lyspunkt, noen positive ting om deg selv eller noe du kan gjøre for å distrahere tankene. Selv om det kan være utfordrende er det ikke umulig.

Fortsett å gjøre de tingene som før ga deg glede: Når du er deprimert mister du gjerne gleden eller lysten til å gjøre ting som du egentlig liker, men prøv å gjøre dem allikevel.

Til syvende og sist så er lyspunktene det som gjør livet verdt og leve. Det som gjør at døden aldri vinner. Mange ganger handler det om å stille de riktige spørsmålene, framfor å finne de riktige svarene. Det er faktisk bare du som får gjort noe med ditt liv.

Man graver seg ned i et mørkt hull. Det blir så altoppslukende, så virkelig og det føles som eneste utvei. Helt til fornuften river tak i deg. Helt til du forstår at det er en evig løsning, på et midlertidig problem. Men det er skremmende å være der nede. Der hvor du føler alt håp er ute. Hvor alt er mørkt og hvor det føles ut som at det aldri mer skal skinne et lys.

Å gruble er fortidsrettet, med fokus på hva som har gått galt – og hvorfor. Mens bekymringen vekker uro og nervøsitet, er grubling som en magnet på nedstemthet og følelse av utilstrekkelighet. Nytt år, nye muligheter. Alt går i sirkler. Det er jo det samme hvert år. Hele året er fylt av opp og nedturer, likevel så er det som regel alltid oppturen man snakker om og som man viser. Mens man gjemmer seg bak falske, perfekte, fasader hele året.

Ved starten av det nye året, så er dette jaget om det perfekte ekstra stort, for da er det jo disse nye mulighetene til å oppnå det man ikke klarte å oppnå i året som har vært. «Dette året, det er året», sier man til seg selv i en naiv tro om at det faktisk denne gangen skal bety noe.

Å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative «kvernetanker» som kvikksand som trekker deg ned og tar fra deg selvfølelse og håp. Bekymring og grubling er to ulike varianter av kvernetanker. Bekymring er fremtidsrettet, med fokus på hva som kan gå galt. Grubling er fortidsrettet, med fokus på hva som har gått galt – og hvorfor. Mens bekymringen vekker uro og nervøsitet, er grubling som en magnet på nedstemthet og følelse av utilstrekkelighet. Den deprimerte kjennetegnes nettopp ved en tendens til å gruble over sine plager og hvorfor de har kommet, og til stadig å finne feil ved seg selv. Typiske temaer for grubling er hvor sliten en er eller hvor vondt en har det; hvor vanskelig det er å konsentrere seg; hvor passiv, oppgitt og lite motivert en føler seg; hvor stresset og anspent en føler seg. Man tenker gjerne på en negativ hendelse, går gjennom det som skjedde om og om igjen, og ønsker at det skulle gått bedre.

Kognitiv terapi, som også kalles kognitiv atferdsterapi, retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall.

Det krever mye krefter for å skjule at en del av deg forsvinner – at du ikke lenger føler deg som deg selv, og kjemper for å holde fast ved de siste restene du har igjen av deg. Det føles på mange måter ut som jeg er en fange i mitt eget liv.