Det er på tide å rydde bort jula når det er et helt nytt år som har startet. Når Oliver hinter om at nå har den ulovlige katteleika stått framme litt i overkant lenge etter hans smak.
Jeg skjønner godt at de er veldig fristende, men egentlig har de vært veldig flinke til å la ting være som de ikke får lov til å røre. De som sier at katter ikke hører, de har ikke lagt ned nok jobb i å få de til å gjøre som du vil.
De er flinke til å gå bort på verandaen til mamma og pappa for å få kontakt med dem, slik at de blir sluppet inn for å varme seg når jeg er på jobb. Så de har plenty med timer aleine til å aiere med all julepynten. Men det ser ut til at de ligger rolig for å sove når de er aleine hjemme.
Jeg hadde egentlig tenkt å ha mer julepynt og et skikkelig juletre i år, men så ble det ikke mer enn de to nissene og plastikkgreina som jeg tok fram første desember. Etter at jeg kjøpte meg spisestuebort så ble det liksom litt snau plass til skikkelig juletre her. Ja for skal man ha juletre så må det nå i taket.
Det gikk veldig fint å ha juletre i fjor da de var kattunger, så da skulle det ikke være noe problem i år når de er blitt store. Han ga seg når jeg snakket til han, men jeg måtte jo få tatt noen bilder først.
Når han ble litt i overkant frampå, så var det best å stoppe mens leiken var god og ikke treet gikk i golvet.
Det skal ikke mye til før den plastkvasten velter.
Ja du ser hvem som har veloppdragne katter? De er mine, det er Patran sin som er umulig og gjør ulovlige ting.
Fotobevis på veloppdragne kattepuser
Så snakker vi ikke så veldig mye om den siste katta som helst skulle vært på toppen av klatrestativet for å få oversikt...
Arthur Aron: Noen ganger trenger du ikke 36 spørsmål for å forelske deg. Noen ganger er alt som trengs et blikk eller en berøring. Du vet at tiltrekningen mellom to mennesker noen ganger ikke kan forklares med logikk.
Del 1:
1. Hvis du kunne velge mellom alle menneskene på jorda, hvem ville du helst ha bedt med ut på middag?
2. Kunne du tenke deg å være berømt? På hvilken måte?
3. Øver du noen ganger på hva du skal si før du ringer noen? Isåfall, hvorfor?
4. Hva ville en perfekt dag innebære for deg?
5. Når sang du sist for deg selv, eller for noen andre?
6. Hvis du kunne leve til du var 90 år og bevare enten hjernen eller kroppen til en 30-åring, hva ville du valgt?
7. Har du en hemmelig idé om hvordan du ønsker å dø?
8. Nevn tre ting som du og din partner later til å ha til felles.
9. Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?
10. Hvis du kunne endre noe ved hvordan du ble oppdratt, hva ville det vært?
11. Bruk fire minutter på å foretelle din partner hele livshistorien din så detaljert som mulig. Ta tiden.
12. Hvis du kunne våkne opp i morgen med en helt ny egenskap eller kvalitet, hva ville det ha vært?
Del 2:
13. Hvis en krystallkule kunne fortalt deg sannheten om deg selv, ditt liv, framtiden din eller noe som helst annet, hva ville du ha ønsket å vite?
14. Finnes det noe som du lenge har drømt om å gjøre? Hvorfor har du ikke gjort dette?
15. Hva er det største du har oppnådd i livet?
16. Hva verdsetter du mest i et vennskap?
17. Hva er ditt mest verdifulle minne?
18. Hva er ditt verste minne?
19. Hvis du fikk vite at du kom til å dø i løpet av et år, ville du ha endret noe ved måten du lever livet ditt på? Hvorfor?
20. Hva betyr vennskap for deg?
21. Hvilken rolle spiller kjærlighet og hengivelse i livet ditt?
22. Si fem positive ting om din partner.
23. Hvor varm og åpen er familien din? Opplever du at barndommen din var over gjennomsnittet lykkelig?
24. Hvordan er forholdet ditt til moren din?
Del 3:
25. Oppgi tre sanne «vi» standpunkter hver, som for eksempel: «Vi er begge tilstede i dette rommet og føler ...»
26. Fullfør denne setningen: Jeg skulle ønske jeg hadde noen å dele ... med».
27. Hvis du skulle innlede et nært vennskap med din partner, hva burde vedkommende da vite om deg?
28. Fortell partneren din hva du liker ved han/henne. Vær veldig ærlig denne gangen, og del ting du kanskje ikke ville ha sagt til en person du nettopp hadde møtt.
29. Del en pinlig hendelse fra livet ditt med partneren din.
30. Når var sist gang du gråt mens andre var tilstede, eller var du alene da det skjedde sist?
31. Fortell partneren din noe du allerede liker ved vedkommende.
32. Hva er, hvis noe, for seriøst til å spøke med for deg?
33. Hvis du skulle dø denne ettermiddagen og du ikke hadde noen som helst anledning til å kommunisere med noen, hva ville du ha angret mest på at du ikke hadde fortalt noen? Hvorfor har du ikke sagt dette til personen det gjelder ennå?
34. Huset ditt, med alt du eier, brenner opp. Etter å ha reddet dine kjære og husdyret ditt, hva er den siste gjenstanden du ville valgt å redde hvis du bare kunne velge en?
35. Av alle personene i familien din, hvem ville det ha vært vanskeligst for deg å miste? Hvorfor?
36. Del et personlig problem og spør partneren din om hvordan han/hun selv ville ha løst det. Be også din partner om å reflektere rundt hva du synes å føle om dette problemet.
Del 4:
Sett av nøyaktig fire minutter til å se hverandre dypt inn i øynene uten å snakke til hverandre.
For å være helt ærlig så er vel del fire den enkleste delen av testen. * *
Late dager med bare kos. Julaften ble feiret den 23. da Patran skulle til faren sin på julaften. Det medførte en restemiddag på julaften hos mamma og pappa. Julaften hadde jeg en tung tur oppover Holleia med hundene etter "Tre nøtter til Askepott".
Det hadde snødd om natta, så det var litt å tråkke til etter sist runde vi hadde der. Når vi kom ned igjen så ble det dusj og shampoonering av alle hundene. Egentlig var det kun Bella siden hun skal på utstilling på lørdag, men de andre var ganske seige, så det gjorde ikke noe med litt såpe på dem heller.
Jeg og Patran dro på premiere visningen av Tunnelen. Når man har sett både Bølgen og Skjelvet så måtte en se Tunnelen også. Denne var faktisk veldig bra til å være norsk. Veldig realistisk og med bra skuespillere. Koselig kveld med brus og godteri som hører med på kino.
Når mildværet var over ble det skiturer på jordet. Bella fant fort ut at det lønte seg å ligge bak, eller litt foran. Merket at kondisen deres ikke var helt bra, så de fikk noen runder før det ble byttet hunder så Ronja fikk løpe litt også. Etterpå ligger de rett ut og snorker.
Lørdagen i romjula var det vekkeklokke som peip ved sekstiden. Du verden hvor jeg angret når jeg våknet av den, men det var bare å stå opp. Det bar til Letohallen for å vise Bella på sitt siste valpeshow før det blir alvor. Det var tre leonbergervalper som møtte opp. Bella og broren samt ei tispe som var en måned eldre enn dem. Bella ble sist da hun ikke gjorde så godt inntrykk på dommeren Arne Foss. 8 mndr, meget feminin. Ganske bra uttrykk, korrekt bitt. Ønskes noe bedre skulderplassering. Bra poter, god lårbredde. Meget stabile bevegelser for sin alder. Vennlig temperament. Ganske bra pels. HP
Om du går inn på Top Nine for Instagram så får du de ni bildene du har publisert i 2019 med mest klikk. Jeg har mottatt nesten tre tusen klikk på mine bilder i fjor. 7 av 9 bilder er Bella med på.
Rett før nyttår kom mildværet i all mass. All snøen raset av busker og trær og det ble svømmebasseng på gårdsplassen. Nå som det var ypperlige ski forhold og passe kaldt. Merethe og Marius kom en tur og skulle være til nyåret. Det ble både kos, god mat og tv titting før nyttåret kom. Mamma og pappa kom en kveld for å spise pizza med oss.
Noen synes det er for lite som skjer på bygda, så de sprengte postkassa vår. Det er vel bare en ting å si... de kunne vel heller tatt sin egen kasse om de lurte på effekten av det de hadde laget.
Godt en har noen gamle kasser på lager så en kan hekte opp en "ny" før det er nytt år.
Årets siste solnedgang ble et mektig skue. Nydelige rosa skyer over hele himmelen et lite øyeblikk før de flyttet seg vestover til det ble helt mørkt.
Tidlig på nyttårskvelden var vi hos mamma og pappa for å spise eggehakk og spekeskinke. Ved nitiden gikk vi hjem til hundene igjen. Da ble det tv resten av kvelden fram til rakettene gjorde sitt inntog noen minutter på midnatt.
Noen naboer på andre siden av elva hadde kjøpt noen raketter, men ti over tolv omtrent så var alt over. Vi kunne ennå høre smellene fra alle rakettene på Sokna, men dem så vi ikke noe til. Det er en ås i mellom og med lavt skydekke så vi ikke glimtene av dem engang i år.
De aller fleste rakettene ble beskuet fra stuevinduet, men en liten tur ut på verandaen for noen bilder måtte jeg. Det var en isende kald vind til tross for at det nærmest var varmegrader.
Kort oppsummert så ble nyttårsaften som forventet, men ikke som jeg hadde håpet på. Men brått skal man se at 2020 slett ikke blir som man har håpet på heller. Da får man ta det som det kommer.
I år skal jeg ikke ha noen planer eller forventninger så får vi se hvordan året går. I morgen er det jobb igjen og hardkjør de to kommende ukene med månedsavslutning og årsoppgjør. Det er ikke noe jeg gleder meg til. Nei må nok satse på en ny jobb iløpet av året, noe spennende og interessant med utfordringer som er givende så en lærer noe nytt.
Susanne har dratt igang nok et utfordringsår, men jeg kjenner jeg sliter litt med årets første ord som er STUKA. Men jeg strakte meg ut i den store Googleverden og fikk et treff på norsk. Tatt i betraktning ordet jeg fikk treff på, ikke lot seg gjøre å ta eget bilde som skulle passe, velger jeg litt belæring isteden. Kanskje det blir det enkleste tilnærmingen i 2020?
Junkers Ju 87, mest kjent som Stuka, var et tysk toseters propelldrevet stupbomber som ble brukt under andre verdenskrig. Utviklingen av Ju 87 ble påbegynt i 1934, og det fløy første gang 17. september 1935. Det ble levert det tyske flyvåpenet fra 1937, men allerede fra desember 1936 var Ju 87 blitt sendt til Spania for evaluering under stridsforhold i den pågående spanske borgerkrigen.
Under andre verdenskrig gjorde Ju 87 Stuka en viktig innsats under tyskernes angrep på Polen og under fremrykkingen på vestfronten. Flytypen hadde også en psykologisk effekt som ble forsterket ved at det fikk påmontert sirener som ble igangsatt når flyet gikk i stup for å bombe.
Uten særlig motstand fra jagerfly hadde Ju 87 Stuka hatt stor suksess, men under slaget om Storbritannia i 1940 viste Ju 87 seg fort å være svært sårbart og led store tap. Det ble avhengig av jagerflyeskorte, og fra oktober 1943 bestemte det tyske flyvåpenet at det ikke lenger skulle brukes i rollen som stupbomber. På det tidspunktet var Ju 87 allerede i bruk som angrepsfly, mange utrustet med to 37-millimeter kanoner under vingene, en rolle som det viste seg effektivt i under slaget om Kursk i 1943.I alt ble over 5700 Ju 87 Stuka produsert, og flytypen var i bruk helt til slutten av andre verdenskrig.
Varianten Ju 87B-2 var utstyrt med en Junkers Jumo 211 tolvsylindret V-motor med en ytelse på 1000 hestekrefter. Det var utrustet med tre 7,9-millimeter mitraljøser, og bar normalt en bombe på enten 250 kilogram eller 500 kilogram på en slynge under skroget. I tillegg kunne det bære fire bomber på 50 kilogram hver under vingene.
Årets lykkeligste stunder... Ja i år har det vært høye topper og dype daler. De lykkeligste stundene jeg har opplevd har jeg ingen bilder av, men jeg håper jeg får tatt noen av dem i 2020. Det har blitt mye fotografering i år. Det har blitt investert i nytt kamera som det tok en stund å venne seg til å bruke, men det er nå noe eget med en speilrefleks da.
Når en sitter nå på slutten av året og tenker tilbake på et år som har gitt både opp og nedturer. Men det er vel sånn når en skal oppsummere et år som har gått, det er sjelden det bare er en eneste vei det går. Det glimter til litt andre veien også til tider. Man må bare kjenne etter... Ta deg tid til å klikke på linkene så får du turopplevelsene en gang til om du har fulgt med hele året, eller du får se dem for første gang...
For at du enklere kan følge vår hverdag kan du like siden på Facebook i 2020
Jeg begynte med å bruke stativ og endel manuelle innstillinger på kamera. Til tider fikk jeg knallbra bilder, som jeg var virkelig fornøyd med, andre sleit jeg litt med å få til i det hele tatt.
I januar verserte det en 10-års utfordring rundt om i sosiale medier. 10 år er egentlig ikke så lenge, men når en tenker tilbake så er det mye som har skjedd på de siste 10 årene. HER er 10-års innlegget mitt. Det nye året startet ikke så bra, blir litt tanker på en nyttårsaften når en egentlig skulle hatt 15 års bryllupsdag. Så 2019 ble for meg et år hvor jeg måtte finne ut hva jeg ville og gå inn for at jeg skulle få et LYKKELIG år, eller resten av livet forhåpentligvis. For vil man bli glad så må man gå inn for det. Man kan ikke synes synd på seg selv og forvente at alle andre også skal synes synd på deg. Nei man må ta tak i livet sitt og hva man vil med det. Sette seg mål som en jobber tålmodig mot.
Det ble mange flotte fototurer gjennom januar. Hønefoss på vinterstid kan være ganske flott. Om du klikker deg inn i arkivet på høyre siden så får du mange bilder fra flotte opplevelser i januar. Jeg var på Naturhistorisk museum på foredrag om Ubudne gjester i kroppen. Lærerik, men guffen opplevelse. En får holde seg unna usosialiserte strøk i verden.
Vigelandsparken på vinteren er også en ny opplevelse. Mye folk er det der sommer som vinter. Dagen ble avsluttet med pizza på Peppes sammen med alle ungene med partnere. De hadde nemlig innkassert jule/bursdagsgavene sine, Escaperoom i Oslo.
I starten av året ble det noen EFIT, men det ga ikke så mye glede eller nye lesere. Det ble mest som en variasjon.
Haileys eneste utstilling i år ble NKK Bø. Ikke den helt store plasseringen da hun var litt drug. Kom vel til den konklusjonen at jeg ikke skal stille henne mer da jeg ikke kan ha valper på henne på grunn av røntgen av beina. Helt tragisk for en så flott hund, så jeg må bare la være å tenke på det.
Vinteren i år bød på mye snø så det ble mange skiturer på jordet. Ulempen var at det stadig kom ny snø så det var stadig brøyting av både veien og skiløypa.
Jeg og Lita dro til Oslo for å spise og gå i teater på Nationalteateret. Vi laget til i garasjen så nå har begge hundegårdene varme hus så Ronja kan være ute hun også når jeg er på jobb. Da slipper mamma å lufte henne midt på dagen. Både hun og pappa er hjemme stort sett, men det er forskjell på å være hjemme og måtte være hjemme for å lufte noen.
Med påsken så ble det vår på ordentlig. Det ble ikke bare to sifrede tall som var røde, men helt opp på tjue tallet. Jeg lå flere dager i bare undertøyet i sola og ble riktig så brun på hele kroppen. Planen var å vaske ned kjøkkenet i påsken så jeg kunne få malt det. Men med knallsol hele påsken så ble det utsatt uten nevneverdige tanker. Tekkfuglene kom tilbake og tranesangen ljomet i skauen.
Etterhvert som våren ble mer og mer sommer så ble det flere og flere turer, både i kjente og litt mindre kjente omgivelser.
Det er herlig på Lagmannskollen, passe ettermiddagstur etter jobb. Utover sommeren ble det stadig noe klatring oppover fjellsider. Mange flotte bilder i litt variabelt vær. Tungehøgda ble trasket, om ikke helt til endes, men en flott tur i solskinn. En ettermiddagstur til Brøgåsen med Hilde.
Jeg var meg på kuslipp på Hjelmerud. Bildene ble fordelt over flere dager i bloggen. En tur til Lauskardfjell som vi måtte gi opp i fjor høst ble til gjennomført i mai. Tjuvenborgen og over Hestebrenna har jeg hatt noen år på rad nå. Nesten det samme som at en må på Bukollen hvert år.
Jeg og Patran dro til Sverige for å hilse på vårt nye håp, Bella Jeg gikk til Godly i pinsen, egentlig for å finne Venekollsetera.
Når det ble midtsommer startet den første ferieuka mi. Da hadde jeg og Patran planlagt kjøretur til Stavanger.
Men først rakk jeg en tur til både Gråfjell på Norefjell og Skardsvarden på Sørbølfjellet. Det ble noen høydemeter på forsommeren i år. Resten av sommeren besto i korte oppdagelses turer for Bella, for å få henne trygg i de fleste situasjoner. Siden det ble skikkelig varmt ble det badeturer både i elva og i Tyrifjorden på henne.
Det ble mange nydelige solnedganger fra verandaen, både når jeg hadde ferie og ukene i mellom feriene. Det gjelder å kose seg når man ikke skal noe som man må...
August ble innledet med prosjekt Ei hand å holde i. Jeg hadde liten lyst til ennå en vinter uten noen å finne på noe sammen med. Det ble mange bøker iløpet av året også. Mye lesing av mye forskjellig, ikke alle bøkene var like fine, men de ble nå lest.
Midt i august kom jeg igang med fjelltuer igjen. Tur inn til Ørneflag 1243 MOH var en grei oppstart. Det endte opp med 450 gram multer som Hilde fikk med seg for å redde julaftens dessert. September ble innledet med den største hundekarantene i Norge noen sinne. Grensa til både Sverige og Danmark ble stengt for hunder, alle arrangementer ble avlyst og saken fikk stor medie dekning både i inn og utland.
Men vi konkluderte raskt med at det ikke var så smittsomt. Vi holdt oss litt mer hjemelig ved, men tok nå runden rundt hengebrua innimellom. Vi lurte oss til noen fjellturer til både Likkistefjell og Blåfjell i september. Må passe på før snøen laver ned i fjellet. Midt i september var mange fjelloverganger stengt av snø allerede for de med sommerdekk.
Etterhvert som høsten kom startet jeg på valpekurs med Bella. Det ble ikke så mange utstillingene, men vi kommer sterkere tilbake neste år da det er tellende resultater. Jeg var mer sosial, for har man planer om å møte noen så må man faktisk ut, de kommer ikke hjem til deg i sofaen.
Høsten gikk over i vinter da den første snøen kom i midten av november. Bella var blitt stor jente og jeg var blitt kvitt mye frustrasjon som jeg hadde slitt med gjennom sommeren og høsten. Jeg satte stor pris på de firbeinte som trofast kom for å kose seg i sofaen på kveldene. En tur i fjøset på Hjelmerud fortsatte jeg med. Det er kos med større dyr også når de koser seg i fjøset.
Jula nærmet seg og det ble vel i overkant flere hundebilder med nisselue på enn det pleier. Noe hand og holde i ble det ikke dette året, så jeg får kanskje finne på noe annet i 2020. I hele 2019 så hadde jeg både håp og trua, sa ja til det meste og så det positive i det meste. Det hjalp ikke akkurat på noe, så i 2020 skal jeg si nei til alt og bare se negativt på ting. Så kanskje det løser seg i 2021?
2019 har vært et rart år på mange måter. Jeg har vel aldri vært så rolig noen gang som det jeg har vært i år. I sommer ble det mye sitting på verandaen i lange varme sommerkvelder, i jula har det blitt mye sitting i sofaen i lange mørke kvelder. Nå som året er over så burde jeg kanskje hatt noen nyttårsforsetter for det nye året. Men nei, jeg har egentlig ikke noen nye forsetter, jeg må liksom se tiden litt ann for å se hvilken retning det nye året tar før jeg bestemmer meg...
Jeg håper på mange glade mandager i året som kommer. Jeg fikk nemlig et lite tips hos "Tanthuset" i Sverige om hvordan en skal få til akkurat en drøss med flotte mandager, tirsdager, onsdager, torsdager, fredager, lørdager og søndager. Ja for man har egentlig ikke tid eller lyst til å ha dager som ikke er så bra. Jeg har hatt nok av dager i mitt liv som ikke har vært så bra, så jeg trenger ikke slike dager for å kunne sette pris på hverdagene. Så i 2020 har jeg bestemt meg for å leve som en hund.
■ När någon du älskar kommer hem, spring alltid och möt dem.
■ Låt alltid känslan av frisk luft och vinden mot ditt ansikte vara anledning nog för extatisk lycka.
■ Bits inte när det räcker med att morra...
■ Låt andra veta när de inkräktar på ditt område.
■ Spring, hoppa och lek en stund varje dag.
■ Ta en tupplur då och då, och sträck alltid på dig innan du stiger upp.
■ Njut av uppmärksamhet och var inte rädd för andra människors beröring.
■ Om det är varmt ute, pausa ibland och lägg dig ner på rygg i gräset.
■ När du är glad, dansa runt och skaka på hela kroppen.
■ Oavsett hur ofta du får skäll - tjura inte. Spring tillbaka på en gång och bli sams istället.
■ Njut av den enkla glädjen i en promenad.
■ Var lojal.
■ Låtsas aldrig vara något du inte är.
■ Om det du vill ha ligger nedgrävt, gräv tills du hittar det.
■ När någon har en dålig dag - var tyst, sätt dig nära och erbjud tröst genom att bara vara...
Nytt år nærmer seg og i morgen kommer et tilbakeblikk på alt som har skjedd her det siste året. Både gleder og sorger har kommet min vei, men de største og mest turbulente dagene har ikke vært nevnt her. Nei dette er ikke en blogg med vrengt sjel og åpent hjerte. Bare litt frustrasjon som har piplet over til tider. Gode minner og mange turer både med bil og på beina. Både ferieturer og fjellturer har det vært dette året. Takker for alle tilbakemeldinger og kommentarer dere har lagt igjen her iløpet av året. Det er alltid hyggelig med litt kommunikasjon på det en gjør. All jobben en legger ned og ikke minst om en klarer å glede noen andre med opplevelser eller bilder jeg legger ut.
Jeg har vært med på noen fotoutfordringer iløpet av året, men ordene for 2020 synes jeg var vanskelige å komme på noe som var inspirerende å ta bilder av. Tror vel ikke det hadde vært noe enklere om det hadde vært på norsk heller. Vi får se om jeg bidrar litt i dann og vann. Men det er lite trolig det blir noe den første uka. Om du vil følge med på vårt hverdagsliv til neste år kan du like siden på Facebook, slik at du får en liten påminnelse om du trenger det.
I kveld kommer mamma og pappa bort for å spise pizza sammen med Merethe og Marius, så får en håpe at nyttårsaften blir full av kos og glede som opptakt til et nytt år.
