Your heart belongs to the mountains

Jeg kan ikke få nok av fjellet når det er bart. Jeg er ikke så glad i fjellet om vinteren, men våren, sommeren og høsten tar jeg gjerne en tur til fjells. Alle mine hunder er også glade i fjellet, de er egenetlig glade bare de får være med på tur. Og denne uka som jeg har ferie, ja da må det bli noen lufteturer på oss.

Jeg plukket opp Ingun og Sverre på tirsdag, så satte vi kursen til fjells. Nærmere bestemt Sørbølfjellet og Skardsvarden på 1281moh. Jeg gikk i kortermet genser og shorts, men på toppen kunne jeg nok tatt på meg en genser. Der blås det ganske bra.

Når en kommer på fjellet kjenner en roa senker seg og det er bare å nyte dagen.

Det er ekstreme mengder med myrull i fjellet i år.

Helt grei temperatur i fjellet, egentlig glad for at sola ikke skein fra skyfri himmel.

Bella storkoser seg når hun får være med på tur aleine.

Det er ett av de fineste stedene jeg veit om.

Her var det alt for tidlig på multa, enkelte steder var det bare blomster fortsatt.

Lettgått terreng, trenger ikke følge stier der.

Når man nærmer seg toppen må man ta en pust i bakken. Viktig med drikkepauser når det er varmt.

På toppen er det utsikt til alle kanter, det ene fjellet etter det andre og masse små vann innimellom.

Jeg nyter den norske fjellheimen, og det er overraskende få folk der til å være ferietid. Tror aldri jeg har møtt så få folk i fjellet noen gang som jeg har gjort i sommer.

Det var ikke så lenge vi var på toppen for det blås en god del. Vi smøyg oss nedover i lia for å finne en lun plass å innta nista vår.

Vi bestemte oss for å gå i retning Harehopp, før vi skulle tilbake til bilen.

Men aller først var det mat som sto på tapetet.

Man blir jo så sulten av å gå i fjellet med frisk luft og oppoverbakker.

Innbydende utsikt

Litt snø lå det fortsatt i en steinrøys, Ingun var litt kjip, for hun ville ikke snøbade.

Etter maten var spist så svingte vi langs vannet så vi kom til Harehopp.

Harehopp som har egen side på Facebook til og med.

Det virket som om Bella hørte ett eller annet, for hun tittet stadig til en kant.

Sindre gikk for å sjekke ut hytta. Der var det noen som hadde køla i hytteboka, så den burde egentlig vært byttet ut. Jeg skjønner ikke hvorfor noen bare må ødelegge for andre bare på trass. I tillegg tror de kanskje at de er fryktelig morsomme.

Hytta ligger veldig flott til.

Brått fikk vi besøk, men noen folk så vi ikke noe til. Da var det bare å vente da, for med høyløpsk Bella så regnet jeg ikke med at den hunden løp videre til eieren sin, men kom til å følge etter oss.

Hvor vanskelig kan det være å holde hunden sin i bånd når man er på fjellet liksom?

Steinskulpturene

Tolvtjenna heter området med alle småvannene.

Klart fjellvann som ikke akkurat var badetemperatur, men om det hadde vært steikende sol hadde det nok blitt et bad der for avkjøling. På tirsdag var det bare Bella som prøvde seg på bading.

Ögonglimtens Wake Me Up "Bella"

Takk for turen i fjellet Ingun og Sverre.