Endelig skautur

Endelig har høstfargene kommet nede i bygda også. Bare rimet som snart kommer som mangler på bildene nå. Men Hr Yr lover blå grader rett rundt hjørnet. Da nærmer det seg drastisk å skifte til vinterdekk.

Når jeg drar på jobb på morgenen så er det stort sett veldig tåkete. Noen dager holder tåka hele dagen, mens den løser seg opp i høyden. Bare det ikke regner er jeg glad.

Det ser ut til at slik halvaktiv hverdag fungerer bra på kneet. Så nå kan det hende det holder seg etter neste langtur også. Om alt går som planlagt så blir det tur både på lørdag og søndag. Jeg har jo gjort litt denne helga også, så kjekt for meg at jeg er ei uke på forskudd omtrent fortsatt. Så det er bare å glede seg framover får jeg håpe. Jeg har hatt det gøy i alle fall.

Men sånn i hverdagen er det fremdeles lyst når jeg kommer hjem fra jobb. Åkeren er tresket og kløveren stikker såvidt opp. Det skal nemlig bli gras rundt veggene til våren. Det blir rart, for det har alltid vært korn her. Bortsett fra når jeg var veldig liten, da var det gras som ble hersjet.

Dagen før elgjakta startet så ble det en runde i skauen. Som du ser så er ikke badesesongen over for Hailey. Hun bader i alt som er flytende. Hun er nok ganske varm av seg, for det skal ikke mye til før hun vil avkjøle seg.

Varga husker nok ikke sist de kunne løpe som de ville i skauen, for hun var veldig diltende denne dagen. Hun skulle ha full oversikt over de to andre og meg, samt skulle egentlig ha utforsket litt på egenhånd også.

Det er vel ikke noe skikkelig tur uten litt posteringer.

Det var nok ikke mange som hadde vært oppover her for å plukke litt tyttebær.

Det nærmet seg solnedgang før jeg var på vei hjem igjen.

Varga er 9 måneder nå. Går under junior om hun skal konkurrere litt offentlig. Det skal vi prøve oss på i oktober.

Godt fornøyd med den anskaffelsen der

 * *

Alltids noe å finne på når man har hund

Hailey posterer villig

Nei jeg falt ikke i makrogropa, men litt bilder av omgivelsene 

Det frisker opp med litt grønt når høsten nærmer seg.

Det var forholdsvis rått i skauen, så jeg ble våt til knærne før jeg var nede igjen.

Jeg har ikke vært på denne runden siden i vår og nå har både veien forsvunnet og terrenget har jammen grodd til. De dyra som har gått her i sommer har ikke gått på de stedene som dyrene har gått tidligere år.

Det har trolig rast noe i bekken også, for denne dammen pleier slett ikke være så brun og stor.

Så var vi tilbake på jordet igjen etter runden i skauen.

Den mest kjente allmennkunnskapen er vel at ikke all sopp er spiselig

For evig

Kailey Crane har en god jobb som skribent og er forlovet med Ryan, en mann som tilsynelatende er perfekt på alle vis. Idet hun skal forlate restauranten etter en romantisk middag med Ryan, får hun øye på en hjemløs mann på fortauet. Hun går bort til ham for å gi ham posen med restene etter middagen, og får sitt livs overraskelse når hun møter blikket hans: Det er hennes store kjærlighet, han som en dag bare forsvant ut av livet hennes uten å etterlate seg et eneste spor.

Stakkaren på gata er en blek kopi av hennes tidligere kjæreste, og det er ingen tvil om at noe har skjedd med ham mentalt. I løpet av de neste ukene hjelper hun ham til å forsøke å komme til hektene igjen, noe hun holder hemmelig for Ryan. Etter hvert som tiden går, innser hun at hun er nødt til å bestemme seg hvor hva – og hvem – hun vil ha.

Denne boka var rett og slett elendig og så forutseende at det ikke var noe gøy å lese. Mye helt usannsynlig og ikke den standarden som hun vanligvis holder på sine bøker. Ikke var den hverken overbevisende eller spennende som det ble reklamert med på coveret.

Snart senker natten seg

 

Den første snøen har meldt seg i fjelltoppene, men jeg har ikke tenkt å legge om til vinterdekk ennå.  Første høstmåned er over og jeg har ikke flere feriedager igjen, annet enn de jeg skal bruke i romjula. Jeg er ikke klar for vinter, så det har blitt et par fjellturer på tampen. 

Når man sjekker Hr Yr framover så er det regnvær og noen kuldegrader innimellom på nettene. Om det fortsetter slik så kommer vinteren i oktober. Det har jeg ikke lyst til, jeg vil egentlig ha mer sommer, men har vel innfunnet meg med at jeg forhåpentligvis får mer høst. Jeg er ikke klar for skiturer ennå.

En dag jeg kommer hjem fra jobb så fyrer jeg i ovnen og dagen etter kan verandadøra stå åpen i mange timer. Helt til sola går ned og den kjølige kveldslufta kommer sigende. Da har en egentlig litt sommerfølelse selv om hagemøblene er stablet sammen.

Kjenner jeg egentlig er litt spent på hvordan denne høsten utvikler seg. Planene står egentlig i kø for nyåret også. Jeg har jo handlet inn noen billetter til litt underholdning, samt turplaner.

Det er litt hyggelig når det er blitt høst. Når man kan sitte inne når det blir mørkt og kose seg med tv eller ei bok. Når man ikke skal noe mer den kvelden og ikke trenger å måtte gjøre noe som helst. Har vært litt barnepike i det siste både med og uten overnatting. Trivelig det, når det ble veldig lite tid til henne når jeg hadde ferie. 

Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt. Det er alltid natt på noe mindre enn halvparten av jorden. (Atmosfæren krummer sollyset, slik at solen er synlig selv om den egentlig står noe under horisonten.) Nær polområdene kan en natt vare over mangfoldige døgn omkring vintersolverv.

Om kvelden og morgenen blir sollysbanen gjennom atmosfæren så lang at det blå lyset spres helt bort, mens det grønne, gule og røde lyset også spres merkbart. Hvis sollyset hadde gått uhindret gjennom atmosfæren, ville himmelen vært svart bestandig.

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...