I de siste åra har jeg ikke fartet så mye oppover til Eggedal som jeg holdt på med når jeg var aktiv med hunder og hadde flere valpekjøpere i Eggedal. Men Andersnatten har alltid vært i tankene når en kjører forbi. Det er et markant landemerke som synes på lang vei.
I år ble det endelig alvor av turplanene. Wenche Lill og Bjørn Øyvind ville være med på ny ukjent sti. Veien var godt merket der en skal ta av riksveien og neste av kjørsel sto også skiltet. Vipps bom og i enden av veien ei stor parkering med luksus utedo.
I følge sagnet kommer navnet Andersnatten av at en ved navn Anders satte utfor fjellveggen på bare ei ski: "Det var ein gutt i Engarsroa som hette Anders. Han var så glad i ei jente. Men hennar kunne han ikkje få uten at han gikk med på ein vågnad. Han skulle stå ut Andersnatten på ski. Han tok skiene og drog oppå. Ein kan enda sjå stripa i fjellet etter skistaven hans." Den hvite stripa i fjellet ble første gang besteget av fjellklatrere i 1982, og denne klatreruta har etter det blitt en klatre-klassiker. Klatringen på Andersnatten startet på 1940-tallet.
Andersnattjenn var det noen som prøvde fiskelykken i når vi gikk forbi, men vi så ikke at de fikk noen fangst.
Vi hadde lest at det kunne være litt bløtt der, men nå var det tørre klopper å gå på over myra.
Jeg tror ikke jeg har sett sånne mengder med røsslyng noen steder tidligere. Det var flaberg og røsslyng helt til tops.
Kan nok være ganske sleipt oppover på høsten når det er litt fuktig i været. Vi traff nok turmålet helt optimalt nå som det var midt i blomstringen.
Dette er ikke bare akkurat her, men sånn så det ut hele veien oppover.
Bella og Virre er gode turkompiser og er veldig enige hele veien. Bella er jo så anvendelig med alle andre hunder. Hailey ble hjemme, hun ville i hundegården isteden for bilen når vi skulle dra på morgenen. Siden hun hadde ei mil på Norefjell dagen før, så kunne det jo hende hun helst ville ha en rolig dag. Kjekt at Ronja fikk litt selskap.
Jeg hadde innbilt meg at det var en sti i tett skau til en nærmet seg toppen, men det var det ikke. Ikke var det en tur som var "bine there, done that" heller.
Det blir mange røsslyngbilder i dag, men når en er på tur i så fint terreng, ja da er det bare å knipse løs.
Javn stigning hele veien, så det var ingen sletter å hvile litt på. Hvor bratt det egentlig var merket en egentlig ikke før en skulle gå ned igjen. Det er samme veien opp som ned, ingen runde tur der, men det var egentlig helt greit.
Jeg glemte å starte klokka ved parkeringen, men den viste litt over 10 000 skritt når vi kom til bilen igjen.
Bella er jo så lett i rumpa at hun bare spretter oppover knausene.
Det er røsslyng uansett hvor du snur deg.
Før en var helt på toppen var det noen avstikkere fra stien for å nyte utsikten.
Vi var glade for at det ikke var knallsol i dag, det var mer enn varmt nok å klatre oppover i overskyet vær. Litt dårlig med vann til hundene på vei opp, men på toppen var det flere store dammer de kunne drikke av.
Jeg blir som regel skuffet når jeg har gått tur som mange sier er så flott. Turen til Andersnatten har jeg ikke hørt så mye om, men det er en tur jeg kommer til å gå flere ganger regner jeg med. Kanskje ikke noen ny tur i år, men neste år eller så.
Vi gikk de siste høydemeterne mot toppen den slakke varianten. Det var nemlig to stier når en nærmet seg varden. En bratt med litt klatring sto det i turbeskrivelsen, og en litt slakkere og mer anvendelig sti. Når en har hund på tur så velger man liksom ikke klatring.
Godt merket oppover med blåmaling med jevne mellomrom.
Utsikt rett ned i Nedre Eggedal på Sigdal kjøkken
Nei da ingen håndveske på tur, bare kamera.
Endelig var vi på toppen og så oss om etter et egnet sted å slå oss ned for å spise nista vår.
To håpefulle som gjerne vil ha en smak av nista.
Bella slo seg likegodt ned i armkroken til Bjørn Øyvind og fikk skikkelig kos.
Virre likte ikke å måtte dele på oppmerksomheten, men det blås Bella i.
Det var noen andre som også hadde funnet veien opp der i dag, men vi fikk sitte i fred å spise. Denne gangen hadde jeg jammen hel matpakke også.
Fra toppen av Andersnatten kan du se til 7 prestegjeld. I tillegg kan du se Norefjell i øst, Jonsknuten på Kongsberg og Gaustadtoppen i vest. Andersnatten var også et yndet motiv for kunstneren Th. Kittelsen som fra sitt atelier i Lauvlia hadde direkte utsikt mot dette fjellet. Sigdalsnaturen ga ham inspirasjon til de kjente og kjære naturskildringene som illustrerte bl.a. de norske folkeeventyrene.
Jeg hadde på meg genser når vi spiste, men den var det bare å ta av seg igjen når vi begynte å gå nedover mot parkeringen igjen.
Halvveis ned igjen krysset en bitte liten svart ormunge stien og forsvant inn i lyngen. Jeg hylte til for jeg skvatt til. Den pilte mellom meg og Bella og jeg kikket automatisk etter mamman eller resten av søskenflokken, Men de så jeg ikke noe til.
Takk for en flott tur Wenche Lill og Bjørn Øyvind. Håper på noen turer til før det blir vinter i fjellet.
Litt tørsteslukking og avkjøling i Andersnattjern.
Vi hadde tenkt å avslutte med middag på Krøderen kro, men der var det kø helt til døra så vi endte opp på Rustad kafe isteden. Like greit å slippe å lage middag når en kommer hjem etter tur. Nista metter ikke så lenge heller.
