Ikke lite man rekker...

Denne uka her har det virkelig gått i ett med turer på Sokna, avlevering av smokker til kalver og jammen ble det kino også. Men det er bare en bitte liten del av alt jeg har holdt på med. Men der har dere sikkert skjønt, for det har blitt litt halvt om halvt med oppdatereinger.

Det har blitt turer med Wenche Lill og Virre på mandag, tur med Ingrid og Pink på torsdag. Jeg har hatt bilen på service og da fikk jeg beskjed om at jeg trengte hjulkontroll. Når jeg leverte bilen til det så kom jeg på at den skulle EU-godkjennes i desember. Men når de har tid så gjorde de det i samme slengen.

Jeg liker meg her jeg, stikker du innom for time så får du det samme dagen eller dagen etter som regel. Veldig hyggelige og kundeservice er i høysetet. Bilen gikk feilfritt gjennom, det skulle bare mangle når den er såpass ny. Første EU-kontroll er det sjelden mangel på.

På onsdag fikk jeg med meg ull hjem, denne må jo vaskes før den kardes, så i dag la jeg den til bløt i ei balje med Milo før jeg dro på kino.

Ja jeg må jo visefram den nydelige telysholderen jeg fikk for å være hundepasser når bonden og bondekona var i Tyskland. Sånn en har jeg aldri sett tidligere.

Mens jeg holdt på ute for å ta bilder av denne telysholderen, så så jeg at ringblomstene hadde mange blomster og frø som jeg ikke hadde plukket inn ennå.

Bondekona har helt klart skjønt hva jeg liker. 

Jeg var i skapet for å se om jeg hadde igjen noe frø fra i vår som jeg ikke hadde sådd. Da fikk jeg se Mogoppfrøene jeg kjøpte i vår når jeg virkelig var på Mogopleiting alle steder som Artsorakelet sa det skulle være. Men jeg hadde ikke trengt å kjøpe frø, for jeg fant dem på Valdresflye i slutten av juni. Mogopen trenger kuldegrader for å spire, så jeg sådde dem ute i ei krukke, så kan den stå ute i vinter. Så får de spire om de vil. Jeg har tenkt meg på Valdresflye til sommeren også. Det er et par turmål jeg har tenkt meg.

Ringblomstene har både knopper, blomster og frøkapsler så det er bare å høste inn før det blir kaldt igjen.

Jeg trenger ikke snø ennå... Fredag kveld var jeg og Helle på kino og så Pensjonskuppet. Knallbra film i rein Olsenbanden stil. Absolutt verdt å se.

* *

"Etter 40 år som lojal hjemmeværende kone, får Annema sparken - til fordel for en yngre modell. Sammen med karrierekvinnen Nina, som går ut på dato for arbeidslivet, og rebellen Mona, bestemmer trioen seg for å pensjonere seg fra lovlydigheten. De planlegger et umulig kupp: å rane selveste Oljefondet. En ellevill komedie om en høyst uventet førtidspensjon."

Siden det er fredag så slo vi oss løs med pepperbiff og bakt potet på Hønen & Hanen. Der havnet vi rett inn i en guttegjeng på sikkert 20 stykker som satt der når vi kom og etter at vi gikk. Potensielt mange der jeg kunne tatt med meg på julebordet i desember.

Men jeg dro heller hjem, for jeg hadde fått melding av bondekona om at kjøttet var klart. Så nå har jeg masse saue og oksekjøtt som betaling for dyrepasset. Gleder meg til mange gode middager utover vinteren av dette. Jeg er heldig som får så mye for noe jeg bare synes er hyggelig å hjelpe til med.

Vel hjemme la jeg ulla på rist i vaskekjelleren, helte litt reint vann over, så får det ligge der til tørk. Ikke sikkert jeg rekker å starte med kardingen  i helga, for jeg har turplaner både lørdag og søndag. Jeg gleder meg, så det er bare å følge med framover.

God helg!

Den rosa måneden

 

Nå er det blitt oktober igjen og når en stadig er på kino, så blir det seine kvelder i Hønefoss. Jeg har sett 3 filmer på kort tid, mer eller mindre bra. Så nå blir det nok litt roligere framover på den fronten.

Jeg tok med det nye kamera nedover for å se hvordan de bildene ble i mørket. Man må jo trene litt før man må bruke det til det som trengs. Synes egentlig det tok ganske bra bilder jeg, uten stativ. 

I helga ble det Ørjan Burøe, torsdag er det Dora Thothallsdottir og på fredag kommer det noen unger hjem i helga. Så får vi se på været om det blir noe fotografering da også.

Rosa sløyfe-aksjonen ble startet i Norge i 1999.  Aksjonen arrangeres i oktober hvert år for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og samle inn midler til brystkreftforskning. Den ble opprinnelig arrangert av Brystkreftforeningen, og fra 2005 har Kreftforeningen også vært med som arrangør. Du kan lese mer om årets markering på den offisielle Rosa sløyfe-sidene.

Rosa sløyfe-aksjonen (Breast Cancer Awareness Month) markeres i oktober i over 40 land verden over som en internasjonal folkebevegelse.

Aksjonen startet i USA på tidlig 1990-tall, da den rosa sløyfen ble et internasjonalt symbol for kampen mot brystkreft.

Kampanjen finnes i dag i titalls land, der lokale organisasjoner, stiftelser og frivillige avholder innsamlingsaksjoner, opplysningskampanjer og støttemarkeringer gjennom hele oktober.

Målet på tvers av landene er å øke bevisstheten rundt brystkreft, fremme tidlig oppdagelse, vise solidaritet med rammede og samle inn midler til medisinsk forskning.

Kjent som Breast Cancer Awareness Month internasjonalt, der kjente bygninger og landemerker ofte lyssettes i rosa i løpet av oktober måned for å rette fokus mot saken.

Rosa sløyfe-aksjonen (opprinnelig Breast Cancer Awareness Month) ble etablert i USA i 1985. Den startet som et samarbeid mellom kreftforeningen American Cancer Society og et legemiddelfirma for å fremme rutinemessig mammografi og tidlig oppdagelse av brystkreft. Den tidligere førstedamen Betty Ford, som selv overlevde brystkreft, var med på å rulle ut den aller første kampanjen.

Den opprinnelige ideen kom fra en 68 år gammel kvinne ved navn Charlotte Haley. Siden både datteren, søsteren og moren hennes hadde hatt brystkreft, begynte hun på eget initiativ å farge ferskenfargede sløyfer hjemme ved kjøkkenbordet. Hun delte ut tusenvis av sløyfer i lokalmiljøet sammen med et kort som krevde at myndighetene måtte prioritere mer penger til forebygging av kreft.

Magasinet Self og kosmetikk-giganten Estée Lauder fattet interesse for Haleys initiativ og ønsket å bruke sløyfen hennes i en nasjonal kampanje høsten 1992. Haley takket nei fordi hun mente prosjektet deres ble for kommersielt.

For å unngå juridiske problemer valgte magasinet og Evelyn Lauder (visepresident i Estée Lauder og selv brystkreftoverlevende) å endre fargen på sløyfen til rosa. Estée Lauder-konsernet distribuerte deretter over 1,5 millioner rosa sløyfer gjennom sine kosmetikkbutikker i USA. Dette ga bevegelsen en enorm synlighet og sementerte den rosa sløyfen som det globale symbolet vi kjenner i dag.

Gjennom årenes løp har den norske aksjonen samlet inn over 600 millioner kroner til livsviktig brystkreftforskning og relaterte prosjekter.

Bruken av fargede sløyfer som symbol for en sak startet for alvor tidlig på 1990-tallet, inspirert av den røde sløyfen for AIDS-saken.

Om du har en kandidat jeg kan ha med meg på julebordet så er det bare å si ifra. Ja for det har ikke dukket opp noen enda,

Nyt livet, det kommer aldri tilbake!

Siste rest av stolper i Hønefoss

 Når det var igjen noen midt på kartet, så tok jeg turen til Hønefoss en ettermiddag etter jobb. Jeg parkerte ved Skjæringsbrua ved Veienmoen, for da kunne jeg lage en runde av de siste stolpene. De fem siste på Benterud tenkte jeg å ta til slutt, da kunne jeg kjøre ned til rådhuset og parkere der. 

Det sto noen krokuser i en grøftekant.

Vårpengeurten var det mye av langs gjerdene.

Russeblåstjerne sprer seg også veldig raskt og danner store tepper bortover plenen.

Både Varga og Bella ble med på runden i byen. Bella har godt av en bytur i ny og ne hun også.

Vente på grønt lys så vi kan krysse gangfeltet synes Bella bare er tull. Men det er endel trafikk i byen i forhold til her.

Det så ut til at det var forholdsvis lite vann i elva.

Hundene så på gjessene som valset rundt nede på graset som var i vannkanten.

Grågåsa går omtrent i ett med vegetasjonen, 

Ikke en dråpe med vann i fossen, alt vannet ble kjørt gjennom kraftturbinene.

I de fleste byer er det sike blå informasjonsskilt om hva som har foregått i dette huset i gamledager,

Vi måtte speile oss i fasaden

Stolpene bragte oss ut av byen og opp mot jernbanestasjonen

Inne i stasjonsbygningen henger det et stort gammelt bilde. Bygningen er alltid åpen så om man må på do så kan man stikke inn der. Hønefoss har ikke flust av åpne doer.

Under jernbanen er det en undergang, så man kommer seg på andre siden uten å krysse jernbanesporet.

Når man kommer opp der så har man også utsikt over mye av byen.

Når man går gjennom byggefelt så ser man mye flott pynting, Vi fant tilbake til bilen og kjørte ned til Råduhuset for å fullføre stolpekartet.

Elvelangs er en lang sti som følger elva fra Nordsiden til Sørsiden av byen. Denne delen av stien har jeg ikke gått så ofte, jeg holder meg stort sett der den går utenfor bebyggelsen.

Under flommen for noen år siden så gikk det et stort ras på andre siden av elva.

Jeg er nå på 7908 plass i stolpejakten med 87 stolper så langt i år. i fjor tok jeg ingen stolper, 2024 tok jeg bare 71 stolper, da begynte jeg å bli lei. 2023 var toppåret med 569 stolper, 2022 hadde jeg 215 og første året mitt med jakt var 2021 og da fant jeg 173 stolper. Da var det ikke så mange som var satt opp rundt om kring. Så får jeg se hvor mange det blir i år. Men jeg har jo sett stolper i fjor når jeg var på Fjelltoppjakt.