Idiotene på jobben 2

 

Personalforeningen på jobben dro i gang både Pizza aften og foredrag med Per Henrik Stenstrøm. Vi var en 13-14 stykker som samlet oss på Peppes etter jobben. Jeg hadde vært hjemom en tur, avspaserte siste timen, for jeg hadde andre planer jeg prøvde å få tid til før jeg måtte dusje.

Etter pizza og dessert så gikk vi videre til Alles kulturhus, der foredraget skulle holdes. Vi gikk i samlet gjeng over brua.

«Slik takler du IDIOTENE PÅ JOBBEN 2» er oppfølgeren til foredraget som har gått for fulle kulturhus de siste årene. Utsolgt gang på gang – fordi alle har minst én idiot på jobben. Per Henrik Stenstrøm leverer nok en gang et morsomt og tankevekkende foredrag om arbeidslivet. IDIOTENE 2 er proppfullt av nye historier og skråblikk som hjelper deg å forstå de kollegene du ikke forstår deg på.

IDIOTENE PÅ JOBBEN 2 tar opp alt som står i veien for motivasjon på arbeidsplassen – enten det er irriterende kolleger, håpløse sjefer eller vanskelige kunder. Stenstrøm besøker med sine foredrag nesten 150 arbeidsplasser hvert år og denne kvelden får du hemmelighetene som gir bedre arbeidsmiljø. Og ikke minst: Hvordan vi kan bli kvitt baksnakking og surmuling på jobben!

Foredraget var like bra som det første. Det er det noen år siden jeg var, men var ikke i tvil når vi fikk tilbudet om å være med på del 2. Første foredraget handlet mest om mennesketyper. Dette her handlet om leder karakterer og kollega typer. De som påstår at de ikke kjente igjen noen må gjøre som foredragsholderen sa, de må gå i seg selv.

Først gikk han inn på 5 typer av de mest irriterende kollegaene. På femte plass var kollegaer som gjør private ærend i arbeidstiden. Vi har noen av dem hos oss også, men jeg synes ikke de er så veldig irriterende.

Jeg synes derimot de som kommer på fjerdeplass Smiskerne, er mye mer irriterende. Vi har noen av dem hos oss også.

Om folk roter på sitt kontor er ett fett for meg. Men slapp holdning på felles kjøkken, da kjenner jeg at jeg blir skikkelig sur og irritert.

De som evig kommer for seint eller kommer og går som de vil, de irriterer meg kjenner jeg. 

Det som irriterte mest var baksnakking mellom kollegaer. Så i følge foredragsholderen var baksnakking kun noe som lønte seg i huleboerstadiet av befolkningen. Jeg synes ikke baksnakking er så ille, for man trenger ikke snakke negativt om noen, om man baksnakker dem. Nå heter vel positiv baksnakking, framsnakking, men jeg ser også på det som baksnakking. Baksnakking er utveksling av informasjon aå man kan ta en beslutning. Det er sunt å få ut frustrasjon. Kapsle inn følelser gir psykisk sykdom viser forskning. 

Til slutt gikk han gjennom de 7 ledertypene som finnes. Vi har vel helt tydelig den type leder som irriterte flest ansatte i norske bedrifter.

Kontrollfriken

Den inkompetente

Bølla

Surrehuet

Kosesegsjefen

Verdensmesteren

Sleipingen

Hvordan er din sjef?

Julebord i turkomiteen

 Torsdag og det var avtalt et lite julebord i Hønefoss rett etter jobb. Men først så ble det en tur på jobb. Når jeg sto opp i dag tidlig var det nesten 14 kuldegrader, og det fristet ikke mye å smyge seg ut av den varme vinterdyna med flaneltrekk. Med vinduet på gløtt er det ikke til å unngå at det er iskaldt på soverommet.

Jula nærmer seg raskt. Det har ikke kommet snø her ennå, men det har vært kaldt forholdsvis lenge nå, så alt er dekket av rim. Det er mørkt lenge etter at jeg har kommet på jobb. Noen ganger er det stjerneklart og andre ganger er det tunge skyer. 

Vi møttes på parkeringa og satte kursen mot gamle Pampas, som heter Hønen&Hanen nå. Wenche Lill hadde spist der en gang i sommer, men jeg hadde ikke vært der siden de hadde byttet eier ved påske tider.

Maten var grei nok, men den bakte poteten var ikke noen høydare. Kryddersmøret smakte som slik ferdig boks du kjøper i matbutikken. Helt ordinært med en markant paprikasmak egentlig. Ikke var det særlig med grønnsaker som var ovnsbakt heller. Forholdsvis liten porsjon til en litt stiv pris. 

Når man har julebord så må man jo ha dessert. så det ble to kuler vaniljeis pyntet med to blåbær og et bringebær i dag. Neste helg skal jeg på julebord med jobben, da er det ikke julemat da heller. Så det er godt jeg allerede har hatt en "julekveld" uten pakker her. Jeg skjønner ikke hvorfor alle har så mot masse julemat i tiden før jul. Jeg kunne hatt julemat hele jula.

Når vi gikk ut av restauranten så var det bare snøen som manglet på julestemningen skulle bli komplett.

Wenche Lill hadde noen æren og da slo jeg følge med henne inn på Kuben. Tenk min 4 tur på dette kjøpesenteret i år. Det pleier å holde med en gang i året for min del. 

Etterpå fikset jeg et par ting til på vei hjem, men jeg glemte helt å hente pakkene jeg hadde fått melding om at var levert på utleveringsstedet.

Jeg glemte å innom matbutikken for å handle inn til helga når Patran kommer, så da koset jeg meg vel da ettersom tankene var andre steder. Ferdig med julegaver og fri fra jobben i romjula. Da er det snart bare å telle ned dagene til neste år... Om en måned er det skikkelig jul!

Oktober den rosa måneden

 

Det er ikke alle turene jeg tar som er i naturen, ikke alle turene jeg tar er på dagtid heller, ikke alle turene jeg tar er i fint vær. Så på lørdag hadde jeg en tur i regnvær i Hønefoss på kveldstid. Jeg skulle sjekke om gullsmeden hadde fått igjen ringen jeg hadde sendt inn for reparasjon. 

Vi parkerte på Kuben så vi kunne ta en tur i heisen for å starte med. Lenge siden Varga har kjørt heis, men hun tittet ut hver gang heisen stoppet og døra åpnet seg.

Vi tok heisen til parkeringshuset og la i vei ut i regnværet.

Det er ikke mange som er ute å går i sentrum i regnværet en lørdag ettermiddag.

Det er mye å sjekke ut når man er på bytur. Statuer er nok et yndig tissemål for hannhunder.

Jeg leste i lokalavisa at de hadde satt opp lyshimmelen igjen. Den kommer til å være der langt ut på nyåret.

Vi ruslet nedover den gata for å komme til Søndre Park, Varga er ikke så begeistret for å sitte på benker, hun har nok ikke gjort det ofte nok heller. Alle mine tidligere hunder sitter på krakker og bare venter på at jeg skulle få tatt bildet.

Regnfult og vått var starten på turen, men etterhvert ble det oppholldsvær i det minste.

I Søndre Park var lysene allerede tent.

Alle bladene hadde ikke falt av trærne ennå

Det er noe sjarmerende med parker..

Det var mye vann i elva der også. Det er ikke bare Sogna som er stor, Storelva er også det.

Vi gikk ned til elvekanten og der fikk vi se noen ender som svømte rundt.

Det var ganske mange av dem som svømte i kanten for å leite etter mat regner jeg med.

Det er noen som skiller seg mer ut enn andre.

I busketoppene satt kråkene veldig tett. Skulle tro de var trekkfugler som samlet seg for å dra til syden.

Du kunne høre dem lang vei

Elvelangs er det noen som har holdt på med herverk, så der var det ikke et eneste lys som virket.

Etterhvert ble det helt oppholds vær og jeg gjorde turen litt lenger enn jeg opprinnelig hadde tenkt.

Det er ingen tvil om at høsten er her.

Storelva er så høy nå at vannet har nådd kanten av brygga på Glatvedt.

Jeg fant ut at jeg skulle gå bort til Oppgangssaga, for den har fått rosa lys i oktober måned.

Da var det bare å finne på noe i påvente av at det skulle bli mørkere ute.

Det er finere når det er mye vann i elva, da lever Hønefoss opp til sitt navn.

I fine omgivelser så må man benytte tiden litt til poseringer. Varga er blitt ganske flink, men ulempen med hunder som har ståører, er at de ikke ser særlig smarte ut om disse ikke står opp. Så det gjelder å knipse i rett øyeblikk.

Det er bare å nyte synet, men det er forholdsvis lyst ennå.

Det er mye fint å ta bilder av i Hønefoss med mye vann og flotte farger.

Jeg vet at jernbanebrua er fin med lyssetting når mørket faller på, så da gikk vi litt til oppover langs elva for å komme dit.

Fossen flommer over og danner sin egen foss som et sideleie.

Oppover langs fossen er det ei lang steintrapp opp til Kkraftverket.

Når det er så mye vann at det renner over kanten av dammen,

Lysene var tent og det lyste opp helt bort til jernbanestasjonen.

Videre oppover langs elva kommer en bare til et byggefelt så jeg snudde heller og gikk mot byen igjen.

På Kraftverket er det et lite tårn du kan gå opp en vindeltrapp for å komme opp på toppen. Der er det litt bedre utsikt mot toppen av fossen,

Hvor vannet buldrer nedover fjellet ned mot brua,

Bak furukrullen kan man skimte oppgangssaga

Varga var flink og  ventet på meg i bunnen av trappa, Man trenger trene på det meste der man har mulighet,

Vi tok trappa ned igjen også, isteden for veien rundt.

Forskjellig vinkling gir en annen dimensjon.

Snart mørkt nok

Den skulle vært lyssatt  hele året, når det er mørkt nok.

Egentlig burde det være masse vann i fossen bestandig også.

Mange fine motiver når man har en foss å ta bilder av.

Hønefoss har gjort særdeles lite ut av områdene langs elva. Men mye blir ødelagt av hærverk. Ungdommen har alt for lite å ta seg til nå for tiden.

Om en måneds tid er det full julepynting i byen

Når vi nærmet oss bilen så var det blitt så mørkt at lyshimmelen kom mer til sin rett.

Til tross for at det var blitt oppholdsvær så var det lite folk som var ute denne lørdagskvelden.

Neste helg skal Sofie og jeg på teater og se Karius og Baktus i Hønefoss, etterpå skal Sofie overnatte. Så da skal vi kose oss da,

Det blir mye kos framover, bursdagsfeiring for Sofie og julebord et par helger på rad.

Jeg liker godt å fotografere i mørket. Man vet aldri hvor vellykket bildene blir for man kommer hjem,

Gågata opp til kjøpesenteret Kuben, som hadde stengt et kvarter tidligere.

Parkeringshuset var opplyst i første etasje, men jeg hadde parkert i andre etasje, Der var bilen min ensom i enden og jammen hadde de slått av taklyset. 

* Julaften *