Nå er det vår

 

Når snøen smelter og samler seg i veigrøfta, når veien er bar og lettere bløt og klinete. Ja da er det bare å konstatere at der er vår på bygda.

Det er ikke mye knallblå himmel, men solglimt er det til tider. Men det er veldig lenge siden det har vært knall blå himmel fra morgen til kveld.

Når jeg dro hjem fra jobb på mandag så jeg hestehov. Hestehoven har ikke kommet helt hos meg ennå, men den blomstrer en mil unna meg, så da er det så godt som vår her også.

Hestehoven er slett ikke så kravstor på omgivelsene sine. De stikker hodet opp mellom grus og stein.

Det er noe eget når man får det første glimtet av årets aller første hestehov. Det er ikke sånn med den første hvitveisen eller blåveisen på våren.

Jeg stoppet ved hestehovene etter jobb på onsdag også, for da måtte jeg innom butikken en tur før jeg skulle hente Sofie i barnehagen.

Ingen tvil, våren er her. På onsdag var det 11 varmegrader når jeg kom hjem fra jobb og var ute i sola med Sofie. 

Sofie er like glad i å ta bilder som meg, så når vi holdt på ute så hadde hun mange ideer. Her tok vi bilde av sølepytten i bunnen av mina.

Tror det er lite som er mer gøy for ungene enn å kunne sprute med vann, om de er inne eller ute.

Når vi kjører hjem tar vi med oss posten, og når jeg har fått pakkesak i posten. Da kribler det i små fingre.

Konvolutten inneholdt frøpakker som jeg og Sofie skal sås når det blir varmere i jorda. 

Både Ringblomster og Valmuer.

Vi holdt på ute helt til sola ble borte bak mange skyer.

Man skjønner at det er vår, når hvit snø ikke er å oppdrive.

Trillende barnelatter er det ikke mye som slår.

Varga er lydig. Hun får beskjed om å se her, så da ser Varga her.

Da blir det spruting og Varga får nesa full av vann, til Sofies store fornøyelse.

* *

På blomstertur med tante

 

Når tante er på besøk da blåser Sofie i meg. Vi holdt på litt ute etter at jeg hadde hentet henne i barnehagen på onsdag, så ventet vi på at tante skulle bli ferdig på skolen og komme til oss.

Patran kom og hun rakk ikke mer enn å parkere før Sofie ville gå tur. Jo tante skiftet sko og ble med på tur nedover veien. Man havner brått ute på jordet når Sofie bestemmer rutevalget. Patran mente de burde ha en plan. Jo de skulle finne mange blomster.

Fiolen var først ut til pynt bak øret. Det er ikke mye som skal til før man blir riktig så skjønn. Bare kjolen som manglet nå så hadde hun vært en prinsesse. 

Men hun er vel like mye prinsesseemne som meg. Vi egner oss nok best i bukser begge to.

Hestehovene begynner å bli avblomstret. Løvetanna blomstrer også rundt om kring har jeg sett.

Hvitveisen er det store tepper av nå.

Jeg og hundene diltet etter rundt omkring så det ble litt blomsterfotografering på meg mens de suset på med sitt.

Brått er hvitveisen avblomstret også, da er det sommer.

Man slipper ikke unna med litt posering om man har blitt stor heller.

Før vi gikk inn igjen for å spise så måtte vi også sjekke opp froskeeggene i dammen. De var blitt dobbelt så mange siden sist.

Ting må dokumenteres, for er det noe Sofie liker, så er det å se på bilder. Særlig av seg selv.

Froskeegg er spennende, for det går liksom ikke ann å ta på dem. De sklir unna på en måte. Når vi leverte henne om kvelden fortalte hun at hun hadde spist froskeegg hos bestemor.

Fiolene sto på rekke og rad, klare til å plukkes.

Hvitveisene måtte plukkes også.

Ved husveggen var det en enslig tulipan som holdt på å sprette ut. Ikke lenge til nå.

Både fioler og hvitveis ble med inn etter turen.

Så ble det middag på oss alle tre,  bading og skifting til pysj på Sofie og retur til Kenneth og Ingrid. Patran syntes det ville være lurt med en joggetur etter leveringen. Så jeg lot meg overtale til årets første joggetur. Sist gang jeg jogget var september 2023 viste det seg. Så jeg er fornøyd med tiden jeg holdt på 5 kilometer jeg.

I 2023 hadde jeg og Kenneth 3 joggeturer, så kanskje det blir 5 i år siden jeg begynte så tidlig på året.

Kveldstur langs Breivannet

 

Det er variasjon som er tingen. På tirsdag dro jeg opp til Breivannsdammen etter middag. Jeg er så lei av å gå tur på kjente stier, så jeg følte for litt variasjon. Siden fotoapparatet lå i bilen, tok jeg det likegodt med meg på runden.

Dammen var lukket, men det var så mye vann at det rant rundt dammluka. Da er det håp om at det blir bra med vann i sommer også, så det går ann å bade der.

Breivannsdammen er et greit utgangspunkt, for der er det god plass til å parkere. Jeg kom riksveien oppover for jeg hadde forholdsvis nyvasket bil. Der hadde de hogget masse i enden av vannet. Utrolig mye som ennå ikke var hentet av tømmerbilene.

Langs land var det åpent vann, så det er nok ikke så veldig lenge før all isen er borte regner jeg med.

Hundene slukket tørsten og kjente på badevannet, men det var litt tidlig for en dukkert mente Bella.

Det så ikke så pent ut da, for ved alle badeplassene hadde de hogget ned alle buskene omtrent, så nå var en ikke skjermet mot trafikken noen steder.

Greit å slippe å gå på asfalt, samt veldig lite med biler. Tror ikke vi møtte mer enn et partre stykker på de 7 kilometerne.

Vi hørte mye tranetuting, men klarte ikke å få øye på en eneste en.

Breivannet er egentlig ganske langt det også.

Ved Setertjern ligger det en idyllisk plass. Bare så synd man hører nyveien til Hallingdal så veldig godt. Hele Brekkebygda er ødelagt etter at den ble bygget. Jeg var veldig mye i Brekkebygda i ungdommen. Jeg har mange timer langs Breivannet hele sommeren.

I ett tre var det kjempestore gåsunger, på nippet til å bli gule. Snart slår pollenet til for fult.

Tjerna ligger på rekke og rad innover, som perler på en snor. Setertjern og Nordtjern, men vi gikk videre innover langs Maltjernelva. Det måtte jeg sjekke kartet for å finne ut.

Vi tittet innom en annen idyllisk plass som lå helt nede ved elva. Spørs om den er mye i bruk, for der var det solcellelys og klopper over gårdsplassen.

Kanskje det er en kulp eller to en kan bade i i Maltjernelva. Men det er ikke godt å si hvor mye vann som flommer her en vanlig sommer. Men det kan være verdt å finne ut.

Kan jo hende det blir fort varmt vann når den renner så mye over flaberg og steiner.

. 

I veikanten sto det ei felle. Om de ikke har giddi å tømt den, eller om det er åte så de forventer en bjørn til å gå i fella veit jeg ikke.

Jeg sjekket kartet og fant ut at veien gikk rett over gårdstunet og kom ned på veien som går lenger innover i Brekkebygda. Når jeg kom på tunet så kjente jeg meg igjen, her hadde jeg vært før, men ikke fra den veien jeg kom nå.

Der sto det ei ny felle som de forventet å få bjørn i.

Tenk i gamledager trengte man ikke større hus enn det her.

Når vi hadde passert gårdsplassen var det bare å svinge nedover i retning bilen igjen.

Med solnedgang over Huldretjern så ble det riktig idyllisk stemning.

Hestehoven hadde lukket seg for kvelden, mens de andre sto i knopp.

Når vi kom ned til Breivannet igjen så hørte vi tranene igjen. Nå holdt de et svare leven.

Selv om sola hadde gått ned så var det ikke skumrint ennå når vi nærmet oss bilen.

Greit å dokumentere at man har rein bil, for det varer stort sett kun et døgn eller to. Jeg kjørte gamleveien ned igjen, så da var det grå igjen...

Du får følge med om du vil ha flere turtips...