Etter lørdagens gruvetur på Holleia hadde vi en avtale om å møtes ved snuplassen på toppen av Sørbygda. Litt småslitne etter langturen så vi kunne i det minste møtes for å spise niste ved en granlegg ved parkeringa.
Jaggu sa jeg spise på parkeringa etter en liten rusletur fra bilen. Hailey ble igjen hjemme, for hun bar ikke preg av langturen i litt tungt terreng til tider. Så av erfaring trekker jeg ikke strikker for langt, de har en tendens til å ryke.
Norges største parkeringsplass? Eller rett og slett så går man bare og skravler til man blir småsulten på ei pause og litt kakao... ja da ble det brått ei mil den søndagen som klokka hadde blitt stilt fra sommertiden. Klok av erfaring fra kvelden før, ja så spilte vi safe med henhold til lyset.
Kamera var nå med og da er det jo bare å dokumentere nytt terreng.
Det har lett for å bli noen høydemeter når vi er på tur også. Man håper jo stort sett på litt utsikt når man er på tur.
Det ble mange rumpebilder av hundene da vi gikk langs veien fra Sørbygda mot Kringsjå. Inger Synøve hadde vært der for 20 år siden, eller så. Så på søndag var vi på gamle stier for henne. Det er praktisk å møtes midtveis og i og med at hun har bodd på Gulsvik før. Ja så er hun kjent i disse traktene. To fluer i en smekk.
På Kringsjå lå det ei hytte som trolig hadde tilhørt Oslo Kraftverk tidligere. Vi var litt nysgjerrige og når vi hadde sjekket ut fasilitetene, ja da var vi så freidige at vi slo oss ned på verandaen for å nyte utsikten og nista.
Badestamp som var halvfull av vann. Bella var litt usikker på om det var ei gedigen hundeskål eller ???
Vi valgte denne utsikten når vi skulle sette oss litt, for en halv badestamp var ikke mye å se på.
Findus var på sjekker'n så det er nok ikke så lenge til det er løpetid på gang.
Tølle mente det var mye bedre å holde et øye med nista isteden for å beile Bella.
Vi nøt utsikten til vi kjente et par regndrøpp. Det var ikke mange av dem, men nok til at vi pakket sammen og så oss ut toppen bak hytta på andre siden av veien. Det er noe tiltrekkende med slike topper.
Findus er klar for mer tur. Alltid fult fokus på Bella.
Vi sto litt under tak for å sjekke kartet litt. Kanskje vi kunne få til å gå en liten runde og ikke bare gå veien op og ned. Planen ble toppen bak hytte og over til neste topp som var Røbbi før vi skulle sette kursen mot bilene igjen.
Findus og Bella gir ikke opp, hvert ledige minutt er leik.
Tølle gidder ikke leike når det er kosing innen rekkevidde.
Vi er vel ikke akkurat kjent for å trenge en vei, eller sti for å ta en tur ut i terrenget. Så skal man til toppen, ja så tar man nærmeste framkommelige rette linje til toppen.
Her luktet det både det ene og det andre
Jo da vi gikk opp her, det er ikke så uframkommelig som det ser ut.
Litt cowboy og indianer følelse
Ja unge damer i sin beste alder som føler seg som ten-åringer. Ja vi klorte oss fast i livløs lyng som vi håpet satt godt fast i fjellet og satset på at mosen på det sleipe fjellet ikke løsnet da vi forserte. Det var jo noen meter ned.
Men omveier går man da ikke om man ikke er absolutt nødt, Inger Synøve...
Glimtvis solgløtt, men de holdt seg stort sett på andre siden av dalen.
Når vi nærmet oss toppen så kom det stadig flere vindfall.
På toppen lå det en bunker av ett eller annet slag. Godt låst og godt gjemt, men vi fant den vi...
Dokumentasjon er viktig.
Kanskje bunkeren har noe med triggerpunktet å gjøre.
Ser du bunkern midt på bildet?
Så satte vi kursen mot Røbbi toppen. Da kom sola der vi var også, i allefall for en liten stund.
Vann og myrer var det mange av som lå på rekke og rad. Vi sendte Bella først for å se hvor bløt myra var. Da visste vi om vi kunne forsere eller om vi måtte gå på kanten.
Tassen syntes vi suset veldig på veien så hundene måtte stadig vente litt på oss for vi knipset i øst og vest.
Har du ikke vært der så er det et flott område for tur om du ikke er avhengig av å følge sti.
Orrfuglen spilte så det ljomet, men vi fikk ikke øye på noen av dem.
Det var mange merkelige trær der, både som sto oppreist og måtte gi tapt for vindværet.
Hadde det ikke vært for halen så hadde det ikke vært så enkelt å få øye på Bella i første øyekast.
Det er nok noen stormer siden dette falt.
Bella det, flotteste jenta på tur.
Tølle og Findus var med Bella rundt, Tassen valgte en litt mer tilbaketrukket rolle og fulgte oss hakk i hel.
Skikkelig flott er hun.
Regnbygene danset litt rundt oss
Det var ikke alle steder det var like enkelt å komme fram.
Utrolig idyllisk
Vi fant utsikt til slutt og slo oss ned for en siste kakaokopp før vi skulle finne bilen igjen.
Gulsvik for våre føtter.
På gruveturen dagen før så glemte vi helt bort å ta gruppebilde av alle sammen. Men her fikk vi det til.
Vi har det veldig trivelig på tur, så jeg regner med det blir flere før året er omme. Tusen takk for ei utrolig flott helg, med mange mil i beina før kvelden kom.
Her er ett planlagt turmål, Sørbølnatten, mens vi spiste satt vi og så rett bort på denne tuppen som skal bestiges. Ikke sikkert vi rekker det i år.
Andre veien la tåka seg over Høgevarde
