Føle seg litt nyttig

 

Når jeg skal ta det litt rolig så gjelder det å finne noe fornuftig å ta seg til for å få tiden til å gå. Målet er å få knær som fungerer mår det blir bart i skauen og på fjellet igjen. Jeg hørte rykter om at det skulle være fostertelling i går. Men ikke alt går som man håper, når man har en jobb man må gjøre og skal på sosial samling med jobben på kvelden.

Det endte opp med at jeg var akkurat for seint ute inn på tunet. Men bondekona hadde tatt ansvar og knipset et bilde av seansen, Kanskje jeg rekker det til neste år.

Det er et trivelig fjøs å komme inn i. De vil gjerne ha litt kos når jeg kommer,

Når tellinga er over blir sauene merket med fargekoder for hvor mange foster det er i livmoren. Da skal de skilles i tre forskjellige binger. De trenger mer næring om de skal ha 3-4 lam enn 1.

Vi var fire stykker, opprinnelig tenkt at to skulle fange søyer og lose inn i riktig binge, Ei skulle løpe fram og tilbake og lukke opp grinda til høyre eller venstre, Jeg skulle holde meg på den sikre siden av skillet i fjøset. 

Jeg så jo at det var en lite funksjonell løsning.  Ja så det kom vel ikke som noe bombe at jeg endte opp inne hos sauene jeg også. Litt protester, men jeg påpekte at det sikkert kom til å gå bra, det var jo to sykepleiere i fjøset. Ja det var det da, de burde "vite bedre" siden de var sykepleiere. 

Det ble dårlig med bilder av sauer denne dagen, for selv jeg skjønte at det var ikke lurt å ha kamera rundt halsen, passe litt på hvordan jeg sto for å skjerme knærne til en viss grad, samtidig som jeg skulle lukke opp grinda når de "grønne" sauene kom. Sauer tar ikke hensyn, de vil enten flykte, eller flytte seg i raskt tempo. 

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke skjønner de som driver med sau og ikke har en gjeterhund. Men det krever ett visst areal. Man kan ikke slippe inn en hund og tro at den fikser fargefordelingen. Til tross for at de er imponerende flinke.

Før jeg dro hjem for å dusje og skifte klær, så rakk jeg en tur innom de mer eller mindre nyfødte kalvene, En var ikke tørr ennå engang.

En som var litt eldre og hadde tørket. Når de blir litt eldre og alle er ute av kalvebingen sin så blir det liv i leiren. Da løper de rundt etterhverandre som andre unger,

Så har du en som er som Sofie... glad i å kose seg. Jeg liker også å kose meg.

Kuene synes bonden er treg med serveringen av ettermiddagsmaten, De har full oversikt når vi holdt på inne hos sauene, så da syntes de at de fortjente litt oppmerksomhet.

Mange kalver som har kommet, og det er mange flere som venter på å bli født.

En av de eldste kalvene har knekt koden med å leike.

Nå var Una litt mer interessert i kos, nå som kalven har blitt noen dager. 

Åpen melkebar for de små.

Det er ikke så nøye om det er mamman, det er bare å stille seg i kø.

Minibudeia fikk med seg kalvefødsel

Hva er vel bedre å finne på enn en tur innom fjøset. Det har kommet flere kalver har det gått rykter om.

 * *

Sofie sjekket sauene med en gang hun kommer til fjøset. Gutta er de som skal koses med før vi skal noe som helst annet. Men når vi var ferdige så oppdaget hun at det var ei ku der som hadde kalv og ikke minst at den første kalven var så freidig og hadde tatt seg en tur i fjøset der mamman ikke var.  Når hun hørte skravla på oss, så kom hun for å sjekke kalven sin.

I dag tidlig fikk jeg melding om at Una hadde fått kalv. Og for dere som ikke veit det så er Una kjælegrisen på bruket. Det er hun som ikke får nok kos og kan sovne i armene dine. Så når Ingrid ringte på ettermiddagen før jeg dro fra jobb og lurte på om jeg kunne plukke med meg Sofie etter jobb. 

Da falt det seg helt naturlig å dra innom fjøset for å hilse på den stolte mamman. 

* *

Una hadde egentlig ikke tid til å hilse på oss, men kom bort for å snuse i det minste,

* *

Tydelig at det er en veldig stolt mor.

Brått fikk vi se at det var ei ku som skulle kalve. Fosterposen hadde begynt å komme ut, og man kunne så vidt skimte klauen på det ene beinet.

Det er spennende når det har kommet så langt, for da går det som regel ganske raskt før det er en aktiv fødsel.

Una la seg ned med kalven sin og tok livet med ro. Vi kunne ikke annet enn å vente. Ringte inn til bonden og sa ifra at det var fødsel på gang. Han skulle bare spise ferdig middagen sin, så skulle han komme ut og se.

Den vordene mor tok livet med ro, tok seg til og med tid til en liten matbit. Du ser henne nest borterst. 

Una og kalven ventet bare på at de skulle få noe å se på. Vente på at kua skulle legge seg ned for å prøve å få ut kalven.

Med litt hjelp fra bonden så var kalven ute til Sofies store begeistring. Fjøset hadde fått en helt ny ku kunne hun fortelle når hun kom hjem til Kenneth og Ingrid i ettermiddag. Hun kunne bare vaske henda og sette seg til middagsbordet hjemme.

* *

Jeg er like fascinert hver gang jeg får overvære livets undre.

Våt og så varm at det damper av han ligger han i høyet for å tørke, mens mora slikker den rein fot å få igang blodsirkulasjonen.

Ku-morkake er rik på vitaminer, mineraler og hormoner som hjelper livmoren å trekke seg sammen etter kalving, og gir kua viktige næringsstoffer som den spiser innen 8-15 timer etter fødsel for å gjenoppbygge seg – det er en energirik, organisk masse rik på protein og fett, noe som gir en ernæringsmessig boost for kua.

Det har kommet 4 kalver på Nedre Veme gård og mange flere er i vente. Så jeg får begynne å ha kamera i bilen , slik at jeg kan stikke innom etter jobb. Jeg takker for at jeg kan komme å titte når jeg vil, og for at jeg får tillitten for å se etter dem i ny og ne, Skal man se etter dem i utmark til sommeren, er det praktisk å ha koset litt med dem i løpet av vinteren,

Første kalven er kommet til verden

 Årets første kalv har fått navnet Alfa. Og nå går det vel slag i slag utover seinvinteren.

Årsoppgjøret for min del begynner å bli over for denne uka i det minste. Revisor kommer på mandag, så da er det å sørve de med det de ønsker. Jeg slipper å jobbe i helga, det er det de andre på økonomi som må. Mine arbeidsoppgaver er forkantjobbing og sørving med bilag i etterkant. 

Det har ikke blitt så seine kvelder denne uka, men jeg har sovet dårlig. Jeg sover aldri dårlig, så jeg håper ikke jeg  blir sånn som ikke får sove når det er fullmåne sånn plutselig. Det blir slitsomt. I går morres fikk jeg en melding om at årets første kalv var født. Så da tok jeg med meg kamera på jobb i går, så jeg kunne dra innom i fjøset etter jobben. For en gangs skyld ble det ikke overtid. Jeg har ikke mye igjen, så det rekker jeg i dag. 

De har det med å komme ut disse kalvene på Nedre Veme gård. Da er det godt å ha på kåpe de første dagene. De setter fort pels og holder seg i vigør, og når det kommer flere kalver etterhvert så blir det full fart.

Det var ei stolt mor som passet på kalven sin. Hun hadde tid til en liten snus på hånda mi, før hun snudde seg mot kalven sin igjen.

Jeg koset meg en halv times tid før jeg dro hjem igjen.

Det var flere som var interessert i litt oppmerksomhet. Man har ikke så lang tid ennå når man skal noe etter jobb. Men uten overtid så har man litt lenger tid til en god del. I går rakk jeg både fjøset og en tur oppe i havna med hundene før det ble helt mørkt. 

Så var det kjælegrisen som kom snikende. Hun pleier å se etter Sofie, men i dag måtte hun ta til takke med bare meg. 

Bli klødd under haka er det beste hun veit. Da blir du bare stående. Hun lukker øynene og koser seg, Jeg la fra meg kamera og klødde henne på begge kinna. Siden jeg sto på verandaen så måtte jeg sitte på huk for å nå ned til henne. Det var ikke akkurat ideelt, så hun syntes jeg ga meg alt for tidlig.

Det blir nok ikke så lange stunden før jeg kommer tilbake. Jeg synes kuer er veldig trivelige dyr. Gleder meg allerede til de skal slippes i utmark til sommeren. Det er veldig trivelig å bli spurt om jeg vil ha sommer jobb i år også. Da skal jeg kose meg noen uker.

Målet i år er å prøve å få med meg noen fødsler, men det er ikke så enkelt å treffe rett tidspunkt med kuer, de er ikke så mange som sauene. Men en sauefødsel bruker å gå greit å dumpe innom i løpet av våren.

* *

Slike stunder er bare å nyte

* *

Ta en titt på filmene og hør hvor stille og rolig det er i fjøset.

Minibudeia på fjøssjekk

 

Minibudeia ville hilse på gutta sine, så da ble det litt kos på dem. Skulle ikke tro det er flere uker siden hun hadde vært der, kontakten var der fremdeles. 

Når Sofie spør etter dyrene så tenkte jeg at det var lurt å gjøre, før jeg kjørte henne hjem etter nyttårsaften. Det er lenge siden hun har spurt etter dyra til meg, så da har ikke jeg nevnt det. Vi har jo hatt litt å sysle med før jul.

Gutta hadde søla maten sin utenfor krybba. Så da fikk de en formaning om at man ikke måtte søle mat sånn, for hun kunne ikke komme å hjelpe dem hver dag. Morer meg stadig over hennes resonnement for hvordan ting er.

Søyene fulgte veldig med på det Sofie holdt på med. De håpet kanskje at hun hadde litt spesialservering til dem også.  Sauene kan gå ut og inn som de vil, og mildværet som har vært i vinter har gjort det ganske sølete . Så noen lambifølelse fikk man ikke akkurat. Men det brydde ikke Sofie seg om,

Sofie er gavmild med kosen, så der var det bare å stikke fram snuta så vanket det kos for jenten også.

Noen var litt mer skeptiske enn andre, men de var såpass nysgjerrige så de fulgte nøye med på hva Sofie gjorde.

Tipper det er en lamunge eller to inne i den magen.

Siden ingen av kuene var inne i delen hos sauene, så måtte hun sjekke om de var bak fjøset ute mellom fjøsdelene. Hun må ha full oversikt virker det som,

Det overrasket meg at Sofie ville starte hos sauene, for tidligere  er det kuene som har vært de som er grommest.

Viktig å sjekke at alle kuene hadde nok mat også. 

Kua ville veldig gjerne ha høyet som var beregnet på kvigene, til Sofies store fryd. Kuene kan også gå ute på baksiden av fjøset, så de var ikke helt hvite de heller.

Gleden lyste av henne

Hun har mye å fortelle kuene når hun er der,

Jeg gikk rundt til kvigene isteden. De har ikke tilgang til gjørma på baksiden av fjøset, så de er litt hyggeligere å kose med, Så jeg lot henne holde på med kuene.

Når dyr først har skjønt vitsen med kos, ja da får de sjelden nok.

Viktig at de får snuse, de er jo nysgjerrige dyr,

Sofie kom bort til meg og da tok hun over kosingen.

Fjøsbesøk tar tid, så det er bare å smøre seg med tålmodighet før hun er klar til å sette seg inn i bilen igjen. Vi takker for titten og kommer snart tilbake.