Hengekøye tur på Aklangen

Vi ankom Aklangen i solnedgangen på søndag kveld. Ikke en tur som er nøye planlagt og tilrettelagt, men en tur som er til rettelagt såpass at den passer inn i en aktiv hverdag til to yrkesaktive husmødre som er engasjert i hvert sitt hus resten av helga. Jeg hadde dog bare et lite drivhus å montere, og var rett og slett ikke laget for å krabbe rundt på verandaen og skru smådeler hele lørdagen. Sårfingra og støl, men helt klar for min første natt i hengekøye, og min fjerde natt ute under åpen himmel. De tre første var for ti år siden da jeg og Merethe var på ridetur ei uke på Beitostølen. Wenche Lill hadde tross alt malt hus og byttet vindski på huset. 

Vi jobber begge med regnskap og føler oss som 19-åringer, så dra fra hengekøyenatt og rett på jobb mandag morgen så vi ikke på som noe problem... overhode!

Vi fant rekognosert leirplass og lempet av oss tursekker som var fullere enn det en tur på 12 timer skulle tilsi. Men mye kjekt å ha, i tilfelle og slike ting...

Siden det er bålforbud så hadde vi nistepakker med oss og varmt vann til kakao. Må jo kose seg litt på tur når man første har ordnet seg hundepasser og en kveld i friluft før myggen gjør sitt inntog. Sånn i ettertid frister det kanskje mer med en gjentagelse enn det det gjorde mandag morgen, jeg skal innrømme det.

Campen tar form og Wenche Lill hadde noe så fancy som selvoppblåsbart underlag. Dog selvoppblåsbart var vel å ta i mente jeg. Man måtte jo trykke på det. Det var ikke videre enkelt å finne egnet plass til hengekøyene. Man måtte ha plass nære nok slik at vi kunne skravle litt etter å ha krabba opp i vidunderne, så ergo var det fire passe tjukke trær som skulle passe. Så skulle vi ha utsikt utover myra i tilfelle det dukka opp noen fugler. 

Med minner fra barndommen og at en stort sett hang opp hengekøyene så langt ned at de nesten gikk i bakken når en krabbet oppi dem... ja så gikk vi for god klaring slik at både bjørn og ulv fritt kunne passere uten hindring. Disse ga ikke etter som hengekøyene gjorde i gamle dager, men unge og spretne som vi var, så jumpet vi opp når vi skulle legge oss. Vel vi fikk nå dratt den ene kanten så langt ned at vi fikk huket ene siden av baken innpå kanten når vi sto på tå. Ikke en gang endte vi i bakken i løpet av natta heller. 

Wenche Lill hadde bursdagsbarn hjemme dagen etter, så hun disket opp med hjembakte skolebrød og boller.

Skiftet til ull og krabbet ned i soveposen gikk vel skravla til nærmere midnatt før vi fant ut at det kanskje var lurt å sove noen timer før showet startet. Men jammen var det mye låting i skauen om natta. Orrhanen kaklet hele natta, endene kom flaksende og hadde konsert til hverandre. Tydeligvis full diskusjon der i gården. Når det var som mørkest så kom det en rev å bresket seg. Den skriker ikke pent i det heletatt. Om den hadde planer om en orrhanesteik eller andesteik er lettere uvisst. Jeg våknet mange ganger av den og alle andre som kaklet i vei. Jeg våknet også hver gang jeg prøvde å snu meg, for å ligge rolig på ryggen er ikke min greie. Til en forandring var det en drømmeløs natt.

Det ble en god morgen kvart på seks, da de første regndråpene falt på nesa. Ja jeg hadde med tarp, men optimister som vi er så trodde vi ikke at den kom til å bli nødvendig. Nei det regnet egentlig ikke mye før vi hadde pakket sammen og var på vei mot bilen igjen.

Når man har både underlag, sovepose for kuldegrader og saueskinn... ja da frister det ikke å stå opp før naturen roper skikkelig høyt! Etter tre unger er det ikke like tett over lengre tid lenger gitt. Og når en først var oppe så kunne en like godt pakke sammen ved sjutiden. Vi hadde begge en månedsavslutning som ventet oss på jobb. 

Når vi gikk til bilen så støkte vi opp en orrhane som gikk å vaset ved brua. Så vi fikk i det minste sett en. Det ble ikke noe bilde av den da kamera var trygt plasser langt ned i sekken. Men vi fikk sett den da. Etter spist middag så ble det en tretimers dubb på sofaen gitt... neste tur blir med fri dagen etter. Jeg skal jo bare jobbe en ukes tid, så har jeg noen feriedager. Må kanskje passe på før myggen blir for ivrig i skauen? Venter bare på at det skal bli bart på fjellet jeg nå...

Rekognosering på Aklangen

Patran sier ikke nei til en liten tusletur på Holleia en ettermiddag. Planen var å prøve å finne ut hvor det kunne være orrhaneleik der, for det var flere stykker som har vært på overnatting og rapportert om fuglesang fra orrhaner tidlig på morgenen. Jeg kan ikke si jeg ble så mye smartere etter å ha snoket litt rundt. Men nå har jeg fått noen tilbakemeldinger på hvor de kan være, så jeg får prøve meg ei natt.

All isen hadde gått, så egentlig burde man vel overnattet i kano midt på vannet. Problemet er at man får ikke sneket seg inn på dem derfra, så da blir det nok ikke særlig til bilder å vise fram i etterkant. Skal man bare høre dem kan man jo se på tv.

Merkelig var ingen av hundene særlig hippene på å bade, så vi hadde flaks med det. Da slapp det å bli skikkelig vått bak i bilen. Det var helt stille der, så orrhanene spiller nok bare på morgenen der. Vi gikk inn til høyre før brua og ut til odden like ved hytta. Der begynte det å bli så vått og skikkelig myrete. Det er lite ideelt når det gjelder joggesko på beina.

Jeg har ikke vært på Aklangen siden jeg var liten. Mener vi hadde et par overnattinger med campingvogn der. Ikke det at jeg kjente meg igjen, men absolutt et fint sted å campe en natt eller to.

Mens vi sto og tittet utover vannet fikk jeg plutselig øye på tre traner som kom flygende. Det er store prektige fugler når man får se dem på forholdsvis nært hold. De låter ikke så pent når de holder sangkor, men i lufta er de forholdsvis fredlige.

De svingte rundt og forsvant mellom furutoppene.

Vi så ikke noe tegn til orrhaneleik der vi gikk, men jeg var en snartur opp igjen på fredag for å gå andre veien. Der så det ut på kartet som det var mer myrer langs hele vannkanten. Det lå en kano bindt under brua, så jeg kan jo ta med meg ei padleåre og redningsvest for å komme meg rundt. Problemet er at en får ikke sneket seg noe sted med kano. Jeg og Patran ønsker oss en kajakk hver, takstativ til bilen for å få fraktet dem. Dette høres forholdsvis dyrt ut, så det blir vel skrevet på listen over ting å gjøre litt lenger fram i tiden.  

Dårlig hold i den skøyteisen som lå langs land. Hailey vurderte den ikke engang.

Litt kveldsskumring er stemningsfylt.

Det var mange steder det var laget til bålplasser nedover, så om man ikke vil ligge ved brua, så er det et utall av andre steder man kan slå seg ned for dagen eller natta.

Etter en stund fant vi tørre furumoer.

Der var det fuglemøkk, men det var kun akkurat der. Så den har nok tatt seg ei real hvil i toppen av buska ettersom alt var så samlet.

Her snudde vi og tok samme stien opp igjen. Hadde vi vært der litt tidligere på dagen hadde vi gått hele runden rundt vannet, men det får vi ha tilgode en annen dag. 

Hadde det vært litt nærmere solnedgang så kunne det blitt et praktfult skue.

Ikke engang Tessy ville svømme, så det måtte vært noe spesielt med dette vannet.

Imponert over Patran som kommer i hvite sko og klarer å holde dem hvite gjennom hele turen.

En andefamilie var på svømmetur også, de så seg kanskje om etter en egnet redeplass for familieforøkelsen.

Har du tatt ukas oppfordring? Er det noe du har tenkt på lenge, så ikke utsett det lenger. Ta initiativet og få planene ut i livet før neste helg! Lev i nuet og nyt livet. Alt i livet er midlertidig. Hvis ting går bra... nyt det! For det varer ikke evig. Hvis ting går dårlig, uro deg ikke. Det varer ikke evig det heller...

På fredag før jeg plukket opp Kjersti så var jeg og Bella en tur til på Aklangen for å gå stien den motsatte retningen. Der var det mer egnet terreng og vi slo oss ned på en krakk i vannkanten for å nyte sola en halvtimes tid.

Det var mange folk flere steder som hadde slått opp telt og hengekøyer så jeg kunne vel spurt noen av dem om de visste hvor den eksakt var, men vi tuslet nå nedover vi da.

Denne brygga hadde sett sine bedre dager.

Bella nyter også sola, det så ut som hun koset seg hun også. Ikke bare jeg.

Dette er et godt alternativ til sofaen mener nå jeg.

Denne trebroa strakk seg tvers over myra og bort til ei hytte. Der snudde vi slik at vi skulle rekke å plukke opp Kjersti når hun sluttet på jobb ved sjutiden.

Bare å nyte ei ny uke, snart er det helg igjen!

Orrhaneleik

Det suser, svisjer og tuter, den trolske lyden av orrfugl vekker deg mens det ennå er mørkt. Er du en av dem som drømmer om å dra på orreleik.

"Vi gir deg åtte tips til en god orrhaneleik" sto det i en artikkel i Østlendingen for et par år siden. Siste uka i april kalles for høneuka, og ja, det handler faktisk om høner og paring, sex og vold. Når orrhanene sprader på myra og orrhønene samler seg for årets treff, da bør du være på plass for å få med deg en sterk visuell opplevelse. Hver vår samles skogens skyeste fugler til leik og paring. Det skjer på faste spillplasser i skogen, ofte på en myr. Det er samlet til fest og konkurranse på en gang. Våryre orrhaner buldrer og sjoer fra furutrærne rundt leiken. Orrhønene sitter varsomt i kanten av leikplassen og venter. Husk at fugleleiken er en sårbar tid for fuglene. Målet må være er at fuglene ikke merker at du er der, slik at de kan gjennomføre leiken uforstyrre.

I april kan du oppleve mange sikre vårtegn i norsk natur. Et av de mest spektakulære må du imidlertid oppsøke litt mer spesifikt. Våre to største skogsfuglarter, storfugl og orrfugl, er eksempler på polygyne arter. Det betyr betyr at én hann parer mange hunner. Hannene sloss om hunnene og jager andre hanner bort fra sine områder. For hunnene gjelder det å finne best mulig hann, for det er disse som har de beste genene.

Det har blitt gjort forsøk på påfugl som viser at hunner som velger hannene med den flotteste pryden får mer levedyktige unger. Bakgrunnen for mekanismen er at kyllingene er såkalte reirflyktere, og i stor grad klarer seg selv i stedet for å gape i reiret mens foreldrene henter mat. De spiser insekter de to første ukene, og røya trenger først og fremst å ta med seg kyllingene til en myrkant og passe på mens de finner sin egen mat. I tillegg koster det lite energi å produsere sædceller, mens eggproduksjonen er veldig ressurskrevende. Det er grenser for hvor mange egg hunnen klarer å produsere. For å befrukte flest mulig egg, er det for hannen dermed lurt å være innom flere hunner.

Det gjelder å ha best mulig av det man i økologien kaller fitness, som enkelt forklart sier noe om hvor mange barnebarn et individ får. Hvert individ er i bunn og grunn evolvert til å skaffe seg selv flest mulig barnebarn. For tiur og orrhane er det lønnsomt å pare flest mulig hunner.

Mens hunnene bruker mye av sin energi på å fostre opp ungene, bruker altså hannene sin energi på å sloss og parre flest mulig på leiken og på å tilegne seg de egenskapene som damene liker i forkant av leiken. Det er det som gjør det så spesielt å være på leik all den energien disse hannene legger i å se flotte ut, oppføre seg aggressivt mot andre hanner og lage merkelige lyder for å kalle på hunnene all denne energien får utløp på leiken. I lang tid har de beitet for å få krefter til akkurat denne intense spillperioden. Tilskuerplassene på første rad er helt gratis.

1. Finn det rette området

Det er viktig at du vet hvor i skogen leiken ligger. Spør grunneieren, en lokalkjent friluftsmann eller ta kontakt med en av de mange jeger- og fiskerforeningene der det er fullt av entusiaster som kan guide deg rett til den gode opplevelsen. For å finne en leik, må du først og fremst finne fuglene. Både orrfugl og storfugl er veldig vanlige i barskogsområder. Storfuglen fins helst i områder med høye og gamle trær, mens orrfuglen stort sett er å finne der trærne er lavere og yngre, gjerne litt åpnere og mer myrrike områder lenger oppe i terrenget.

Hvis du har trasket litt rundt i barskoger og barblandingsskoger, har du kanskje opplevd å skremme opp noen skogsfugl. Det er de som bråker voldsomt, og lyden kan bare forveksles med ringdue, som smeller vingene over ryggen og på den måten lager mye støy.I de områdene det foregår jakt på skogsfugl, finnes det nødvendigvis skogsfugl. Dette kan du sjekke på Inatur.no. Det er ingen jakt på skogsfugl på denne tiden av året. Du kan også bruke en karttjeneste, som for eksempel norgeskart.no. Hvis du søker etter “fuglleik” får du opp en rekke navn som Fuglleikåsen og Fjellfugleleiken. Det er ikke uten grunn at områdene har fått disse navnene.

2. Vær der på rett tid

Høneuka hos orrfugl starter mot slutten av april i sør eller tidlig i mai lenger nord, og det er denne du bør prøve å treffe for å få oppleve mest mulig aktivitet på leiken. Det er da orrhønene ankommer leiken, og det er da det er mest aktivitet. Selv om det heter høneuke, kan den vare i inntil to uker.

Hver orrhane har sitt eget lille område der han gjerne står på en tue og spiller, eller går omkring. Vingene går mot bakken, mens stjerten slås opp i vifteform slik at de hvite detaljene vises best mulig. Hodet stikkes framover, den litt blå fargen på halsen er lett synlig. Den høyfrekvente boblende korringen avbrytes av kraftig tsjoing, og hele spillområdet er fullt av aktivitet med vanligvis fem til ti haner, men helt inntil 60 haner på de store leikene.

Det er orrfuglens leik som er enklest å få oppleve. Storfuglens leiker foregår nemlig anonymt inne i en barblandingsskog med relativt gamle trær og med sikt på mellom 30 og 100 meter. Orrfuglenes leik foregår derimot helst på store myrer rundt passende orrfuglhabitater. I tillegg avslører orrhanene leikplassene sine ved en buldrende tone som kan høres på flere kilometers avstand. Orrhanene er også lydhøre i sine kortere samlinger gjennom hele vinteren, lenge før orrhønene viser noen interesse, noe som også avslører leikplassene. Hvis du lokaliserer et jaktterreng med orrfugl og overnatter i et litt myrrikt område i terrenget, er det stor sannsynlighet for at du vil klare å høre de boblende orrhanelydene. Når du har lokalisert en leik, bør du overnatte på samme plass som du har tenkt å observere fuglene fra. Orrfuglene starter nemlig lenge før det har blitt ordentlig lyst, og det er umulig å snike seg inn på tilskuerplassen mens dagen gryr, uten å bli oppdaget. Undertegnede har vært på leik med en fotograf som slo opp et kamuflasjetelt midt på myra, og det fungerte helt fint. En vanligere fremgangsmåte er å bruke en presenning med hull i plassert i skråningen ned mot myra.

3. Plassere deg riktig

Nøyaktig lokalisering av selve spillplassen sjekker du ut kvelden før. Spor etter fuglenes leik finner du i snøen eller i nedtråkket myrgress. Du kan finne småfjær etter orrhanekamp, og spillmøkk på myra. Legg deg på østsiden av spillplassen, da får du sola i ryggen og blendes ikke om morgenen. Et søkk i terrenget er bra, da er du litt i skjul, men sørg likevel for god oversikt over selve leikplassen.

4. Legg deg tidlig

Sørg for å være på plass tidlig på kvelden. Rigg deg til for overnatting, og ikke tenn bål. Det beste er om du legger deg i det det mørkner, da forstyrrer du ikke de fuglene som kommer inn for å slå seg ned på nattekvist rundt leiken. Du kommer til å våkne tidlig, de første hanene pleier å starte spillet rundt klokken fire om morgenen, så å legge seg tidlig er uansett ikke dumt.

5. Ligg i skjul

Ikke bryt av kvist i skogen for å lage gapahuk. På leiker som er mye besøkt kan dette faktisk ødelegge litt av leikplassen, og de mulighetene fuglene har til skjul rundt om. Lag heller en gapahuk av en enkel duk/tarp, og gjerne med et kamuflasjenett foran mot spillplassen. Eventuelt bruk et telt.

6. Hysj!

Orrfuglene hører godt, og en uventet lyd kan få dem til å forlate leiken på et blunk. Du bør ligge stille, og ikke prate. Sørg for at kameraet er klart kvelden før, og legg vekk alle knitrende godteposer og annet som kan lage unaturlige lyder i skogen.

7. Vent med å bryte leir

Ikke bryt leiren før fuglene har avsluttet leikspillet. Målet må være at fuglene aldri oppdaget at du var der. Vi tar det for gitt at du tar med deg hjem alt som viser at du har vært på leiken.

Tiurleikene er vanskeligere å finne enn orrhaneleikene. Men om du likevel vil prøve deg, bør du først og fremst forhøre deg med lokalkjente. Så lenge ikke skogen rundt blir hogd eller på andre måter ødelagt, er spillplassen den samme fra år til år. Skal du finne en spillplass på egen hånd må du lete litt høyt i terrenget, og du må først og fremst se etter gammelskog. Trærne bør være 70 år gamle eller eldre. Se for eksempel etter høye trær, skjegglav og myk skogbunn. Boniteten på skogen skal være lav eller middels – det vil si at det ikke skal være i en frodig dal, men på et sted der trærne vokser saktere på grunn av lite fukt og næring. Skogen skal være ujevn og ikke for tett. Rundt leiken er det territorier i bløtkakeform, hvor hver tiur oppholder seg på dagen. Når du har funnet et sted som egner seg, kan du for eksempel prøve å overnatte der og høre etter klukking når sola står opp. Hver spillplass er vanligvis mellom to og tre kilometer unna hverandre i egnet habitat.

Når sola ennå står litt under horisonten kommer tiurene ned fra trærne, og går rundt omkring med vingene slepende mot bakken. Under høneuka, når røyene ankommer, klukker tiurene spillstrofene sine nesten konstant, og viser tydelig aggresjon mot andre hanner. Denne uka inntreffer i månedsskiftet april/mai på Østlandet og senere lenger nord, og høneuka kan vare i inntil et par uker. Tiurene spiller på leiken helt til rogneløvet er like stort som en tiurfot, sies det, men intensiteten avtar etter høneuka.

Tiuren begynner med en lyd som låter omtrent som belepp belepp. Lyden øker i hastighet og avslutter med en filende lyd. Under denne filingen kan du stikke hodet og kameraet frem, for da er tiuren i en slags transe og legger ikke merke til det som skjer rundt seg.

Av og til kan det se ut som tiuren tror at mennesker er konkurrenter om røyene, og de kan da være ganske pågående. Et lite partytriks er å bruke en pinne for å holde tiurens hode ned mot bakken mens du går rundt tiuren. Du kan deretter ta tak innerst på den ene vingen og kjapt flytte den andre hånda fra pinna og til den andre vingen. Nå kan du løfte hele tiuren opp og bære den forsiktig til skogs. Tiuren kommer til å være helt rolig, fordi den på ingen måte er evolvert til å håndtere en slik situasjon.

Når det gjelder tiurleiker, er disse sårbare for forstyrrelser. Du bør unngå å forstyrre leiken, og spesielt ikke flere dager etter hverandre.