I ei gruppe på Facebook kom jeg over en tur i Ådalen som jeg ikke hadde hørt om. Jeg sendte melding til Åse og brått hadde vi avtalt tur. Hr Yr er ikke til å stole på, så fra kvelden til dagen etter hadde han ombestemt seg tre ganger. Siden det ikke var så lange biten å gå, ble vi enige om tur, uansett hva Hr Yr sa.
Det sitter like langt inne for både meg og Åse å gå på tur i regnjakke og gummistøvler, så det sto pent igjen hjemme. Jeg plukket opp Åse i to tiden på ettermiddagen så kjørte vi opp til Buttingsrud Camping. Der går det en grusvei rett oppover i lia. Hadde været vært mer stabilt så hadde vi parkert der. Men i og med at det skulle være tett mellom de utrygge regnbygene, så kjørte vi opp til snuplassen.
Fra snuplassen gikk det brei fin vei videre oppover mot toppen. Godt merket med både gul og rød strek på buskene. Jeg hadde bare sett noen bilder med utsikt og fått med meg turstarten, så var jeg egentlig godt fornøyd for tur. Åse hadde gjort hjemmeleksa si litt bedre enn meg. Hun hadde til og med sjekket ut Norgeskart.no for merkede stier.
Etterhvert ble det litt mer sti isteden dor vei.
Det er brattere enn det ser ut som på bildene.
Det hadde vært opphold fra vi parkerte, men brått bøttet det ned. Ble litt våt på skuldrene og etterhvert fra knea og ned.
Et stykke opp i bakken deler stien seg i gul til høyre og rød til venstre.. Vi valgte rød løype for å gå gul tilbake for å få en runde.
Som du sikkert har fått med deg, så er ikke følging av merket sti min sterke side. Brått fulgte vi gul merking sånn helt uten videre. Det var Åse som kommenterte det, så vi ble enige om å følge den gule ruta og gå den røde tilbake.
Stien gikk bort mot Kleivtjern før den svingte under Grøterudberget .
Ved Kleivtjern så vi trane. Det var tilfeldig at jeg fikk se den, for den låt ikke i det heletatt.
Jeg tror ikke den egentlig merket oss, for det var samme tempoet.
Multeblomstene sto hvite i myrkanten sammen med mye myrull.
Multeblomstene begynte å bli avblomstret allerede. All blomstring ser ut til å være over i løpet av øyeblikk uansett hva der er som blomstrer.
Brått var vi oppe på Geitekleiva med utsikt utover Sperillen og regnskura som nærmet seg i det fjerne.
Helt greit å holde avstand til kanten, Hvit mose på berg er glatt og ingen av oss hadde planer om et bad i Sperillen denne dagen.
Utsikt er til for å nytes, men Åse hadde fått med seg at det skulle være både en geocache og ei postkasse på toppen ved utsikten. Slike turkasser pleier å være veldig synlige. Men vi så ingen...
Da var det bare å dobbeltsjekke med geocacheappen. Kassa og cachen henger stort sett sammen.
Den gule merkingen fortsatte til høyre og cachen skulle være til venstre... En sjekk på Norgeskart viste at den stien trolig fortsatte nedover lia til Enger.
Hverken jeg eller Åse er nevneverdig opphengt i sti når vi er på tur, så vi valgte korteste vei og gikk etter kompasset mot cachen.
Vi fulgte toppen av åsen bortover i retningen vi skulle. Det var ikke så tett skau som vi fryktet når vi startet.
Etter noen meter i forholdsvis tett skau hadde noen brått tynnet ut, så det ble mer åpent. Men når det er åpent i synshøyde, så er det desto mer tett der man skal gå.
Brått fant vi både turkasse, geocache og nytt utsiktspunkt.
Fin tur opp fra Buttingsrud camping, sikkert greit å lee seg litt når man ligger i campingvogn hele sommeren.
Vi unngikk regnskura som vi så i enden av fjorden, Men det var forholds vått i lyngen etter forrige regnskur.
Så var det samme stien tilbake til bilen. Den rødmerkede stien var ikke på mange meterne før vi havnet inn på den gule stien som vi hadde vært på tidligere på dagen på vei til Grøterudberget.
Runden ble på 4 kilometer før vi var tilbake til bilen. Takk for turen Åse, snart er vi på ny tur.
