Hva får deg til å velge akkurat den boksen du velger å gå på leiting etter? Noen ganger er det planløst å gå på bokse jakt, andre ganger er det nøye planlagt og tilrettelagt ned til minste detalj. Det skjærer seg som regel hver gang. Noe mer uforutsett tidsmessig enn geocaching skal du leite lenge etter.
Opprinnelig plan om Bygdøy ble for andre eller tredje gang skrinlagt da Åse plutselig fikk noe dårligere tid enn planlagt til disposisjon. Ny plan ble Bærumsverk, men med ukas snøfall så måtte vi replanlegge en gang til når vi kom fram. Så da sto vi der da med en GPS full av koordinater til to områder vi ikke var i... Kolsås ble dagens redning, men vi følte oss konstant som "Kjærringene mot strømmen" der...
Det var ikke bare ett sånt skilt i skiløypene nei, de sto i hvert eneste kryssningspunkt mellom løypene. Men når Åse er en eminent kartleser og jeg en ikke fult så eminent sjåfør så ble det da noen funn på oss.
Cachebeskrivelser er det også stor variasjon på, men når en dumper innom en forseggjort beskrivelse med en humoristisk vri, så fortjener den boksen å bli leita etter. Da den i tillegg har endel stjerner så må man gi saken en liten sjanse for å få en signatur i loggen sin. Det viste seg å kreve litt innsats for å få til dette.
Mellom en bruktbilforretning og en heller uskjønn industriinstallasjon, midt i Lomma, nedenfor brua over Brynsveien og litt øst for gamleveien til Lommedalen, sånn cirka vest-nordvest for midt i Bærum, der ligger det en øde øy. Ikke bor her folk, for det tynne laget med skrinn jord er ikke brukandes til noe som helst. Dyreliv er det smått med, bortsett fra en og annen tilfeldig småfugl som har fløyet feil, og soltimer er det heller ikke mange av. Med andre ord et perfekt sted å gjemme en skatt!
Akkkurat her er Lomma litt slapp og doven, som om den hviler seg og leker flod etter å ha rent hele veien ned fra bekkene på Krogskogen og Steinsskogen, passert den strabasiøse fossen etter Glitredammen og vært en tur innom rørene i kraftstasjonen oppe ved Belset. Om man lukker ørene kan man fort tro man er i Amazonas, men lukker man øynene er man definitivt tilbake i den vestbærumske delen av sivilisasjonen. Jeg anbefaler å lukke ørene ... en liten stund.
Som på enhver annen øde øy finner du en skatt her, dog er den hverken nedgravd eller gjenglemt. Kart og piratstøvler kan være nyttig, og den nødvendige og tradisjonelle røde X-en finner du sikkert på medbrakt elektronisk utstyr. Geocachen er omgitt av rennende, kaldt vann på alle kanter, og anbefales IKKE forsøkt logget på vinterstid når elva er full av ustabil skru-is som kan være tynnere enn silkepapir og lumsk som en bakfull saksbehandler i Skattedirektoratet. Se opp for joggemugglere (joggeranere finnes bare i nabofylkene, heldigvis), hundeluftere med Birken-ambisjoner og Brødrene Dal. Vi er tross alt på en elv. Ved høy vannføring (april/mai/juni) kan du legge en ekstra stjerne til terreng-ratingen. Minst.
Elvebredden i dette området er også noe for seg selv. Flere steder er berget slett og glatt som et stuegulv etter elvas ustanselige sliping og pussing. Begrepet "tidens tann" får plutselig en fysisk mening her ...
Begynner å bli endel gule smilefjes, men har fremdeles mange å ta av i området... Blir nok ikke ferdig med det første tror jeg...
