Du veit det er høst når

 

Første tegn på at høsten virkelig er her... når åkeren er tresket og man kan finne fram sjyrua og kutter ned noe av åkeren som står i kanten. Binde dem sammen og lage fuglenek.

En dag jeg kom hjem hadde de startet å treske og dagen etter var de ferdige. Siden pappa har leid bort jorda så er det siste året med havre, Neste år er det gras på alle jordene her.

Hundene er kjempeglade for at det er høst og åkeren er tresket. Da er det nemlig fritt fram å løpe rundt på jordet så halmen spruter til alle kanter.

Varga har aldri løpt i halmen tidligere, men dette satte hun stor pris på.

Varga blir finere og finere etterhvert som hun blir eldre.

Snart er det ny ferieuke og planene er mange. Håper bare ikke snøen kommer for tidlig på fjellet i år.

Blir spennende å se om hun er like ivrig på skitur til vinteren

Hun har nok fått høyden sin nå, mangler bare litt på å legge seg ut og få voksenkroppen sin.

Det er mye full fart på henne, så nå har jeg delt av hundegården. Den ene delen har fengselsgjerde og ikke den andre. Så da må hun være der det er skrått på toppen. Hun har nemlig knekt koden med å kommer over halv annen meter høyt gjerde.

Glaser meg til båndtvangen er ferdig 30. september, ja noen fjell er det enda seinere. Bare sauene er sanket og de ivrigste jegerne har roet seg litt. Da er det fritt fram på fjellet for oss også.

Smøre niste og lade kamera. Håper på knallfin høst nå.

Etter mye løping på jordet er det godt med en snartur ned i elva for å drikke og kanskje bade litt.

Elva begynner så smått å endre farge her også

Bladene har begynt å slippe taket

Rogna er tung av bær

Nyt høsten

Skogens konge

 Så ofte som denne legger seg til rundt husvegga, eller loverer rundt i åkeren, så burde han hatt et navn. Men han er vel så freidig at han blir nok skutt første dagen i jakta. Snau måned nå så braker det løs.

Han sprader jo rundt midt på dagen og ikke tidlig morgen eller skumringstimen som elger vanligvis gjør. Det er ikke hver gang jeg ser han som jeg tar bilder. Jeg har jo ikke kamera i hånda 24 timer i døgnet.

Han har det ikke travelt om han går den ene eller den andre veien.

Siden jeg har filmet disse kuene litt, så tenkte jeg at jeg kan jo ta en liten filmsnutt av denne elgen også. 

* *

Den bryr seg ikke noe om det er noen ute på gårdsplassen, om det er folk eller hunder. Ikke bryr den seg noe om at traktoren bråker heller.

Det er litt merkelig at han foretrekker blader fra trærne isteden for havreåkeren som nærmer seg treskeferdig.

Han bruker ørene veldig aktivt, så den har nok full oversikt over hvor alle er til enhver tid. Trenger ikke late som jeg er usynlig på verandaen.

* *

Jeg står lenge å ser på den når jeg ser den kommer sigende.

Kanskje han kommer dragende på ei elgku i løpet av året

Det er morsomt uansett da, om han forblir aleine utover. Bare den jevnlig stikker innom

Den sto der i jordekanten og spiste lenge etter at jeg sluttet å se på den.

Egentlig skulle jeg laget et sånt jakttårn i jordekanten og ventet tålmodig så jeg fikk sett den på riktig nært hold. Men så tålmodig er ikke jeg...  Tålmodighet er ikke min sterke side i livet.

Nyte livet

 

Nå er det vår og da kan man nyte livet. Jeg nyter livet på vinteren også jeg. Alle snakker om at vinteren er så lang i år, men jeg synes skiføret forsvant veldig raskt. Jeg er ikke så overbegeistret for våren, for den medfører søle og kline, for ikke å snakke om all pollenet. 

Hver vår og høst så er det litt Bondai Beach i huset. Jeg går for feiebrett og kost når det er som verst, så kan jeg finne fram vaskebøtta når forholdene bedrer seg litt. Hundene må få lov å kose seg litt ute de også, de kan ikke bare stå i hundegården for ikke å bli sølete. Hvor lenge søla varer varierer på hvor mange ganger det snør eller regner før det blir skikkelig sommer.

Som du ser så er ikke veien bortover jordet tilnærmet snøfri ennå. Men gårdsplassen er desto mer sølete. Men snøen er noe hundene setter stor pris på. Det er lett å se når man er på fjelltur og man kommer over en snøflekk. Da er det basing og gniing i lange baner.

Varga derimot er ikke særlig begeistret for vann og søle, så jeg håper hun løser vannkoden når det blir sommer. Nå går hun omveier når det er sølete og sølepytter hopper hun over. 

Uka etter påske har hun stått i hundegården når jeg har vært på jobb. Jeg har ikke delt den av, så de har hele hundegården alle tre. Det var ikke bare leiking og aiering, så da går det helt greit. Mamma og pappa deler jo gårdsplass og har full oversikt hele dagen. De ligger i hundehuset og sover om dagen, så da er det ikke noen grunn til å ha henne med på jobben hver dag. Hun har det mye bedre hjemme.

Jeg har et lite stengsel mellom hundegårdene etter at jeg hadde valpekull. Det er også kjekt når jeg har valp, så de store kan trekke seg inn for å være i fred. Nå har hun blitt så stor at hun kan gå so hun vil. 

I hundegården hadde det smeltet fram et lårbein som hundene hadde fått i høst. Det var virkelig lykke for Varga.

Bella er også veldig interessert i beinet. Spørs om jeg må i fryseren for å hente flere slaktebein fra storfe, så de får noe å gnage på alle sammen i hundegården. Jeg har aldri bein alle steder, det er noe som er i hundegården. Da har en litt kontroll om man får besøk av noen hunder som har litt matforsvar.

Bella sneik seg fram og rappet beinet

Varga syntes det ikke var så ille og tok til takke med sin ende av beinet.

De lå lenge i sola og koset seg med beinet.

Varga håpet på å få ha det aleine igjen, men Bella var ikke så ivrig på det.

Varga prøver å dytte bort snuta til Bella, for at hun skal få beinet for seg selv.

Men Bella lar seg ikke stoppe så lett.

Det er ikke alle hunder som er så snille at de deler beinet sitt med andre hunder.

Play date

 På mandag reiste  vi ikke rett hjem etter jobb. Det er jo ikke noe nytt, for rett som det er så finner vi på noe som jeg må takle på egenhånd. Jeg tar stort sett livet på strak labb. Jeg har blitt flink til å være litt aleine.

Det stertet med at jeg måtte være i stua når hun forsvant inn på badet for en dusj eller ligge i badekaret med ei bok. Men på fredag var jeg aleine når hun dro på kino. Ja ikke helt aleine da, jeg hadde jo Hailey og Bella der. Alle kattene også.

På søndag var jeg aleine når de var på Camp Villmark. Naboen var på saken om jeg ikke trivdes. Jeg sutret litt etterhvert. Da fikk jeg komme inn til naboen og sove litt der. Etter en stund så fikk jeg komme ut igjen i hundegården og da ble jeg der til de kom hjem igjen.

Så når det ble play date på mandag med Mumi, en border collie på 4 måneder, da kan du tro vi koset oss. Vi glemte de som var med oss, og satte i vei i full fart.

Vi var veldig selvstendige og veldig enige i leiken.

Siden Mumi bor der så ble det til at hun viste meg litt rundt på gårdsplassen.

Så lukket vi brått ørene og forsvant ut av syne

Vi hadde fått teften av et gammelt elghode fra jakta som grevlingen hadde dratt fram.

Etter å ha blitt hentet nede på jordet ved det gamle elghodet et par ganger så fant vi ut at vi skulle bevege oss litt i en annen retning for å prøve litt til.

Men vi hadde det gøy da.

Vi løp både frem og tilbake og rundt i ring.

Neste gang skal vi møtes et sted, så kan vi løpe på ukjent sted

Det var innmari mange spennende lukter der.

Så fikk vi testet om skaren holdt oss.

Det gjorde den, så vi kunne trygt løpe nedover jordet

Livet på landet altså, det ruler skikkelig

Man blir litt skitten når man har det gøy

Da er det godt å komme hjem til flokken, få litt mat og kunne sove tett inntil Bella. Livet er herlig dere. I morgen er det nye eventyr som venter.