Brått dukker de opp

 

Når man er ute å kjører bil, er det best å ha ett øye i vegkanten og ett øye på veien. Jeg var en tur hos Merethe og Marius en ettermiddag. Må jo hilse på Tassen, har jo ikke sett han siden jul. Patran kom en tur denne helga også, Kennet, Ingrid og Sofie kom på middag på lørdag sammen med pappa. Da endte det opp med at Sofie ville overnatte hos tante. 

Lørdagen varmet sola godt, da tok jeg og Patran med oss hundene en liten tur på andre siden av elva. Da gikk det nesten fire kilometer uten problemer med knærne på kvelden eller dagen etter. Endelig betaler det å holde seg i ro litt. På søndag ble Sofie kjørt hjem. På tilbakeveien kjørte jeg og Patran innom fjøset en tur. Det hadde kommet kalver og det var på tide å klippe sauene., så da gikk den dagen også. 

På vei hjem fra fjøset så fikk vi se to rådyr som sto i veien før de hoppet nedover jordet. Jeg rakk å ta bilde av dem, i og med at Patran kjørte. Det ble en stopp, men de vil gjerne litt lenger nedover jordet for å holde avstand.

Store flotte dyr som har holdt sammen helt siden jakta. Jeg har sett dem jevnlig på nesten samme stedet et halvt års tid.

Fen bakerste stoppet når vi stoppet bilen, men det var ikke lenge hun ble stående før hun bykset etter den andre.

Overraskende mye snø på jordet. Det virker ikke så my når man ser på brøytekanten langs veien.

Et rådyr er ikke så kortbeint egentlig

Nå har Vy sluppet billetter til Bergen, så nå har jeg kjøpt seteplasser til oss både til Bergen og ril bake igjen. Booket hotell og jammen har jeg funnet endel vi skal rekke iløpet av disse dagene. Nå er det bare å håpe på oppholdsvær. Har vært i Bergen noen ganger og da har det vært helt greit vær. Sist jeg og Patran var der var i 2014, så det er 12 år siden omtrent når vi drar tilbake.

Iskaldt er vel rette ordet

 

Når jeg våknet opp lørdag morgen viste gradestokken -25 kalde grader. Bitende kaldt og lite fristende å ta seg en tur ut. Det er i allefall bare å vente på ta sola kom opp.  Ja for endelig så var jeg hjemme en dag som himmelen var blå og sola krabbet oppover jordet. 

Midt på dagen så hadde sola kommet opp på gårdsplassen og jeg tok med meg hundene ut for å lufte oss. Jeg tok med meg fotoapparatet, for slike dager har det ikke vært for mange av den siste tiden,

Det nærmet seg kun 19 kuldegrader, men sola varmet faktisk. Så en lun krok satte jeg meg litt for å få litt sol i fjeset. Det var skikkelig godt.

Når vi kom inn igjen så ble det restemiddag. Siden jeg har gått litt fram og tilbake ned bakken og bortover jordet, så tenkte jeg at litt vasking var innafor. Katterommet som Sofie har leikene sine på fikk en skikkelig vask. 

Hundene fikk også en vask, det var også nødvendig. Kjekt å ha en dag hjemme hvor de kan være mye inne til de blir skikkelig tørre. 

Det virket som hundene koste seg i sola også. De var vel lei gråværet de også. Det er jo triveligere å være i hundegården i sola enn i snøvær.

Hailey, Varga og Bella

På en måte er det godt når det er så kaldt, så frister det ikke så veldig med skitur. Så er det håp om at beina mine blir helt bra, De er nemlig blitt mye bedre i det siste. Utrolig nok. Da er det håp, men kyststien i påsken har jeg skrinlagt.

Tenk om to uker er det våren, i følge kalenderen. Med tidlig påske så tror jeg våren kommer tidlig i år. Nå som sola har kommet tilbake på måsasia, så blir det snart sol når jeg kommer hjem fra jobb.

Det ble med den ene fine dagen. På søndag var skyene og snøværet på plass igjen. Det var fremdeles -20 grader, så det fristet ikke til å være lenge ute. Nei det holdt med å lee seg litt, bære inn litt ved og ellers kose seg med både tv og ei bok. Jeg må jo starte på en ny bok, greit å ha litt å lese på når en er i badekaret eller før man sovner om kvelden.

Det er ingen masing på hundene heller. De liker sofalivet når det er kaldt ute. Kattene har heller ikke behov for frisk luft. Konklusjonen er altså at vi nyter helga.

I vinter synes jeg Hailey er blitt veldig gammel. Det har kommet raskt. Hun er ikke særlig begeistret for å gå tur lenger. Enda så korte turer jeg holder meg til. Det begrenser seg til rundt husene, for skal vi kjøre bil går hun helst til døra for å komme inn igjen. 

Nå har det blitt forholdsvis lenge lyst på ettermiddagen, så nå er det mulig å kunne kjøre et sted etter jobb for å gå en liten tur. Jeg skal være flink å holde meg til flatt terreng, enn så lenge. Har jo skjønt at det ikke er så dumt å holde seg litt i ro, det hjelper på litt etter litt.

Etter langtidsvarslet så skal det ikke bli mye sol den kommende uka, så da er det enklere å holde en lav profil på aktiviteten. Det blir mye turplanlegging isteden. Det kommer til å bli flere overnattinger i hengekøye utover året, for da slipper jeg å tilpasse lengden etter Hailey. Sånn det ser ut nå, så må hun nok slippe snart.

Om dette er november kaktus eller påske kaktus er jeg ikke så sikker på, for den kommer med en blomst eller to i ny og ne.

I juli kjøpte jeg meg et ferskentre som i løpet av vinteren har kastet alle bladene sine, bortsett fra to. Jeg hadde tenkt å kaste den, men siden jeg syntes kvistene var veldig grønne så fikk den bli inne i stua, I går fikk jeg brått se at det hadde kommet to blomster. Kanskje jeg brått får fersken?

Nyt uka!

Snøen lavet ned hele helga

 

Patran plukket opp Sofie på lørdag og da ble det en dag ute i snøen for alle sammen. Varga var raskt borte i verandadøra når hun hørte bilen kom.

Til og med Oliver fant ut at han skulle være med ut i snøhaugen.

Pappa kom også ut en tur og det ble funnet fram både snowracer og spark. 

Så var det bare å finne en bakke man kunne ake i. Siden ingen hadde akt på jordet, så ble det nedover veien der det var brøytet i det minste.

Så kastet hun seg på kjelken og satte utfor i snøværet

Da var det bare for tante og hundene og løpe etter. Veien opp hit er det lite trafikk på, så da går det greit med litt aking.

Så var det samme farten tilbake til meg for hundene. De lå utstrakte hele kvelden når vi kom inn igjen. Både aktivitet ute og besøk i helga leiter på.

Flaks med en sterk tante så man slipper å gå opp igjen hele bakken.

Det har kommet endel snø her, men det blir ikke så mye ut av da den er veldig lett, til tross for store flak.

Varga storkoser seg i snøhaugen.

Neste runde fikk tante kov å sette på nedover også. Det ble god fart på slikt føre.

Bella ga opp å løpe etter etter tredje turen, Da skjønte hun at vi ikke skulle lenger tur enn opp og ned bakken.

Jeg fant fram den gamle snørydderen som jeg hadde kjøpt til pappan hennes da han var liten. Så da ble det ryddet bort litt snø.

Jeg var flink og holdt meg i ro på gårdsplassen som fotograf. Om jeg er flink i noen uker til så kanskje jeg blir kapabel for kjelkeskliing seinere i vinter. Snøen på gårdsplassen blir samletien haug under bjørka. Der hadde ungene snøhule når de var små.

I helga ble den haugen til akebakke. Da var det ikke så langt å gå opp igjen for å ake en gang til.

Når man leiter i gammelt akeutstyr så dukker det opp både det ene og det andre.

Dette gikk raskt ned bakken og jubelen sto i taket.

Det ble ikke med bare en eneste gang. 

Det er kjempegøy å ake, jeg var mye med ungene når de var små. Så jeg gleder meg til å kunne skli litt i vinter også.

Det var en bratt side, og en side som ikke var fult så bratt.

Ikke før hun var akt ned så var det å klatre opp til toppen igjen.

Uhei som det går

Jeg skjønner ikke de som ikke liker vinteren jeg.

Til og med Varga fikk ake en tur.

Overlykkelig når de var i bunnen.

Noen små justeringer trengs på toppen

Jentene gikk over til snøbrøyting når jeg gikk inn for å starte på middagen. Sofie hadde bestilt kjøttkaker til middag.

Snart ble det nesten snøfritt av den nye snøen som hadde kommet på gårdsplassen.

Når Oliver skjønte jeg skulle inn igjen, var han ikke sein om å slå følge.