Åpen dag på Utøya

Jeg hadde lyst til å ta en tur dit, men slike åpne dager er ikke så ofte. De siste årene har det blitt en mer åpen øy, men man trenger en avtale for å kunne gå i land der. 550 meter fra land ligger øya i Norges 5. største fjord.

Jeg kapret meg billett tidlig, og etter hvert ble både Kenneth, Ingrid, Sofie og Patran med på tur. Turen er gratis og du blir guidet rundt av noen som har noe varierende kunnskap om det du spør om.

Vi fikk ikke noe bekreftelse på påmeldingen og når vi skulle ombord i båten så ble vi delt i to grupper. Det hadde fint vært plass til alle på båten i en tur. Når vi gikk ombord ble navnet krysset av på en liste og vi fikk armbånd. 

Jeg skjønte ikke helt vitsen med armbåndet, for vi ble jo kjørt til ei øy. Og det går bare en båt mellom brygga og øya. 

Duas aller første båttur. Hun skulle sove egentlig, men hun er alt for nysgjerrig til det.

22.7.2011 ble Utøya åstedet for Norgeshistoriens verste terrorangrep. I dag er Utøya en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden. I dag er Utøya en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.

Besøk Utøya og få en interessant omvisning på øya. I Arbeidsmiljølåven fortelles Utøyas lange historie gjennom en historisk utstilling. Bilder fra gamle og nye arkiver forteller historien om en liten øy som har hatt stor betydning for arbeiderbevegelsen og titalls tusen norske ungdommers politiske engasjement. Utøya eies av AUF og driftes selvstendig av Utøya AS. Utøya AS er organisert gjennom et non-profitt aksjeselskap, og uten statlig støtte.

I Hegnhuset fortelles historien om terrorangrepet 22. juli gjennom en sterk utstilling. Bygget er også øyas formidlings- og læringssenter, og er blitt betegnet som et av verdens viktigste nye bygg. Lysningen, minnestedet nord på øya, er et verdig og vakkert minnested. Omvisningen inkluderer historier om pågangsmot, fremtidshåp og den vanskelige veien videre etter terrorangrepet i 2011.

Guiden vi fikk var litt merkelig og ville egentlig ikke fortelle så mye om hva som egentlig skjedde. Og når han sa at han aldri hadde vært på stabburet og ikke visste hva som var der, ja da spurte Ingrid om hun kunne kjenne om det var låst,

På verandaen der sto en skikkelig flott sofa med dragehoder, trolig forholdsvis gammel.

Det er laget utallige filmer om Utøya, jeg har kun sett den aller første som ble gitt ut, som er filmet uten klipping. Jeg så den på premieredagen og det var en merkelig stemning i salen når filmen var over. Søk den opp på nettet, den er absolutt verdt å se.

* *

Jeg har ikke sett noen av de andre filmatiseringene og dokumentarene. De er det utallige utgaver av. 

Det var satt opp nytt gjerde på Kjærlighetsstien. Det var en sti som snirklet seg fram langs kanten av klippa. I følge guiden hadde ingen kommet fram der med barnevogn tidligere. Var ikke så smalt da.

Alle øyene i Tyrifjorden har bratte klippekanter på den ene siden og er flate mot land på andre kanten.

Ungdommene flyktet på denne siden av øya, det var veldig irrasjonelt. Hvorfor flykte til en klippe? Når noen skyter skulle svømming være god motivasjon i forhold til en bratt klippe kant.

Noen vil vel kanskje si jeg var der på galt grunnlag, men jeg innrømmer at jeg kun dro dit fordi jeg var nysgjerrig. Jeg kjente ingen av dem og jeg har aldri vært Arbeiderpartifan. 

Øya og husene ser større ut når det har vært sendinger der fra på tv. 

Noe var laget nytt. Det gamle huset var kledd inn og bevart, med kulehull i veggene og minne bilder på veggene der de forskjellige hadde dødd. Der var det ikke lov å ta bilder. 

Det var laminert lapper og hengt opp i ei furu.

Tid til ettertanke. Det intrykket jeg sitter igjen med er vel det samme som av Arbeiderpartiet. Lite effektivt og feil fokus. Tror dem at folk kommer på omvisning for å ikke å få fote litt mer om 22. juli? Når guiden går glatt forbi et hus uten å nevne at det var det eneste huset Breivik gikk forbi fordi de på innsiden hadde stengt døra og blendet vinduene. Når en spurte hva det var i det huset så fortalte han og nevnte i en bisetning at de ikke hadde det med i guiderunden. Men siden vi spurte... 

Lysningen, det private minnesmerket for alle de omkomne som står på øya.

"Ravi" var der med datteren sin, så Sofie dro igang "dans, dans, dans oppå bordet" Men vi tok den diskre varianten.

Ingrid mente at Sofie var litt liten for å ha en helt egen is. Det var ikke Sofie enig i.

På båten til bake var vi de eneste passasjerene.

Dert offisielle minnestedet på kaia på landsiden.

Minnested 22. juli

Minnestedet for de som ble skutt og såret 11. juli 2011

 Sist jeg stoppet her var ikke Minnestedet åpnet for allmenheten ennå. Siden jeg kjørte forbi hjem fra Bygdøy så fant jeg ut at jeg skulle svinge innom for å se hvordan det hadde blitt.

Det var en god del folk der. Men jeg fant ingen informasjon om hvermansen kan komme ut på øya. 

Det var blitt et fint minnested, men selve utformingen minner en del om skulpturen som står på Kistefoss med speil og fontener,

Fra en kunstners ståsted er de nok totalt forskjellige

Båten kom kjørende fra Utøya og la til uten noen mennesker. Ja ventet den på noen? Var det noe arrangement på øya? Kan jeg bare ta meg en tur? Ikke noe informasjon om noe, noe steder på kaia der.

Hver død har sin søyle med navnet sitt og alder.

Hvil i fred

Grünerløkka rundt

Vil du bli med en liten tur til Botanisk hage, Naturhistorisk museum på Grünerløkka? Jeg har nemlig vært der i helga. 

Jeg og Patran hadde snakket om å besøke Geologiskedelen av Naturhistorisk museum når de endelig skulle åpne igjen. Steinsamlingen har vært pakket ned mens hele bygget har har blitt renovert. Så når det var klart første helga i mai for nyåpning så var det bare å finne en dag som passet for Patran. 

Egentlig passet det helt ypperlig å dra dit på lørdag, da regnet bøttet ned. Vi skulle jo gå inne, så botanisk hage får få besøk en dag med oppholdsvær. Merethe ville heller være hjemme å gå en tur med hundene isteden for å være med oss på museum. Men Marius ble gladelig med på jentetur til Grünerløkka. Jeg scannet noen stolper i samme slengen. Jeg gikk ikke etter dem, men tok de vi passerte på turen.

Det er ikke bare hjemme her treet begynner å bli avblomstret. Her ble vi møtt av en rosa løper av kronblader.

Det er et staselig sted å besøke

Jeg skulle hatt en slik hage hjemme her også. Et vel av blomster og ikke minst lukter.

Vi tok den Zoologiske delen av museet først. Der var det ikke noe nytt siden sist jeg var der.

Det er utrolig mye rart som er stilt ut, og like mye å lære om man leser all informasjonen som finnes der.

Det er ikke noe ideelt sted å fotografere. Det er mange glassflater og lyssettinger som gjør bildene veldig kunstige.

Da var det litt enklere når vi kom inn i delen for geologi. Med steiner og skjeletter, fossiler og annet spennende som finnes i jorda.

Patran skulle bli tatt bilde av foran dinosauren, men ble ikke helt fornøyd med bildeutsnittet. Så da måtte hun ta bilde av meg for å vise hvordan hun ville bli tatt bilde av. 

Lettere oppgitt over hvor vanskelig det skal være å ta et bilde som hun har tenkt seg. Men vi var jo ikke de eneste som ville bli tatt bilde av foran dette skjelettet.

Tenk sånne steiner kan man snuble over i naturen om man er på riktig sted til riktig tidspunkt

Kanskje like greit at denne her ikke lever i dag

De delene de ikke hadde funnet hadde de satt inn metallbiter i skjelettet.

De kunne godt ha brukt glass som ikke reflekterer lys over disse fossilene

Nålevende menneske i hele verden er beskrivelsen

Boa slange

Store lokaler i 4 etasjer

Marius og Patran studerer

Sjekk de bitte små bakbeina i forhold til resten av kroppen.

Det er litt rart at det ikke levde noen pene dyr på den tiden

Patran kjøpte med seg noen steiner hjem

Det var tusenvis av steiner der, så er du litt interessert i sikt så er det absolutt verdt å ta turen dit.

Det sto hva steinen het, kjemisk formel og hvor den var funnet

Forklaringen på hva dette var sa meg egentlig ingenting.

Ligner like mye på en musling som på en stein

Måtte være litt mer sjarm å skrive lærebøker før dataen kom

Fossil

Kanskje de fikk ideen til søljer av en klump med sølv som ble funnet?

Det var ikke oppholdsvær når vi hadde gjort unna museumsbesøket, så det ble ingen runde i botanisk hage denne gangen.

Litt knipsing på vei til bilen, det ble det.

I og med at det er vanningsrestriksjoner i Oslo, så var de sikkert glade for at det regnet såpass som det gjorde.

Et lite kunstverk i seg selv. Tulipan med regndråper på

Jeg ble forvist til baksetet når vi skulle ta en tur til Mathallen for en liten matbit. I og med at det er en time hjem, så er det kjekt med litt næring først.

Jeg har aldri vært i Mathallen tidligere, men den var slett ikke som jeg hadde innbilt meg, Jeg trodde det var et sted du kunne kjøpe mat som på butikken, ikke at det var tilnærmet fortauskafeer der.

Eller metervis med kaker

Det ble en knallgod kylling sandwitch og cola

Det var noen butikklignende saker der

En liten sveip nedover gata for å scanne en stolpe

På vei tilbake til bilen så vi en lettere overfylt veranda

Grünerløkka er en flott bydel i Oslo

Jeg har hørt mye om dette minnestedet de har laget for "22. juli". Hvor hårreisende og dominerende det er. Ja også er det jo bitt mye dyrere enn det skulle vært opprinnelig. På vei hjem fra Oslo kjører vi forbi stedet, og ved å kjøre gamleveien om Utstranda så kunne vi svippe innom.

Det åpner ikke før 18. juni, men det blir vel ikke så forandret regner jeg med. Det som var mest prangende og dominerende var veien som var laget ned til minnesmerket.

Hvil i fred

Dagens resultat av stolpejakten ble