Når vi kom kjørende til Langedrag så er det en innhegning eller to før selve parken. Der har de alltid nye dyr eller de som trenger ro. Så jeg stopper alltid for å titte der. På tirsdag så var det en elgku der som hadde fått tvillingkalver.
Elgen er den største av våre hjorteviltarter, og både størrelsen og kroppsfasongen gjør at den kan vanskelig forveksles med andre hjortedyr. Kroppen er stor og tung, med lange bein, høy skulderregion, kort hals og store ører. Elgkalver veier omkring 11 – 15 kg ved fødselen. I løpet av sommeren vokser de raskt og allerede samme høst vil de veie 100-160 kg, men i områder med svært gode vekstbetingelser kan de oppnå en vekt på over 200 kg. For elgkyr fortsetter kroppsvekten å øke inntil 4-7 års alder, mens elgokser kan vokse inntil de er 5-9 år gamle.
Geviret faller som regel av i perioden desember-februar. Straks dekkes rosenstokken av hud, og et nytt gevir begynner å vokse ut. I starten relativt sakte, men utover våren og sommeren øker veksten, og den kan være på bortimot 2 cm i døgnet på det meste. I hele vekstperioden er geviret dekket av en tynn, blodrik hud med korte tette hår, kalt basthuden. I august-september er geviret ferdig utvokst og da ”feies” basten av og de harde beinstrukturene kommer til syne.
Når vi dro for dagen så måtte jeg stoppe igjen. Kalvene lå fortsatt under granbuska, men mamman hadde flyttet på seg. Jeg gikk litt nedover langs gjerdet for å prøve å få et bedre bilde av kalvene. Siden de lå og sov så tenkte jeg at jeg skulle prøve å la være å vekke dem.
Har du sett noe mer bedårende enn en sovende elgkalv?
Ganske nydelig som våken også. Ja, for den merket meg når jeg nærmet meg gjerdet.
Mamman var så komfortabel med at jeg sto ved gjerdet og tok bilder at hun ble liggende og kalven som våknet ble også liggende.
Fjellidyll, Langedrag ligger flott til ved Tunhovdfjorden
Når vi kom til Langedrag så ble vi møtt av en påfugl. De har alltid hatt det, men i fjor så døde den de hadde. For når jeg kom for å hente Patran og jentene når de hadde vært utplassert der så lå den i ulvegården. Den spredte ikke halen som jeg så, men den er forholdsvis høylytt av seg,
Mange av hestene hadde fått føll, så det var mange små som travet rundt på tunet.
Vi gikk en runde til alle innhegningene for å se om det hadde kommet mange unger hos de forskjellige dyrene. Siden det blås forholdsvis frisk den dagen så lå de fleste litt i le for å få varmen fra sola. Når vi reiste hjem viste det seg at det hadde blåst nesten mer nede i dalen hele veien hjem.
Jeg mener det var forholdsvis mange fjellrever der sist, men nå var det bare et par stykker der. På våren er de ikke særlig fine, da de kommer fort i røyteperioden.
For å få tiden til å gå ble vi med på dagliglivet med mating og annet som var iscenesatt for å få tiden til å gå fram til klokka tre da vi skulle inn til ulven. Geitene hadde inntatt stabburstrappa for å få litt ly fra vinden.
Villsvinunger
Jeg kunne sikkert ha laget et innlegg om hvert av dyrene, men jeg skal fatte med i korthet tror jeg. Ellers hadde det vel kommet bare Langedrag innlegg helt fram til jul.
De har godt sovehjerte dyrene der, så det er tydelig at folk ikke brydde dem det døyt.
Så godt å bli klødd på ryggen av Patran
Geitene var liksom over alt, fulgte etter der folk gikk. Om det var kos eller mat de snoket etter var ikke godt å si.
En kommer ikke til topps på flatmark.
Virket som en dagligdags aktivitet
Moskusen lå og tittet
Geitebukk
Sjelens speil
Kaninproduksjonen var ikke helt i gang ennå, men noen unger løp rundt der.
Mor og barn koser seg med det lille graset som er
Endene var en snartur ute, men forsvant ganske raskt inn igjen
Lekker? Nåja...
Ferdinan tar livet med ro
Klart hvor spennende kan livet være i den naturpark, tror den ene dagen er ganske lik den andre.
Virket som brennesle var veldig godt. Jeg og Patran plukket litt gras til den i veikanten, virket som den satte pris på det.
Nam nam
Ikke alle som skjønte at det var enklere å bruke grinda enn å klatre gjennom gjerdet.
Gå rundt lille venn
Møljekos
Vi bevilget oss litt lapskaus før vi skulle inn til dyrene, da gikk det jo fort noen timer før vi hadde neste sjanse.
Det var flere som det var foringstid på.
Velkommen tilbake, men det kan hende det blir en stund til...
De sier at gaupa er kattedyr, kattedyr er sære dyr som gjør akkurat som de vil. De innbyr ikke til kontakt om de ikke vil og gir blaffen i deg om du er i nærheten. Når vi var inne hos gaupene etter at vi hadde gått fra ulvene så møtte vi en helt annen holdning både hos dyrene og hos henne som var guide der. Veldig rolig holdning og ingen niforing for å få oppmerksomheten deres. Vi var rett og slett på besøk hos dem.
Som guiden sa, de har ikke noe behov for å bli klappet, det er mitt behov.
Så sa hun vennlig i fra med kroppsspråket sitt at nå kunne jeg reise meg opp igjen og gå til "min egen flokk av tobeinte"
* *
Smekre spenstige dyr, et lite jump så er de "i toppen av et tre"
Her er ingen skepsis, kun stor selvtillit og en holdning som tilsier at hun er fult komfortabel med at vi er inne hos henne og at hun bestemmer.
Kunne vært godt med en liten dubb.
Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Den er en rask og effektiv jeger og spiser hovedsakelig hjortevilt.
* *
Hannene veier i snitt cirka 23 kilo, og hunnene i snitt cirka 17 kilo. Det er svært sjelden at individer veier over 25 kilo. Gaupa kan bli opptil 1,2 meter lang og den har en kort hale med svart tupp. Hodet er rundt, med lange øretufser og kinnskjegg, og beina er lange med store pelskledde poter, som er godt tilpasset snø om vinteren. Pelsen er dekket med mer eller mindre tydelige svarte flekker. Om vinteren er den tykk og gråhvit, mens den om sommeren er tynn, glatt og rødbrun med hvit buk.
Gaupa spiser hovedsakelig hjortedyr der disse er tilgjengelig, og de viktigste byttedyrene er rådyr og tamrein. Sau kan også være et viktig byttedyr for gaupa i sommerhalvåret. Den spiser også mindre dyr, som hare, fugl og rev.
Kattedyret smyger seg inn på byttet og angriper med noen få, raske sprang. Gaupa er en svært rask og effektiv jeger, men til gjengjeld ikke særlig utholdende. To av tre vellykkede jaktforsøk blir avsluttet etter mellom bare 20 og 30 meter, og det er sjelden at en vellykket jakt går over 100 meter.
Gaupa foretrekker å spise kjøttet ferskt og hamstrer derfor ikke etter jakten. Hvis den ikke blir forstyrret, kan den ofte bli ved et kadaver til det meste av kjøttet er spist opp.
Voksne gauper tilbringer tiden mest for seg selv i løpet av et år, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er parringstid. De forsvarer sitt revir mot andre av samme kjønn, men det kan være stor overlapping mellom områdene til hann- og hunndyr.
Størrelsen på leveområdene avhenger av hvor tett det er med byttedyr. I områder hvor det er lite byttedyr, lever voksne hanner på i gjennomsnitt 900 kvadratkilometer, mens hunnene lever på 600 kvadratkilometer. I områder med høyere tetthet av byttedyr er leveområdene i snitt 600 kvadratkilometer for hannene og 300 kvadratkilometer for hunnene.
Omtrent 60 prosent av hunnene blir kjønnsmodne allerede i løpet av det andre leveåret. Parringstiden er i mars og hunnene går drektige i 70 dager. De fleste ungekull blir født i slutten av mai og begynnelsen av juni. Størrelsen på kullene varierer fra en til fire unger, men det vanligste er to til tre unger.
Ungene veier fra 300 til 350 gram når de blir født. De er velutviklede, men har lukkede øyne, som åpner seg først etter tre uker. Ungene vokser fort. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle.
I starten jakter mora i opptil 24 timer mens ungene fortsatt ligger i hiet. Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora rundt i området. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer bort fra området hvor de ble født.
Gaupebestanden ble i 2018 beregnet til cirka 340 dyr i Norge, ut fra 57,5 registrerte familiegrupper. Dette var status før kvotejakta i 2018.
Gaupe finner vi i dag i store deler av landet, med tettest bestander i Midt-Norge og på Østlandet. Den lever hovedsakelig i skogsområder, og forflytter seg i revir på noen hundre til flere tusen kvadratkilometer, På dagtid ligger den vanligvis på dagleier i bratt og utilgjengelig terreng. Under jakten om natten beveger den seg i alle typer terreng, og kan bevege seg nært opp til bebyggelse.
De er rimelig komfortable når de starter reinholdet i nærheten av tre fremmede folk.
Fra 1940-årene og fram mot 1960 kom gaupa tilbake til andre deler av Norge og nordgrensen for utbredelsen ble flyttet til Troms. I 1980 ble ordningen med skuddpremie avskaffet, og i 1981 ble det innført fredning under yngletiden. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge. I 1994 ble det innført kvoteregulert jakt i hele landet, med unntak av Finnmark og deler av Sør- og Vestlandet, hvor det var jakt uten kvotebegrensning innenfor jakttiden. På midten av 1990-tallet økte gaupebestanden kraftig.
Fotavtrykkene viser fire tær, likner forstørrede kattepoter og skilles fra hundedyr ved at gaupa har mer asymmetri på de to fremste tærne. Den har vanligvis ikke kloavtrykk.
I løs snø synes ofte hasemerker etter bakfot, og det er det er mye luft mellom tåputene. Sporrekke: Gaupa beveger seg mest i skrittgang, men trav er også vanlig. Sporene går målbevisst i terrenget. Kloavtrykk vises helst når gaupa går i bratte motbakker og andre steder hvor den har behov for å få godt feste i underlaget. I løs snø der gaupa spriker med tærne for å bære vises også avtrykk etter klør.
Det kan være utfordrende å skille gaupespor og ulvespor i snø når poteavtrykkene er utydelige. Gaupa kan bevege seg like rettlinjet og målbevisst i terrenget som ulv, men ofte vil gaupesporene ha avtrykk av bakfotens hase. Gaupa er heller ikke så tung som ulven og bærer derfor lettere i løs snø.
Kloavtrykkene til gaupa viser lange, sylkvasse og krumme klør på 4 centimeter. Den beveger seg oftest i gang og har kortere skrittlengde enn ulv.
