Lillomarka rundt etter stolper

 

Skiltet med Lillomarka har jeg kjørt forbi mange ganger når jeg har vært nedover Nittedalen. Når det ble lansert stolpejakt der i år, Ja da spurte jeg Marius om han ville skulle noe denne helga. Han ville være med på tur siden Merethe jobbet. Lita jobbet derimot ikke, så hun ble med på tur hun også.

Turen startet fra Skytta og når Marius er med på tur, ja da legges ruta systematisk opp etter kjente og mindre kjente stier for å få til en rundtur som inkluderer alle kartes stolper. God temperatur og overskyet så det var helt greit for hundene å være med på tur.

Jeg raste oppover lista i stolpejakten etter runden vår i dag.

Jeg har ingen planer om å nå toppen, den på toppen nærmer seg 7000 stolper allerede. Men jeg har tenkt å holde på en stund i år, så kan jeg la være til neste år. 

Stiene gikk mellom et utall av tjern som mange sto og fisket ved. Det ble mange stemningsbilder iløpet av dagen. Utover ettermiddagen holdt ikke oppholdsværet seg, men Marius var ganske standhaftig på at vi måtte fullføre runden når vi først hadde startet.

Nydelige gule blomster som vokste i vannkanten. Helt ute i vannet. Jeg synes de ligner på iris, men trodde ikke de vokste i vann.

Vi fortsatte stien langs vannkanten for å gå i retning Lilloseter, der har de nemlig servering.

Bella og Patran oppdaget en enslig andunge, men den pilte raskt i retning av mamma'n og de andre ungene. Når den hadde svømt vekk kunne Bella få avkjøle seg og drikke litt.

Lillomarka er kanskje det mest tilgjengelige turområde i Oslo og strekker seg fra Groruddalen i sør og Maridalen i vest til Nittedal i Nord. På 1700-tallet ble det drevet Kobbergruver rundt Alnsjøen Lillmarka, som det fortsett er rester av, men navnet Lillomarka ble ikke brukt før i 1931. I denne delen av Oslomarka finner du mange flotte stier, skiløyper, utsiktspunkter, innsjøer og vakker skog.

Der var mutter'n

Det ble mye bading på turen, jeg kjente ikke på vannet. Med overskyet vær hadde vi ikke behov for noe avkjøling. Utover dagen ble det naturlig avkjøling via regnet som dusket ned.

Det var veldig varierende terreng i Lillomarka. Noen steder var det forholdsvis bratt.

Før stien snodde seg mellom grantrærne på flat skogbunn dekket av blåbærlyng.

Turens første delmål var nådd. Lilloseter med kafe, dog litt stive priser, men godt smakte det.

Vi satte oss på en krakk ute for å spise rømmevaffel med jordbærsyltetøy.

Den gamle handelsveien fra Oslo til Hadeland passerte Lilloseter. Gamle Hadelandsveien var fotsti og ridevei mellom Oslo og det østlige Hadeland, kanskje fra før tiden for fast bosetting i Hakadal fant sted. Den er også merket som en historisk ferdselsvei av DNT. Dragonveien er en annen vei som gikk fra gamle Bjørvika (Akershus Festning) og over til Hakadal Verk. ‘Bygata’ er den tredje veien til Hadeland som særlig ble brukt vinterstid for frakt av varer til Oslo for salg. Den gikk fra Oslo til Olimb på Jevnaker/Hadeland. Den kan ha vært brukt som handelsvei mellom Oslo og Hadeland til langt ut på 1800-tallet. Om du er ute etter litt mer fakta, så kan du klikke HER. 

Vi valgte stien over et gammelt nedlagt gårdsbruk for å snirkle oss tilbake til bilen.

Deler av stien var blåmerket med mange klopper, så det pleier tydeligvis å være forholdsvis bløtt der.

Multeblomstene var avblomstret, men det var ikke stort med kart å se.

Oppe i skråningen var det en gapahuk, med skikkelig fin leirplass. 

Nytt vann og nytt bad

Marius trener seg til telttur på fjellet. Jeg har også planer om å være med, men går minst mulig med sekk om jeg ikke må. Da får det heller bli litt tungt opp på fjellet til jeg får slått opp teltet mitt. Krysser fingrene for fint vær første helga i juli. Eller så får det bli seinere i år,

Det var ikke alle tjerna som var like store, men idyllen var der.

Så kom regnet og det holdt seg resten av runden.

Nesten så en venter at Nøkken skal titte opp mellom vannliljene

Spørs om jeg skal ta meg en tur ned i elva og se om de blomstrer der nå. 

Etter endel høydemeter opp på Røverkollen var det helt greit med litt utsikt, før vi skulle nedover lia og i enden av vannet for neste stolpe. Stien ble borte som den ofte gjør når vi er på tur. Så da ble det bushing fram til stien som var avmerket på kartet.

Når vi nærmet oss vannet igjen, så gikk vi rett på en andefamilie inne i skauen.

Imponerende hvor godt de små holdt følge med mora når hun vagget mellom blåbærlyng og vindfall.

Turens siste vann og kun en stolpe igjen for å få fullført kartet med 44 stolper.

Marius mente både jeg og Patran burde by på litt intimitet, så fikk vi se hvem av oss som fikk en prins. Jeg trodde det gjaldt kun frosker og ikke padder... 

Dagen ble avsluttet med kalvesteik med fløtegratinerte poteter. 

Røverkollen 404 moh

Når det var litt i overkant mye snø der vi hadde tenkt oss på tur, så ble det en alternativ tur med stolpejakt på lørdag. Marius stiller opp på tur, men denne runden var ikke ny for han. På Røverkollen hadde han vært på mange ganger tidligere. Det er en mengde sykkelstier i det området. 

Jeg plukket opp Marius så kjørte vi ned til Romsås for å parkere. Kunne gått fra Gjelleråsen også, men da hadde vi fått litt snau tid på runden, og med at jeg skulle ha Sofie noen timer på ettermiddagen. Helt greit å ha fult program når man har fri til tider, men ikke hver helg. Jeg kunne vært hjemme og hatt en lat dag på verandaen isteden.

Røverkollen er et gammelt vardefjell med fem fredede bronsealderrøyser. Den gamle Bergensveien gikk langs foten av kollen som kan ha vært et lagelig tilholdssted for postrøvere. Røverkollen telesenter består av et 84 m høyt betongtårn med 29 m høy gittermast for mobiltelefon-sentraler, reist 1978. Fungerte som reserve og supplement til Tryvannstårnet.

Med temperatur på 20 varmegrader i skyggen, så steika det bra oppover i lia mot tårnet. Jeg gikk i t-skjorte og turbukse. Fjellstøvler, for Marius påsto at det ikke var joggeskoføre på toppen. Jeg skal være enig i det, men det blei rimelig varmt utover dagen.

Vi møtte endel folk i løpet av dagen, men i og med at det var såpass sentralt strøk så hadde jeg trodd at vi hadde møtt veldig mange flere enn vi gjorde.

I og med at det var litt uvisst om vi måtte vabbe et stykke i snø på toppen, så var det bare Bella som ble med på turen. Hailey virket litt sliten etter de to turene hun fikk på fredag. Da var det godt for henne å hvile litt på lørdagen.

Deler av området mellom Røverkollen og bebyggelsen er vernet, Røverkollen naturreservat, barskogsreservat opprettet 9. juli 1993. Reservatet mellom toppen av Røverkollen og bebyggelsen på Romsås utgjorde ved opprettelsen i alt 126 daa. I 2019 ble naturreservatet betydelig utvidet og utgjør deretter 1434 daa. Det strekker sg nå til bygrensen mot Nittedal i nord, i vest hele vestskråningen av Røverkollen nesten ned til Steinbruvann, og i sør hele Ravnkollen. Formålet med fredningen er å bevare et særpreget kalkfuruskogområde med sesongfuktig utforming.

Berggrunnen består av nordmarkitt, men kalkrike bergarter finnes flekkvis, særlig mot nord. Jordsmonnet er grunnlendt med eksponerte svaberg. Vegetasjonstypen er i hovedsak kalkfuruskog. Inn i kalkfuruskogen strekker det seg arealer med fattig, lyngrik furuskog, lågurtgranskog, blåbærgranskog og høgstaudegranskog.

I fuktige perioder overrisles området av næringsrikt sigevann fra kalkrike bergarter oppe i lia. Det svært rike feltsjiktet viser en spesiell blanding av arter med forskjellig krav til fuktighet. I nedre deler er tørkepreget sterkt og vegetasjonen er knyttet til sprekker, forsenkninger og kanter av steinblokker. Fuktighetsforholdene gir en karakteristisk sesongfuktig, urterik kalkfuruskog, hvor det blant annet vokser flere arter orkideer. Naturreservatet er mye benyttet som nærfriområde for beboerne på Romsås, og det går flere stier i området.

Fra toppen av utsiktstårnet så vi både Holmenkollen og Tryvannstårnet.

Det ble noen høydemeter for å få fullført hele runden med både stolper og Røveråsen. Ja ikke bare høydemeter, det ble jammen noen meter på bakken også.

Det var helt og holdent Marius sin ære at alle stolpene på dette kartet ble plukket. Jeg datt litt av lasset når vi skulle orientere oss mellom alle blokkene og gangstiene for å finne de siste stolpene. Godt vi startet med den delen om ikke hadde stolper, for å si det sånn.

Bella ventet nede. Det hadde ikke vært noe problem å tatt henne med opp vindeltrappa, hun er stabil i alle situasjoner.

Det var stier på kryss og tvers og ikke alle var merket av på stolpekartet i appen, så jammen var jeg heldig som hadde med Marius. Hadde nok blitt mye fram og tilbake på meg, enn de snarveien som Marius tok.

De nevnte gravhaugene syntes godt i terrenget.

Her var det et godt stykke det var helt greit at valget ikke var joggesko i dag.

Resten av runden var forholdsvis bar.

Når det ble bart igjen tok det ikke lang tid før de første blåveisene dukket opp.

Stien svingte ut i åpent terreng og fulgte lyslinja et godt stykke.

Bare å nyte sånne dager.

Denne runden hadde flust med både bålplasser og utsiktspunkt.

Det var ikke helt bart nedover heller, men det gikk greit å komme fram.

At det var lørdag hadde ikke noe å si, her var det aktivitet avlikevel.

Når man ser rundt seg her så skulle man ikke tro at man praktisk talt er i hovedstaden. Oslo er et steinkast unna liksom.

Marius og Bella passet stort sett på å holde baktropp.

Det var rikelig med vann i løpet av turen, så Bella fikk det hun trengte til tross for at det var varmt i været.

Etterhvert kunne stolpesankingen starte.

Bella tar ikke trapper så nøye når det er framkommelig utenfor.

Kanskje ikke så rart, for jeg og Marius er ikke så nøye på om det er sti der eller ei heller. Bare retningen stemmer.

Her ser det fint ut når røsslyngen blomstrer kan jeg tenke meg.

Til tider ganske ravinepreget 

Over bekker og våte områder var det delvis lagt klopper

Vi gikk opp steinrøysa der Marius hadde et lite uhell med sykkelen nedover for et års tid siden.

Marius har startet opptreningen til årets telt turer. Sikkert ikke så dumt å bære litt sekk med tyngde i før en skal på tur. For min del holdt det med rumpetaske når det er så mange varmegrader. Jeg synes det er fryktelig varmt å gå med sekk, så det gjør jeg helst ikke. 

De siste stolpene befant seg i veldig urbane strøk

Bella fikk et bad og var klar for siste innsats før vi skulle hjem.

Så etter lørdagens runde ligger statistikken sånn ann...